POSTED IN Intervju

Ukrainsk krigsfange:

Min søster bor i Norge. Jeg vil gjerne dit.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Intervju med en ukrainsk krigsfange.

Dette intervjuet har jeg ikke gjort direkte selv, men via to mellompersoner. Min tolk i Moskva, Anna Evsejeva, har gjennom sine kontakter i Donbas formidlet 5 spørsmål fra meg som jeg sendte via e-post til henne. Det er stilt til denne krigsfangen av andre der hvor han er i varetekt.

Identiteten kan bekreftes og spørsmålene som er stilt er de jeg sendte. Siden har har sittet 1,5 år i krigsfangenskap kan han naturligvis ikke vite noe om situasjonen i dag i de ukrainske styrkene.

Jeg sendte følgende spørsmål med det utgangspunkt at det var flere som skulle intervjues. Dessuten trodde jeg at de (han) helt nylig var tatt til fange. Han som er intervjuet har altså sittet i fangenskap i 1,5 år:

  • 1. Har dere desertert eller blitt fanget i en kampsituasjon?
  • 2. Hvordan er kampmoralen på ukrainsk side?
  • 3. Hvordan tror dere utfallet av krigen blir?
  • 4. Er dere russisktalende? (Altså deres språklige etnisitet.)
  • 5. Hvilke russiske våpen frykter dere mest?

Knut Lindtner
redaktør

Her følger intervjuet:

Jeg heter Anikenko Andrej Vladimirovitsj, født i 2000, militær i den 25. stormlandebrigade til Ukrainas forsvar. Jeg er i fangenskap for tiden. Nemlig fra 2022, 11. mars. Jeg ble født i Ukraina, Donetsk oblast [distrikt], byen Volnovakha.

Jeg vil svare på spørsmålene som Knut (Lindtner) stilte meg.

Har jeg desertert?

Nei, jeg har ikke desertert, jeg ble tatt til fange i byen Mariupol.

Hvordan er kampmoralen til de ukrainske militære styrkene?

Jeg tror den allerede er ganske svak, siden alle gutta er slitne. Veldig mange har vært i fangenskap i allerede ganske lang tid. Nemlig rundt et og et halvt år. (Han ble tatt til fange i fjor vår og kan ikke vite noe om situasjonen i dag i de ukrainske styrkene, red.)

Hvordan tror jeg utfallet av krigen blir?

For å være ærlig, vet jeg ikke hvordan å svare på dette spørsmålet, men jeg håper veldig at alt dette vil ende med fred.

Er dere russisktalende?

Jeg snakker selvføgelig russisk siden jeg er fra Donetsk oblast (fylke) og de fleste av befolkningen hos oss er russisktalende. Men jeg glemmer ikke det ukrainske språket, og jeg forstår det ganske godt.

Hvilke russiske våpen frykter jeg?

Selvfølgelig er jeg redd for atomvåpen. Og jeg er sikker på at jeg ikke er alene, fordi mange mennesker kan dø av det, noe vi ikke ønsker.

Avsluttningsvis kommer han med denne oppfordringen:

Jeg vil gjerne henvende meg til Norge. Søsteren min bor i Norge. Hun er statsborger. Jeg vil gjerne be om hjelp, om at hun forespør om min utveksling gjennom Den norske ambassaden. Hun heter Sofija, etternavnet er Krapiva, født i 1999.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 869 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Beklager, ikke helt enig i denne familie gjenforening

    Svar
    • Enig med deg Nina. Han (og søsteren) får gjenoppbygge Ukraina når USA med vedheng ser seg ferdige med sine herjinger der.

      Svar
  • Northern Light.
    16 september 2023 16:43

    John Mearsheimer: Russlands intervensjon I Ukraina var rasjonell – en handling i selvforsvar.

    Av Swebbtv.
    John Mearsheimer og Sebastian Rosato, professorer i politisk vitenskap, argumenterer for at den russiske invasjonen av Ukraina var en rasjonell handling fra Russlands side.

    Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 var en «rasjonell handling». Det skriver John Mearsheimer og Sebastian Rosato, professorer i politisk vitenskap, i en artikkel på Unherd. For Russlands president Vladimir Putin var det en «selvforsvarskrig», ikke et forsøk på å erobre Ukraina eller Europa, slik det har blitt hevdet i Vesten.

