Av Chris Hedges

Israel ble grunnlagt på løgner. Løgnen om at palestinsk land stort sett var ubesatt. Løgnen om at 750.000 palestinere flyktet fra sine hjem og landsbyer under en etnisk rensing av sionistiske militser i 1948, fordi de ble bedt om å gjøre det av arabiske ledere. Løgnen om at det var arabiske hærer som startet krigen i 1948, som gjorde at Israel tilranet seg 78 prosent av det historiske Palestina. Løgnen om at Israel sto overfor utslettelse i 1967, og tvang dem til å invadere og okkupere de resterende 22 prosentene av Palestina, og land som tilhører Egypt og Syria.

Israel er opprettholdt av løgner. Løgnen om at Israel ønsker en rettferdig og rettferdig fred og vil støtte en palestinsk stat. Løgnen om at Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten. Løgnen om at Israel er en «utpost for vestlig sivilisasjon i et hav av barbari». Løgnen om at Israel respekterer rettsstaten og menneskerettighetene. Israels grusomheter mot palestinerne blir alltid møtt med løgner. Jeg hørte dem, jeg tok dem opp, og jeg publiserte dem i The New York Times da jeg var avisens byråsjef i Midtøsten.

Jeg dekket krig i to tiår, inkludert syv år i Midtøsten. Jeg lærte ganske mye om kraften og dødeligheten til eksplosiver, på den tiden.

Det israelske militæret slapp «banket på taket» med raketter uten stridshoder på sykehuset i dagene før en rakett traff parkeringsplassen ved et sykehus den 17. oktober, den velkjente advarselen gitt av Israel om å evakuere bygninger, ifølge al-Ahli sykehustjenestemenn. Sykehustjenestemenn sa også at de hadde mottatt telefoner fra Israel som sa «vi advarte dere om å evakuere to ganger». Israel har krevd at alle sykehus i det nordlige Gaza skal evakueres.

Etter at raketten slo ned på parkeringsplassen ved sykehuset skrev Hananya Naftali, en assistent til Israels statsminister Benjamin Netanyahu, på X: «Det israelske flyvåpenet slo til mot en Hamas-terroristbase inne på et sykehus i Gaza». Innlegget ble raskt slettet.

Siden inngrepet i Israel 7. oktober av palestinske motstandskjempere, som etter sigende etterlot rundt 1.300 israelere døde, mange av dem sivile, kidnappet 200 gisler og førte dem til Gaza, har Israel utført 51 angrep på helseinstitusjoner i Gaza, drept 15 helsearbeidere og skadet 27, ifølge WHO. Av 35 sykehus i Gaza er det fire som ikke er i drift på grunn av alvorlige skader. Bare åtte av de 22 UNRWA primærhelsesentrene er «delvis i drift», sier WHO.

De israelske løgnenes frekkhet overveldet de av oss som rapporterte fra Gaza. Det spilte ingen rolle om vi hadde sett det israelske angrepet, inkludert skyting av ubevæpnede palestinere. Det spilte ingen rolle hvor mange vitner vi intervjuet. Det spilte ingen rolle hvilke fotografiske og rettsmedisinske bevis vi innhentet. Israel løy, små som store løgner. Disse løgnene kom øyeblikkelig fra det israelske militæret, israelske politikere og israelske medier. De ble forsterket av Israels velsmurte propagandamaskin, og gjentatt på internasjonale nyhetskanaler.

Israel engasjerer seg i den typen hakeslippløgner som kjennetegner despotiske regimer. De snur sannheten på hodet. De maler et bilde som er diametralt i motsetning til virkeligheten. De av oss som har dekket de okkuperte områdene har hørt Israels «Alice-in-Wonderland»-fortellinger, som journalister pliktoppfyllende legger inn i rapportene – som kreves i henhold til amerikanske regler for journalistikk – selv om de vet at de er usanne.

Israel har oppfunnet et Orwellsk leksikon. Barn drept av israelere blir «barn drept i kryssild». Bombingen av boligområder, med dusinvis av døde og sårede, blir «et kirurgisk angrep på en bombefabrikk». Ødeleggelsen av palestinske hjem blir «riving av terroristers hjem».

Den store løgnen – Große Lüge – gir næring til de to reaksjonene Israel søker å fremkalle – rasisme blant sine støttespillere og skrekk blant sine ofre. The Big Lies fostrer myten om et sammenstøt av sivilisasjoner, en krig mellom demokrati, anstendighet og ære på den ene siden og islamsk terrorisme, barbari og middelalderdom på den andre.

