Andrei Martyanov kommenterer jevnlig militære spørsmål og har skrevet flere bøker om styrkeforholdet mellom USA/NATO og Russland. I Norge tror mange at NATO er fullstendig militært overlegen Russland, mens Martyanov hevder at situasjonen i dag er den motsatte – noe krigen i Ukraina viser.

For politikere, mange militære og folk flest fremstår det som utenkelig at Russland kan ha overlegne våpensystemer sammenlignet med NATO. På sosiale medier og i ulike kommentarfelt ser vi samme oppfatning om igjen. Tilliten til NATOs militære styrke er stor, og i Norge slutter en bred politisk opinion opp om alliansen.

Det mange ikke klarer å se, er at NATO også er i ferd med å rakne politisk, og at dette ikke kun handler om samfunnsforhold, men også om det materiellet alliansen rår over. Alt henger sammen. Martyanov utdyper dette i artikkelen nedenfor, der han tar for seg USAs kaotiske situasjon når det gjelder nyanskaffelser til sjøforsvaret. Han har tidligere – til smilende hoderystning i Vesten – forklart hvilke konsekvenser de russiske hypersoniske missilene vil få. Smilene er blitt færre, men troen på advarslene hans sitter fortsatt langt inne.

Det er verdt å følge med på det han sier. Han har vist seg å ligge i forkant, mens vi har ligget tydelig etter. Uansett hva vi mener, vil virkeligheten før eller siden melde seg – helst før. Det er en fordel å være forberedt og ikke drømme seg bort i luftslott høyt oppe i det blå.

Knut Lindtner
Redaktør

Den amerikanske marinen skroter fregattplanene sine og avslører et dypt strukturelt forfall. Mens USA kjemper med ubrukelige skip og et kaotisk anskaffelsessystem, bygger Russland billige og slagkraftige fartøy som allerede overgår USAs kapasitet.

Det er egentlig ingenting å se der.

Av Andrei Martyanov

Trump er en tom dress og en luftballong som aldri har kontrollert noen av sine administrasjoner, som ikke er annet enn samlinger av kvaksalvere med motstridende interesser. Bare sinker fra den amerikanske kommentatorklassen kan få seg til å spekulere i noen «strategi» og «balanser» fra en slik «sammensetning» av Trumps «team», uten å se at det eneste formålet med Trumps presidentskap er selvskryting og å tjene dem som eier ham.

Noen i Washington kan forsøke å undergrave USAs president Donald Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, har den russiske presidentrådgiveren Jurij Usjakov antydet, som kommentar til de nylige lekkasjene av samtalene hans med utsendingen. Minst noen av de påståtte lekkasjene er falske, la han til. I et intervju med avisen Kommersant onsdag forsvarte Usjakov de fortsatte kontaktene mellom Moskva og Washington, også per telefon, og fastholdt at disse er nødvendige for å bygge tillit mellom de to landene. Han sa også at ingen av sidene hadde interesse av å lekke innholdet i samtalene. Ifølge presidentrådgiveren kan hendelsen tyde på intern strid i Washington. «Husker du saken med [tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver] Michael Flynn? Dette kan være det samme,» sa han.

Usjakov er naturligvis diplomatisk her. USA er ukontrollerbart, og dette kaoset vil fortsette. Det leder oss til dette:

Marinen går bort fra fregattprogrammet i Constellation-klassen for å satse på nye klasser av krigsskip som kan bygges raskere, kunngjorde marinens minister John Phelan tirsdag på sosiale medier. I henhold til avtalene med verftet Fincantieri Marinette Marine skal verftet i Wisconsin fortsette å bygge Constellation (FFG-62, Fast Frigate Guided-missile, altså en amerikansk fregattklasse med styrte missiler) og Congress (FFG-63), men vil kansellere de neste fire planlagte skipene. «Vi omformer hvordan marinen bygger sin flåte. I dag kan jeg kunngjøre at den første offentlige handlingen er et strategisk skifte bort fra fregattprogrammet i Constellation-klassen,» heter det i Phelans uttalelse. «Marinen og våre industripartnere har nådd en omfattende rammeavtale som avslutter, for marinens bekvemmelighet, de siste fire skipene i klassen, som ennå ikke har startet byggingen.»

En høytstående forsvarskilde sa til pressen tirsdag at kanselleringen av programmet var en del av marinens nyeste forsøk på å bygge og levere nye skipstyper raskere. «En nøkkelfaktor i denne beslutningen er behovet for å øke flåten raskere for å møte morgendagens trusler. Denne rammen skal sette marinen på en kurs for raskere å konstruere nye skipstyper og levere kapasitet som våre soldater trenger i større antall og raskere,» sa kilden. Samtidig omstiller Pentagon anskaffelsessystemet sitt for å vektlegge tempo.

