Togene avslører manglende nasjonal prioritering
27. desember 2024
I det teknisk avanserte landet Norge får vi i minkende grad toget til å fungere. Antall signalfeil øker. Også i Tyskland er jernbanen i svekka tilstand. Dette har ikke bare med togene å gjøre. Tilstanden for jernbanenettet er et eksempel på resultatet av en generell statsstyring som er i forfall. De nasjonale statslederne velger seg andre oppgaver der behovet for nasjonal infrastruktur som et jernbanenett ikke når opp.
16.07.2014 stilte jeg spørsmålet om togets ikke-fungerende signalanlegg skyldtes uakseptabel udugelighet. Det er manglende vilje for å prioritere nasjonale interesser som er hovedproblemet.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Det er ikke bare i Norge at toget er for vanskelig å få til å fungere som det skal i en avansert stat. Den tyske jernbanen er i forfall. Fordi våre nåværende statlige ledere velger seg oppgaver som er for krevende for dem. Europeiske ledere er ikke opptatt av å styre for dem som har stemt på dem, de skal styre sammen for andre for å unngå urettferdighet og kriger, og høster kriger.
Norske tog hindres av signalfeil. Jeg har i 24 år reist 21 000 km hvert år med tog for å komme til og fra jobb. Kjempedyre tunneller er bygd. Mest interessant er den nye Skøyen stasjon fra 1998. Signalanlegget der og for Oslo-tunnelen er etter flere titall milliarders ekstrainnsats — etter at signalanlegget som nytt skulle fungert — er fortsatt ikke til å stole på. Det er ikke nødvendig å trekke fram detaljerte tall, alle som følger med veit at det er altfor ofte at vi kan registrere meldinga «signalfeil ved Skøyen stasjon». Og ikke bare det, nå er det blitt signalfeil flere andre steder også! Og så kom det totale sammenbruddet for jernbanens kommunikasjonssystem 1. juledag 2024.
I Norge. Med vårt enorme oljefond til disposisjon, hvis våre ledere hadde prioritert Norge. Med god erfaring med i et århundre med å utdanne ingeniører og et universitetssystem som svømmer over av årsverk, klarer altså ikke nasjonen Norge å bygge signalanlegg som fungerer. Eller å kjøpe utenlandske signalanlegg som fungerer. Til tross for at jernbanen nå for andre gang ledes av en NRK-sjef da jernbanedriften i Norge ikke lenger er i stand til å utdanne ledere fra egne rekker.
Derimot har vi med EØS-avtalen fått 11 togselskaper og 50 direktører på millionlønn.
Trenger vi jernbane i Norge?
Ingen veit hva som er de innerste reelle tankene til lederne i Ap, Høyre, Frp og Senterpartiet om toget. Men vi ser hva de får til. Det er svar godt nok.
Også i Tyskland er jernbanen i forfall.
Wolfgang Streeck nevnte det som et argument for oppslutning om motkreftene i Tyskland, og særlig for Alternative für Deutschland, AfD. Den tyske tv-kanalen, ZDF skreiv i en reportasje fra 30.03.2023 om den tyske jernbanens problemer. Det er at toget ikke lenger går når det skal etter ruteplanen. Skal du på viktige møter der du ikke kan komme for seint, må du planlegge for to timers slakk med toget. I Tyskland er togproblemene disse iflg ZDF:
- skinner og sporveksler nedbygd
- Nedslitte skinner erstattes ikke, farta senkes i stedet
- Nye megaprosjekter vedtas som blir tre ganger så dyrt, uten at flere blir frakta raskere
- Stenger ned alt når endelig modernisering av skinnegangen blir vedtatt, sånn gjør de ikke i Sveits
Avanserte stater klarer ikke de enkleste oppgaver. Berlin, ikke akkurat en landsbygd i Europa, klarer ikke motta statsbesøk uten at mesteparten av byens kollektivtrafikk må stenges ned av sikkerhetsgrunner. Det opplevde jeg 11.10.2024.