George Orwell kalte i sin roman «Nineteen Eighty-Four» den store løgnen for «dobbeltenkning». Doublethink bruker «logikk mot logikk» og «avviser moral mens de gjør krav på den». Den store løgnen er designet for å skape kognitiv dissonans. Den tillater ingen gråsoner. Verden er svart og hvit, god og ond, rettferdig og urettferdig. Den store løgnen lar troende finne trøst – en trøst de desperat søker – i sin egen moralske overlegenhet selv når de opphever all moral. Israelske tilhengere tørster etter disse løgnene. De vil ikke vite sannheten. Sannheten ville tvinge dem til å undersøke Israels rasisme, selvbedrag og medvirkning til undertrykkelse, drap og folkemord.

Det viktigste er at den store løgnen sender et illevarslende budskap til palestinerne. The Big Lie slår fast at Israel vil føre en kampanje med masseterror og folkemord og aldri ta ansvar for sine forbrytelser. Den store løgnen utsletter sannheten, og verdigheten til menneskelig tanke og handling. Den utsletter fakta, historien, forståelsen og håpet. Det reduserer all kommunikasjon til voldsspråket. Når undertrykkere utelukkende snakker til de undertrykte med vold, svarer de undertrykte med vold.

Tegneren Joe Sacco og jeg så israelske soldater håne og skyte små gutter i Khan Younis flyktningleir i Gaza. Vi intervjuet guttene og foreldrene deres etterpå på sykehuset. I noen få tilfeller deltok vi i begravelsene deres. Vi hadde navnene deres, datoer og steder for skytingen. Israels svar var å si at vi ikke var i Gaza, det hadde vi funnet på.

Den israelske statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren og den israelske forsvarsstyrken (IDF) talsperson ga umiddelbart skylden for drapet på Al Jazeera-journalisten Shireen Abu Akleh i 2022 på palestinske bevæpnede menn. Israel spredte opptak av en palestiner som de sa skjøt journalisten, som hadde på seg en jakke og hjelm merket «PRESSE». Benny Gantz, som på den tiden var forsvarsminister, uttalte at «ingen israelske skudd ble rettet mot journalisten», og at den israelske hæren hadde «sett opptak av palestinske terrorister som skyter».

Denne løgnen ble undersøkt av B’Tselem, Det israelske senteret for menneskerettigheter i de okkuperte områdene, identifiserte stedet der den palestinske pistolmannen er avbildet i videoen. Menneskerettighetsorganisasjonen fant ut at videoen ble tatt på et annet sted enn der Shireen ble drept.

Når Israel blir tatt for å lyve, slik det var med drapet på Shireen, lover de en etterforskning. Men disse undersøkelsene er svindel. Det blir sjelden utført upartiske undersøkelser av hundrevis av drap utført av soldater og jødiske bosettere på palestinere. Gjerningsmenn blir nesten aldri stilt for retten eller stilt til ansvar. Mønsteret med israelsk taktikk er forvirring og er forutsigbart. Det samme er samarbeidet mellom nesten all hovedstrømpresse og media sammen med republikanske og demokratiske politikere. Amerikanske politikere fordømte drapet på Shireen, gjentok pliktoppfyllende det gamle mantraet, og ba om en «grundig etterforskning» av hæren som utførte forbrytelsen.

Noen måneder senere innrømmet Israel at det var en «stor mulighet» for at en israelsk soldat drepte journalisten ved et uhell, men da var utbruddet av gateprotester og raseri over drapet på journalisten over og drapet hennes stort sett glemt. Innen de endelige bevisene kommer frem om bombingen av sykehuset, vil det også være et fjernt minne.

Det er dramatiske opptak av France 2 TV tatt i september 2000 ved Netzarim-krysset på Gazastripen – der jeg så en nitten år gammel gutt skutt og drept av en israelsk snikskytter – og en far som prøvde å skjerme sin traumatiserte 12- år gamle sønn, Muhammad al-Durrah, fra israelske skudd som til slutt drepte ham. Drapet på gutten resulterte i Israels typiske propagandakampanje. Israelske tjenestemenn brukte år på å lyve om drapet, først beskyldte de palestinerne for skytingen, senere antydet at scenen var forfalsket, og til slutt insisterte på at gutten fortsatt var i live.

Da en israelsk soldat i 2003 myrdet den 23 år gamle studenten og amerikanske aktivisten Rachel Corrie ved å knuse henne med en bulldoser mens hun forsøkte å forhindre ulovlig riving av en palestinsk lege’s hjem, sa den israelske hæren at det var en ulykke som Corrie selv var ansvarlig for.

Det israelske militæret har drept minst 20 journalister siden 2001 uten å bli stilt til ansvar, ifølge en rapport fra 2023 fra den New York-baserte Committee to Protect Journalists. «Umiddelbart etter at en journalist er drept av sikkerhetsstyrker, produserer israelske tjenestemenn ofte ut en fortelling til media», konkluderte CPJ. Dette inkluderer å skylde på «tilfeldig skyting» fra palestinere eller forsøk på å diskreditere de drepte som «terrorister».

