POSTED IN Syria

Bankblokkeringene hindrer all hjelp til Syria.

Det er de vestlige sanksjonene som forsterker jordskjelvkatastrofen i Syria.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Hvorfor vestlige sanksjoner gjør bistand etter jordskjelvet i Syria nesten umulig

Denne artikkelen av Thomas Röper ble publisert 12. februar på «Anti-Spiegel» https://www.anti-spiegel.ru/2023/warum-die-westlichen-sanktionen-hilfe-nach-dem-erdbeben-in-syrien- fast- unmoeglich-machen/ Den slutter seg til andre artikler om de dødelige, ulovlige sanksjonene mot Syria fra USA og EU, der Sverige presset på. Forferdelig grusomhet. Vasaliseringsplikten overfor USA fremfor alt!

Artikkelen er hetet fra Global Politics

Thomas Röper

Etter jordskjelvet, som særlig rammet Tyrkia, men også Syria, er bistanden til Tyrkia i full gang, mens vestlige sanksjoner gjør bistand til Syria nærmest umulig.

Jeg har allerede rapportert at ikke et eneste vestlig land gir bistand til Syria etter jordskjelvet. Jeg ønsker ikke å gjenta detaljene, du kan lese dem her. Nå vil jeg forklare hvordan vestlige sanksjoner nesten fullstendig forhindrer hjelp til jordskjelvofrene i Syria.

Virkningen av vestlige sanksjoner

I Vesten sies det å være løgn at vestlige sanksjoner hindrer hjelp til jordskjelvofrene i Syria fordi vestlige sanksjoner ikke forbyr humanitær hjelp i det hele tatt. Det er sant, men de gjør humanitær hjelp umulig uten å eksplisitt forby det. Du kan også finne ut mellom linjene i en Spiegel-artikkel med tittelen «Syria etter jordskjelvet – hvorfor kommer ikke hjelpen?» hvis du leser artikkelen nøye. Speilet skrev:

«Presidenten for Den syriske Røde Halvmåne, som er nær regimet, ba om opphevelse av internasjonale sanksjoner for å lette humanitær hjelp i regjeringskontrollerte områder. Hun er imidlertid unntatt fra sanksjonene uansett.

Ikke desto mindre kan handelsrestriksjoner indirekte hemme bistand. Banker utfører for eksempel knapt transaksjoner til og fra Syria i frykt for å ubevisst komme i kontakt med en sanksjonert part. Dette hindrer igjen forsyningskjeder og samarbeid mellom hjelpeorganisasjoner og lokale bedrifter.»

Problemet er at man i praksis ikke kan levere humanitær hjelp hvis man ikke kan betale regningene fordi banker, som frykter vestlige sanksjoner, blokkerer overføringer. Bankene er for redde for å gjøre feil og står overfor store bøter. Derfor nekter de rett og slett overføringer til Syria over hele linjen. Men hvordan vil du for eksempel leie et lager i Syria eller betale lønn til logistikerne som losser en forsendelse fra et fly og tar den med til de berørte områdene, hvis du ikke kan overføre penger til Syria?

Vesten liker å hevde at deres sanksjoner ikke forbyr humanitær hjelp til Syria, levering av medisin til Venezuela, kornsendinger fra Russland til den tredje verden, etc. Det er stort sett sant, men disse humanitære hjelpetiltakene er faktisk umuliggjort av vestlige sanksjoner fordi de avbryter betalingstransaksjoner, og dermed gjør humanitær innsats vanskeligere eller forhindrer dem helt.

Bevisst forvirring av leserne

Den nevnte Spiegel-artikkelen https://www.spiegel.de/ausland/syrien-erdbeben-trifft-die-ohnehin-traumatisierte-bevoelkerung-a-c8bc7833-38a1-40af-89e0-bd14bdd847cc er ikke informativ, bare forvirrende for gjennomsnittet leser. Den gjennomsnittlige leser vet lite (eller ingenting) om selve inndelingen av Syria i tre deler. I Idlib-regionen nordvest i Syria har et slags kalifat av Al Qaida, IS og andre islamistiske islamister dukket opp med tyrkisk støtte okkupert og avhengig av den kurdiske YPG, en avlegger av den kurdiske terrororganisasjonen PKK.

Områdene kontrollert av islamistene og naboområdene kontrollert av den syriske regjeringen ble spesielt hardt rammet av jordskjelvet.

Når vestlige medier snakker om vestlig bistand til Syria, som i Spiegel-artikkelen sitert ovenfor, handler det om områdene i Idlib-regionen kontrollert av islamister, men ikke om hjelp til folket i Syria. Media har villedet vestlige i denne saken i årevis, som dette eksempelet fra 2020 viser.

Vestens oppgivelse og avslag på å hjelpe folk som lever (frivillig eller ikke) under kontroll av den syriske regjeringen er ikke nevnt i alle vestlige medieoppslag om saken.