Sentral samfunnsinfrastruktur svikter
Hvordan kan både Norge og Tyskland la en så sentral infrastruktur forfalle uten at det uttrykker en tendens? Neppe et politisk valgt utfall, men som en følge av politiske prioriteringer. Som ledere burde ha innsett på forhånd eller fått vurdert.
Globalistiske anti-nasjonale ledere
Tross betydelige velgergruppers valg om en annen kurs uten så store økonomiske og kulturelle endringer, så blir resultatet likevel mer av det samme. Asle Toje har uttalt at verden er sånn at det du stemmer imot, får du likevel mer av. Årsaken er ledere som ikke er opptatt av å ivareta sin egen nasjons interesser i tilstrekkelig grad sammenlikna med de konsesjoner de gir til overnasjonale politiske vedtak.
Våre ledere prioriterer ikke å levere tilfredsstillende togtilbud. For de kan ikke være så hjelpesløse hvis de hadde ønska å satse på et fungerende jernbanesystem. Det manglende togtilbudet er likevel ikke det viktigste problemet. I Norge vil statslederne våre ikke lenger levere billig strøm verken til innbyggerne eller næringslivet. Oppgave nr én både for Ap og Høyre er at de vil gjøre alt de kan for å tilfredsstille de mektige i EU, ikke norske innbyggerne. Og First House har nok anbefalt Fremskrittspartiet å gå inn for det samme, samtidig som Rødt vil inn i regjering og tror at de skal overtale Ap til nasjonale prioriteringer.
Nekter å ta signaler fra innbyggerne
Både i Frankrike og Tyskland har de bestemt seg for å utnevne regjeringer der klare motstemmer til det som fortsatt får størst oppslutning holdes totalt borte fra enhver innflytelse. Sånn velger politikerne som styrer statene å skjerpe de politiske konfliktene til uforsonlighet. De nåværende flertallsfraksjonene flises samtidig opp i mindre fraksjoner. Opposisjonen øker likevel jamnt og trutt, kanskje mer ettersom lederne avslører sin autoritære stil i desperasjon.
Et togbilde på den politiske situasjonen: To tog kjører i fart mot hverandre i en ensporet togtunnel.
At erklærte venstrepartier slutter opp om den politiske retninga som baserer seg på de mektigste kapitalfraksjonenes politiske interesser må en helt tilbake til starten av første verdenskrig for å registrere.
Putin?
Russland med sin leder Vladimir Putin forsøkes å gis ansvar for å være skyld i denne utviklinga. Men denne utviklinga har begynt lenge før Putins tid, til og med før fredsavtalene etter andre verdenskrig blei oppløst i 1990.
Elefantene på toglinja: det grønne skiftet og innvandringas økonomiske og politiske kostnader
Drømmen om krigen har etter 1990 ligget og ulma etter påstanden om at historia var slutt og «frihetens representant», USA, kunne øke entusiasmen for å innføre sitt system verden over, om nødvendig med regimeskifter. Akkurat som dårligere togtilbud ikke har vært noe folkekrav, har heller ikke den vestlige politikkens hovedsaker med det grønne skiftet og den omfattende innvandringa vært noe folkekrav. Heller ikke innskrenkinga av ytringsretten eller innføringa av mange nye kjønn. Ønsket om krigen er også bare et ønske fra en overklasse som veit at de aldri skal til fronten som kanonføde.
Dette er oppgaver som statslederne i dag bruker mye tid på, men aller mest enorme beløp. Sannsynlige årlige utgifter til innvandring og integrering koster nok minst 40 milliarder kroner i året i Norge. Samtidig brukes 49 milliarder kroner for å få folk til å kjøpe elbil i 2024.
Elefantene sørger for at oppgaver som å passe på infrastrukturen med jernbanenettet — og åpenbart helt andre nødvendige nasjonale oppgaver som skoler der folk bor — ikke lenger er viktig.