Israel blokkerer arbeidet til menneskerettighetsorganisasjoner som undersøker grusomheter og krigsforbrytelser i Gaza og på Vestbredden. Den nekter å samarbeide med Den internasjonale straffedomstolen om mulige krigsforbrytelser i de okkuperte områdene. Den samarbeider ikke med FNs menneskerettighetsråd, og forbyr FNs spesialrapportør for menneskerettighets-situasjonen i de palestinske områdene okkupert siden 1967, å komme inn i landet.

Israel tilbakekalte arbeidstillatelsen for Omar Shakir, direktøren for Human Rights Watch for Israel og Palestina i 2018, og utviste ham. I mai 2018 publiserte det israelske departementet for strategiske anliggender og offentlig diplomati, en rapport som ber EU og europeiske stater stanse deres direkte og indirekte økonomiske støtte og finansiering til palestinske og internasjonale menneskerettighets-organisasjoner, som «har bånd til terrorister og oppfordrer til boikott av Israel».

Etter at raketten traff parkeringsplassen ved sykehuset nylig, ga Israel først ut en video som påsto å vise palestinske islamske jihad-raketter som traff sykehuset. Israelerne fjernet raskt videoen da journalister la merke til at tiden viste at bildene ble tatt 40 minutter etter angrepet på sykehuset.

Israelske propagandister – vel vitende om at palestinske raketter har liten eksplosiv kraft – hevdet da at Hamas lagret ammunisjon under sykehuset. Dette forårsaket den massive eksplosjonen, sa de. Men hvis dette var sant, ville det bety at det ville være en sekundær eksplosjon, det var ingen. Og nå har Israel gitt ut det de sier er et opptak av to Hamas-militære som diskuterer missilangrepet på sykehuset. De militante spør hverandre, i en samtale som er for latterlig til å tro, at Hamas eller PIJ gjennomførte angrepet. Ærlig talt, hvordan var Israel fullstendig uvitenede om et angrep fra tusenvis av væpnede palestinske militære fra Gaza i Israel den 7. oktober, men i stand til å fange opp denne samtalen til to antatte militære?

«Israel har en enhet av undercover-agenter som er opplært til å spille palestinere, og i hemmelighet operere blant palestinere». skriver journalisten Jonathan Cook. «Israel produserte en svært populær TV-serie om slike i Gaza kalt Fauda. Du må være mer enn godtroende for å tro at Israel ikke kunne rigge en forestilling som dette for å lure oss, akkurat som de regelmessig lurer palestinere i Gaza».

Israel har også lenge gjort sykehus, ambulanser og leger til mål, som Midtøsten-forsker Norman Finkelstein påpeker. Den bombet et palestinsk barnesykehus under krigen i Libanon i 1982 og drepte 60 mennesker. De utførte også missilangrep på tydelig merkede libanesiske ambulanser under krigen i 2006 mellom Israel og Libanon.

De skadet eller ødela 29 ambulanser og nesten halvparten av Gazas helseinstitusjoner, inkludert 15 sykehus, under angrepet på Gaza i 2008-2009 kjent som Operation Cast Lead. De forbød at sårede palestinere ble plukket opp av ambulanser under denne operasjonen, og lot dem ofte dø. Under Operation Protective Edge, det 51 dager lange angrepet på Gaza i 2014, ødela eller skadet Israel 17 sykehus og 56 primærhelsesentre og skadet eller ødela 45 ambulanser.

Amnesty International, som undersøkte de israelske angrepene på tre av disse sykehusene i 2014, avfeide «bevisene» for angrepene som Israel fremla som falske. «Bildet som ble tvitret av det israelske militæret samsvarer ikke med satellittbilder av al-Wafa-sykehuset, og ser ut til å vise et annet sted», het det i rapporten.

Avslør israelske løgner og du blir angrepet av Israel og deres støttespillere som antisemitt og apologet for terrorister. Du blir forvist fra hovedstrømpresse og media, og du nektes tilgang til fora for å snakke om problemet, og som det har skjedd meg, du blir ikke invitert til universitets-arrangementer.

Det er et gammelt spill som jeg har spilt som reporter mange, mange ganger. Jeg bærer arrene etter løgnene spydd ut av Israel og deres lobby. I mellomtiden fortsetter Israel slaktingen, støttet og hyllet av vestlige politiske ledere, inkludert Joe Biden, som akkompagnerer strømmen av løgner fra Israel som et Wagner-refreng.

Fra Global Research, publisert 23. oktober 2023.
Oversatt av Northern Light fra engelsk. Linker, videoer og X-meldinger i originalartikkelen.
Hedges er Pulitzerpris vinnende journalist, har vært utenrikskorrespondent for New York Times i 15 år som byråsjef for Midt-Østen, og er vert i sitt tv-show Chris Hedges Report blant annet.
Originalartikkel: Israel’s Culture of Deceit. Chris Hedges.