Som hjelper folket i Syria

Folket i Syria får hjelp fra Russland, fra arabiske land, fra India, Iran og så videre. Så det burde ikke komme som noen overraskelse når folk i Syria vifter med russiske flagg og brenner EU-flagg. De vet hvem som hjelper dem og som ikke bare nekter dem hjelp, men som også bruker sanksjoner for å hindre eller helt forhindre hjelpen som andre ønsker å gi. Syrias ambassadør i Moskva sa fredag:

«Vestlig politikk overfor Syria, selv under dette forferdelige jordskjelvet, er et direkte bevis på vestlig hykleri overfor menneskeheten. Fem dager har gått siden jordskjelvet, men EU og vestlige land har ikke gitt noe bistand til landet vårt. (…) Fordi Syria har vært under sanksjoner i elleve år, har vi nå ikke noe utstyr for å redde folk fra ruinene. Det er utrolig at bare i går leverte FN den første konvoien med humanitær hjelp til Syria. Dessverre har Vesten politisert alt, også humanitær bistand. Kan du forestille deg at ambulanser ikke engang har drivstoff til å transportere de skadde mens USA stjeler vår gass og olje for å selge til tredjeland?»

USA stjeler syrisk olje hele tiden

Det russiske nyhetsbyrået TASS har publisert et sammendrag av situasjonen i Syria, som tar for seg de spesifikke problemene, som jeg har oversatt.

Start på oversettelse:

Under rusk og sanksjoner: Hvordan Syria lider enda et ødeleggende slag

Syria er i en sosioøkonomisk krise på grunn av kjølvannet av jordskjelvet. Landet har mye mindre kapasitet enn Tyrkia, som også er rammet av jordskjelvet.

Hendelser i Syrias nyere historie har vært et resultat av slag mot landets sosiale og økonomiske liv: krigen mot terrorister fra Den islamske staten, vestlige sanksjoner og covid-19-pandemien. Forrige uke ble landet rystet av et kraftig jordskjelv som rammet Tyrkia 6. februar og rammet den nordlige delen av Syria – provinsene Aleppo, Latakia, Hama, Homs, Tartus og Idlib.

Syrias og Tyrkias forskjellige muligheter

Ødeleggelsesskalaen i Tyrkia er større enn i Syria og antallet drepte og skadde er høyere, men virkningen av katastrofen på Syria kan være mye mer smertefull. I Tyrkia er skadene av jordskjelvet allerede vurdert i mye større skala og ressursene som trengs for gjenoppbygging kan grovt anslås, mens Syria ikke engang har ressurser til å gjøre en slik vurdering.

I motsetning til det økonomisk utviklede Tyrkia, er Syria et land med krigsskadet infrastruktur som ikke er fullstendig gjenoppbygd og en hardt skadet industri. I tillegg opplevde Syria en energikrise i 2019 og amerikanske sanksjoner (2017-2021) innført av president Donald Trump hadde en betydelig innvirkning på økonomien.

Syriske redningsarbeidere bruker brekkjern og spader og rydder vekk ruinene med bare hender fordi det sanksjonsrammede landet mangler nødvendig utstyr. – Landet trenger tekniske hjelpemidler, hydrauliske systemer for å fjerne rusk og systemer som vurderer stabiliteten til bygninger. Alt dette mangler her, sa Nikolai Sukhov, seniorforsker ved Institutt for orientalske studier ved det russiske vitenskapsakademiet, som leder det russiske huset i Damaskus, til TASS-korrespondenten. I motsetning til i Tyrkia er det ingen sentral omsorg for hjemløse i Syria. Folket innkvarteres i moske- og skolebygg samt i idrettshaller.

Et alvorlig problem er mangelen på drivstoff i landet, som er nødvendig for drift av generatorer i redningsaksjoner. Det er vanskelig å få til og med 200 liter bensin her. «Landet lever uten drivstoff og elektrisitet. I Aleppo, før katastrofen, var det strøm to ganger om dagen, men folk i de velstående nabolagene organiserte sine egne generatorer, sa Suchow.

De fleste av landets mineralressurser ligger i nordøst og kontrolleres av den USA-ledede koalisjonen og kurderne. Oljen som produseres brukes enten til lokalt forbruk eller eksporteres med lastebil til myndighetskontrollerte områder i bytte for raffinerte petroleumsprodukter.

Bortsett fra at produksjonssyklusen er uøkonomisk, er mange oljebrønner ikke operative.

Som eksperten påpekte, er den nåværende katastrofen overskygget av en dyp økonomisk og energikatastrofe. Han mente at under disse forholdene og gitt at nattetemperaturene i de berørte byene Aleppo og Latakia er under null, må Syria forsynes med drivstoff.