Interessant er det for Norge at en tidligere statsrepresentant for prioritering av de nye globale prioriteringene foran de nasjonale, en NRK-sjef, blir utnevnt til sjef for jernbanen i Norge. Er det da hans oppdragsgiver eller han sjøl som kan slå i bordet og med tilfredshet og si om jernbanens utilstrekkelige signalanlegg at «varene er levert»?
Det er nok et overveldende flertall på Stortinget som må få «hovedæren» for det. (Med trøstepremie til mediene).
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: Hongbin
Tidligere publisert på Derimot.no
8 kommentarer. Leave new
…..vi har Buss for Tog. I Kina går toget i 300km. I Japan er en forsinkelse på ett halvt min. KRISE. Men man skal jo ikke skule til andre og missunne deres suksess. Dette fikk jeg fra en bekjent da jernbanen vår ble «homogenisert»:
» God kveld, dette er togets Lokomotivfører som ønsker deg velkommen ombord på toget til Moss. Dette toget opereres i dag av Vy gruppen as. Selve toget eies av Norske Tog As og vedlikeholdes av Mantena AS. Billetten din kommer fra Entur AS. Automatene om bord er fra Togservice og Yv trafikkservice har rengjort toget. Jernbanen vi kjører på eies av BaneNor AS. Den holdes vedlike av blant annet; Spordrift AS og Baneservice AS.
Skulle du ha noen spørsmål, ta kontakt med togets konduktør, hen går i NSB uniform»
OlavB:
«Dette fikk jeg fra en bekjent da jernbanen vår ble «homogenisert»
Vanvittig. er dette korrekt? – Uansett : ganske godt beskrivende,
men legg til – 50 direktører med over million-lønn.
(Passer vel bra også for vårt nye helse-system.)
‘Arbeiderparitiet’ og Høyre +++ kjører Norge – dere vet hvor ….
Alternativ? NULL
NorgesDemokratene liker NATO. Så flott. Bomb Gaza og Ukraina enda mer ….
I gamle dager satte togprodusentene sin ære i å lage tog og toglinjer så solid og driftsikkert som mulig. Så var det også en sikker etterspørsel etter tog og toglinjer, alle europeiske land etter annen verdenskrig, satte tog for persontransport og gods som noe av det mest sentral i infrastrukturen ved siden av veinettet, og togprodusentene hadde ordrebøkene fulle i mange tiår.
I de siste tiårene har tog og jernbane i EU-land har blitt overdesignet og overkompliserte med hensikt, «planned obsolence», for å skiftes ut så raskt som mulig, spesielt nå det gjelder det elektriske og datasystemene for toglinjene med tilhørende elektronikk. De skal gå i stykker ofte, så leverandørene kan får fortjeneste på deler og reparasjoner. Datasystemer, nå med «miljø og klima», som påskudd for å bygge inn sensorer som øker antall feilkilder, har blitt så kompliserte at de som står for driften ofte ikke kan reparere dem selv, og må ofte ha serviceteam på timebetaling fra leverandøren til å gjøre reparasjonene. Leverandørene vet at staten betaler i Norge.
EU gjør at leveranser av togsett og jernbane må legges ut på anbud, slik at en togprodusent i Italia kan få kontrakten, og ikke norske eller skandinaviske leverandører. Politikere som setter land og folk først vil så langt det er mulig, sørge for at det er norske leverandører til bygging og drift av egen infrastruktur, i hvert fall skandinaviske. EU gjør at de store jernbaneverkstedene blir borte i Norge, og med det kompetansen for å bygge og drive jernbane i Norge, som med annen vital infrastruktur.