Det vi ser her er en konkurs i hele anskaffelses- og innkjøpspolitikken, ikke bare i US Navy (USN, United States Navy), men i USAs væpnede styrker (US Armed Forces) som helhet. Til å begynne med er det uforståelig at et skip som Constellation, med et forholdsvis puslete luftvern- og angrepsoppsett – det samme gamle VLS (Vertical Launch System, vertikalt utskytningssystem) med SM-6 (Standard Missile-6, langtrekkende luftvern-/anti-skip-missil) og TLAM (Tomahawk Land Attack Missile, kryssende langtrekkende missil), og den subsoniske Naval Strike Missile (NSM, norskutviklet anti-skip-missil) med rekkevidde rundt 300 nautiske mil – kan koste mer enn 1 milliard dollar.

Det er et vakkert skip, men det er utdatert idet det leveres, på grunn av et nytt krigsparadigme der stridsevnen hviler på muligheten til å utvikle måldata for langtrekkende supersoniske og hypersoniske våpen døgnet rundt. For en gjennomsnittlig amerikansk admiral eller general er det utenkelig å ta inn over seg en svært enkel sannhet. Dette hundre-millioner-dollars skipet:

…kan senke begge Constellation-skipene i ett eneste salve, og det vil ha måldataene klare lenge før noe moderne US Navy-fartøy kommer innen rekkevidde. Og poenget er dette: For prisen av én Constellation bygger Russland mer enn ti av disse. Eller omtrent tre av disse:

Disse er virkelige spillendrere, i stand til å senke en hel CBG (Carrier Battle Group, hangarslagsstyrke) i ett salvo, mens de holder seg langt utenfor rekkevidden av alt en amerikansk hangarslagsgruppe kan sende tilbake. Og i motsetning til SM-6 og SPY-1/2/3/6 (amerikanske marineradarer i Aegis-systemet), har Poliment-Redut – kjent i sin bakkeversjon som S-350 Vityaz (russisk mellomdistanse luftvern) – vist fremragende reell kampeffekt mot hvert eneste stand-off-våpen (våpen avfyrt uten å gå inn i fiendens luftvern) i NATOs arsenal. Jeg antar at du ser regnestykket her. Dette er realiteter det amerikanske forsvaret rett og slett ikke er i stand til å forholde seg til. Og derfor, som man sier:

«Noen ganger er det faktisk best å designe et nytt skip,» sa marinens tidligere toppsjef for anskaffelser, Nickolas Guertin, på en konferanse i februar. «Det viser seg at å modifisere noen andres design er mye vanskeligere enn det ser ut.»

Vel, lykke til med å bruke enda 10+ år på å designe en fregatt, samtidig som man fortsetter å bygge kampudyktige LCS (Littoral Combat Ship, kystnært kampfartøy) og hurtig foreldede TLAM-bærende plattformer som de gode, men vanvittig dyre og, som allerede sagt – snart utdaterte – destroyerne i Arleigh Burke-klassen. Admiral Rickover sa en gang at «Den amerikanske marinen er vant til å reise første klasse» – med andre ord en flåte av svært store (og visuelt imponerende) skip som i dag har blitt en samling hvite elefanter til enorm kostnad, egnet kun til å bombe tredjerangs motstandere på trygg avstand. Les kommentarene til USNI-artikkelen (USNI: United States Naval Institute) jeg lenket til – de er opplysende. Husk alltid: Det er COFM (Correlation Of Forces and Means, styrke- og kapasitetsforholdet) som ligger i bunn for moderne væpnede styrker.

https://smoothiex12.blogspot.com/2025/11/there-is-really-nothing-to-see-there.html

Andrei Martyanov (f. 1963) er en russisk-amerikansk militæranalytiker kjent for sine skarpe vurderinger av moderne krigføring og Vestens strategiske svakheter. Han tjenestegjorde i den sovjetiske kystvakten under den kalde krigen, der han arbeidet med analyse av sjømilitære operasjoner i Stillehavsregionen. Etter Sovjetunionens fall emigrerte han til USA på 1990-tallet.

Martyanov har markert seg som en av de mest frittalende kritikerne av amerikansk og NATO-basert militær tenkning. Han mener at Vesten baserer seg på foreldet doktrine, feilaktige antagelser om egen teknologisk overlegenhet og dårlige forståelser av russisk militær kapasitet. Hans analyser bygger gjerne på tekniske data, styrkeforhold, logistikk og realøkonomiske forhold – ikke politiske slagord.

Han har skrevet flere bøker, blant annet Losing Military Supremacy, The (Real) Revolution in Military Affairs og Disintegration, som alle argumenterer for at USA har tapt sin strategiske dominans og at Vesten undervurderer både Russland og moderne våpensystemer.

Martyanov bor i dag i USA og driver bloggen Smoothiex12, der han publiserer militære analyser, tallmateriale og kritikk av vestlige medier og tenketanker. Han omtales ofte som polemisk, men er av mange sett på som en av de mest kompetente formidlerne av russisk militærfaglig tenkning på engelsk.

Forsidefoto: KI-generert

Tidligere publisert på derimot.no