    Det handlet ikke om å erobre landet eller resten av Europa. Putin handlet ut i fra et ønske om å beholde en maktbalanse, hevder de, og Kreml så på Vestens forsøk på å gjøre Ukraina til et NATO-bolverk rett ved Russlands grense som en uakseptabel eksistensiell trussel.

    De viser blant annet til en tale som Russlands president Vladimir Putin holdt 24. februar 2022, der han sa at: «Med NATOs utvidelse østover har situasjonen for Russland blitt verre og farligere for hvert år. Vi kan ikke stå stille og passivt se på denne utviklingen. Det ville vært fullstendig uansvarlig av oss å gjøre.

    For Russland er det et spørsmål om liv og død, et spørsmål om vår historiske fremtid som nasjon. Dette er ikke en overdrivelse, dette er et faktum. Det er ikke bare en svært reell trussel mot våre interesser, men mot selve eksistensen til vår stat og dens suverenitet. Det er den røde linjen vi har snakket om ved flere anledninger. De har krysset den».

    De to ekspertene skriver om dette: «Med andre ord, for Putin var dette en selvforsvarskrig for å forhindre en negativ endring i maktbalansen. Han hadde ingen intensjon om å erobre hele Ukraina og annektere det til et større Russland. Videre var ikke Russlands beslutning om å invadere Ukraina bare rasjonell, men den var heller ikke unormal «.

    Ifølge Mearsheimer og Rosato bør ikke ledere i Vesten automatisk anta at en motstander er irrasjonell.

    «Det tjener bare til å undergrave evnen til å forstå hvordan andre stater tenker og utforme kloke retningslinjer for å håndtere dem. Med tanke på de enorme innsatsene i Ukraina-krigen, kan dette ikke understrekes nok», skriver de i Unherd.

    Ifølge artikkelens forfattere er det i realiteten i Vestens interesse å ta Putin på alvor.

    Nylig innrømmet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at Putin «gikk til krig for å hindre NATO nær sine grenser. Han har fått akkurat det motsatte».

    Hør Stoltenberg forklare i videoen at Putin ga NATO en sjanse til å avslutte utvidelsen, som «en betingelse for ikke å invadere Ukraina», ifølge NATO-sjefen. Men NATO har som kjent valgt å utvide enda mer, og skryter til og med av det.

    Fra Webbtv, publisert 16 september 2023.
    Oversatt fea svensk. Linker og video i orginalartikkelen.
    Mearsheimer er professor i politisk vitenskap ved University of Chicago.
    Rosato er professor i politisk vitenskap ved Uiversity of Notre Dame.
    Orginalartikkel: Mearsheimer: Rysslands invasion var rationell – ett ”självförsvarskrig” för Putin.

    Kommentar:
    Wall Street bankkartellet – den globale storkapitalen, er de som dikterer USAs utenrikspolitikk, Washington DC er bare deres utøvende enhet. Det handler ikke om at de virkelig tror at Russland er en militær trussel mot Vesten. De må erobre Russland og Kina, i den rekkefølgen, for at deres nye verdensordning skal råde over hele verden, ikke bare i Vesten.

    Den militære omringingen og presset på Russland med stedfortrederkrigen i Ukraina, er for å prøve å svekke Russland militært og økonomisk. De håper at presset på den russiske økonomien blir så stort at det oppstår så stor misnøye blant befolkningen at Putin blir avsatt, og erstattet med en ny Jeltsin, som gjør at de kan fortsette med plyndring og oppstykking av landet som under Jeltsin, noe som Putin satte en stopper for, og som de hater ham for.

    Det avsindige hatet mot Russland fra finansfolket i Wall Street er så irrasjonelt, at det kaller på eksotiske forklaringer. Er de etterkommere av khazarene, som Russland og perserne (Iran) drev ut av Khazaria på 1200 tallet? «Den khazariske kongen og hans hoffmafia planla evig hevn mot russerne og de omkringliggende nasjonene som drev dem fra Khazaria og makten». De hater russisk ortodoks kristne, og de utgjør 86.7% av befolkningen.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    17 september 2023 9:22

    NL får godt fram kor forblinda nordmenn er av tiltru til Nato/Stoltenberg og feiloppfatningar om Russland/Putin.

    Tyskarar protesterer no mot Nato-innsatsen i Ukraina. Protestane vert ikkje formidla av NRK. Der er svensk kongestoff viktigare.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Emigrasjonsbølge på Lampedusa.

6000 unge menn vil til EU.

Previous Post

Valget.

Et etterlengta tilbakeslag.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.