Norge blir avhengig av utenlandske leverandører for bygging og drift av infrastrukturen, som energiforsyning og elektrisk nett, telekommunikasjonsnett, og pumper og rørsystem for vann og avløp, som nå også er styrt av datamaskiner, også for flytrafikk og trafikklys. Politikere som representerer land og folk, vil prioritere at vital infrastruktur bygges og driftes av landets egne leverandører så langt det er mulig, og at det gjøres så enkelt og analogt som mulig. Ikke for å være «luditt» (teknologifiendtlig), men Norge trenger ikke høyhastighetstog, Norge trenger en jernbane med nok avganger, og rutetider folk kan stole på.
Det er dette oljepengene skulle vært brukt til, realverdier i Norge, som til en infrastruktur som er bygget og drevet av landet selv, og til å beholde egen kompetanse for reparasjon og drift. Men dette er en politikk for nasjonale verdier, og vil ikke bli gjennomført av de globalistiske politikerne på Stortinget vi har i dag som administrerer Norge for EU. De representerer global storkapital, og ikke det norske folk og lands interesser.
Globaliseringen av jernbanen her i Norge, ble trinnvis innført med vedtak av «jernbanepakkene», så det norske folk ikke skulle bli alarmert. Det skulle de ha blitt, når en av «psy-op» operasjonen var å endre navnet fra Norske Statbaner til Bane Nor, Vy etc. For at folk raskt skulle glemme at det var folkets eiendom, på samme måte de gjorde når de endret navnet på Statoil til Equinor. Så vil de opprette av selskaper for jernbanepersonalet, som etterhvert, med henvisning til EU-regler, vil erstatte arbeidsmiljøloven, og norske arbeidstakere.
Dette er globalisering, EU-politikk, som snikinnføres av globalistiske politikere med hjelp av en hovedstrømpresse og media, eiet av den samme globale storkapitalen som står bak. Det blir ikke bedre med Frp, det er bare et politisk ubevisst folk som tror det. Folk må begynne å lese partiprogram og forstå konsekvensene av helheten i politikken, og ikke stemme på personer og enkeltsaker.
Veldig god og opplysende artikkel. Takk.
Takk til Northern Light!
«Her er Oljefondtoppen som holder amerikanske giganter i nakken
Nesten halvparten av Oljefondet er plassert i det amerikanske markedet. For første gang har Oljefondet flyttet en fra ledergruppen til USA. – De store selskapene i USA er ekstremt viktige for oss, sier Carine Smith Ihenacho.»
(Finansavisen 29.12.2024)
Typisk norsk:
1 Me trur at éin norsk person kan styra store USA-selskap. Ein grandios, rasistisk og røyndomsfjern idé.
2 Me vil heller spela med pengane i USA enn setja dei i noko nyttig her i landet.
En skulle vel kanskje være litt mer obs påhva man legger ut på anbud ? Kan de forskjellige bygge bruer, tunneler etter norske forhold, signal feila er en katastrofe !hva gjør alle de forskjellige direktørene? Ut med utenlandske firmaer og inn med nsb igjen!!
Når det gjelder veibygging legger vegvesenet ut små parseller av gangen slik at store utenlandske selskaper ikke skal levere inn anbud. Det tar veldig lang tid å bygge vei da og det blir dyrt. Robbingen har flere sider.
Bangkok metro og sky-train: rent, punktlig, billig, og med air-conditioning, som en futuristisk fornøyelse, særlig sky-train, den reneste sightseeing å se byen ovenfra på vei fra A til B. Kinesiske tog?: overlegne; Subway i NY?: skittent og farlig, zombie galehus på skinner.
Norge? Ikke engang et dugelig postvesen har vi råd til. Liker landet dårligere og dårligere.
Digitalisert og dehumanisert; å få fatt i et menneskelig vesen å se i ansiktet og snakke med i institusjoner som burde være der for å tjene folket?: Veldig vanskelig.
Banken åpen fra 10 til 14, betjeningen ute til lunch fra 11 til 13; kom igjen klokka ett, sa en bankansatt jeg måtte rope frem fra sitt skjul, for ingen satt i resepsjonen. Og han sa det med et smil og uten å skjemmes det minste. Så ille at en må le.