Kondolerer og støtte

Den internasjonale støtten og sympatien som har fulgt denne ukens tragedie i Midtøsten har blitt delt jevnt mellom de to landene, ifølge offisielle uttalelser. Men når det gjelder konkret bistand, er det bare Russland, Kina og noen arabiske land som har sendt redningsteam til områder kontrollert av Bashar al-Assads regjering. Vestlige land har ikke hastverk med å sende sine eksperter til disse katastrofeområdene, og de har ikke hastverk med å yte bistand, siden de først må bestemme seg for leveringsmekanismene. Vestlige land prøver å etablere humanitære korridorer til områder som ikke er under Damaskus kontroll. Som et resultat er støtten til de berørte syrerne fortsatt begrenset. De arabiske landene har vist mer solidaritet, men under Vestens kritiske blikk.

Vesten sender bare hjelp til Al-Qaida kontrollerte områder i Syria

Assad har mottatt telefoner fra mange ledere i Midtøsten som ikke har snakket med ham siden konflikten i Syria og i årene som fulgte. En av disse telefonsamtalene var mellom Assad og Egypts president Abdel Fattah al-Sisi, den første siden han ble valgt til egyptisk leder i 2014. Al-Sisi uttrykte sin medfølelse og lovet å støtte landet på alle måter han kunne. Den egyptiske lederen sendte samme dag en lignende melding til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Senere rapporterte TV-kanalen Al-Hadath, med henvisning til kilder, at et egyptisk redningsteam hadde ankommet katastrofeområdet i Syria, men bare i områdene som ikke var under Damaskus kontroll.

Fryse sanksjoner

Syrias utenriks- og helsedepartementer sa at vestlige økonomiske sanksjoner mot landet hindrer reparasjoner av skadene og ba om at de oppheves.

Amerikanske tjenestemenn avfeide først denne avhandlingen, og understreket at sanksjonene på ingen måte ville hindre humanitær hjelp. Men litt senere ble det besluttet å midlertidig fryse visse restriksjoner. Torsdag utstedte det amerikanske finansdepartementet en godkjenning som sa at amerikanske sanksjoner ikke skulle gjelde for jordskjelvrelaterte transaksjoner før 8. august 2023. Det syriske utenriksdepartementet kalte den amerikanske avgjørelsen en formalitet og ba om at sanksjonene skulle oppheves fullstendig.

Som Igor Matveev, seniorforsker ved Senter for arabiske og islamske studier ved Institutt for orientalske studier ved det russiske vitenskapsakademiet, forklarte i et intervju med TASS-korrespondenten, «Det er to ting som ikke påvirkes av disse unntakene fra sanksjonene er: Handel med petroleumsprodukter som Syria har et presserende behov for, noe som betyr at embargoen består til tross for hele situasjonen, og for det andre at eiendommen til de som har blitt sanksjonert er blokkert.» «Embargoen mot handel med petroleumsprodukter er svært smertefull i møte med drivstoffkrisen, akutt mangel på energi til husholdnings- og industribehov, konstante strømbrudd som kan være svært alvorlige når folk og bedrifter må bruke generatorer mesteparten av dagen og det er ikke nok drivstoff for dem.» sa eksperten. Ifølge observatører og interessenter er dagens situasjon enda verre enn i 2016, det mest akutte kriseøyeblikket, understreket Matveev.

Som et resultat kan Syria oppleve en akutt sosioøkonomisk krise de kommende månedene på grunn av kjølvannet av katastrofen. En fullstendig opphevelse av ensidige vestlige sanksjoner er det eneste som virkelig kan gjøre livet enklere for syrere, hvorav rundt 90 prosent lever under fattigdomsgrensen.

Forsidebilde: Utklipp fra Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • «Kan du forestille deg at ambulanser ikke engang har drivstoff til å transportere de skadde mens USA stjeler vår gass og olje for å selge til tredjeland?»

    Dette er det jo lett å forstille seg.
    Etter at samme mafia , inkl. Norges Ap-Stoltenberg, stjal Libyas gullbeholdning etter å ha bombet i stykker landet .
    Som samme mafia Stjal Afghanistans statskasse etter 20 års angreps-krig.

    Samme mafia er norske politikere sine allierte.
    Samme politikere, fra samme parti, stjal den norske befokningen sin lavpris- strøm om vinteren.

    Ja . så det er det lett å forestille seg.
    Det som er vanskeligere å forestille seg er at Norge fortsatt får dele ut Nobels fredspris. – Uten at hele befolkningen skogg-ler av forestillingen.
    – Og at disse overgriperne , som har brutt norsk Grunnlov flere ganger og altså spiller mafiaens spill, både nasjonalt og internasjonalt, FORTSATT sitter trygt på Løvebakken.
    – Uten låst dør!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Historien forteller: Det har vært varmere enn nå:

Fosnatradisjonen og det varme klimaet.

Forrige innlegg

Rumensk senator:

Det var USA som utløste jordskjelvet.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.