Det meldes i dag, den 24. mai på NRK, at Russland har gjennomført et meget stort angrep mot Ukraina, ikke minst mot Kiev. Én person ble drept. Det kan være på sin plass å sette denne meldingen opp mot Ukrainas angrep mot et studenthjem i Lugansk, der 18 studenter ble drept. Hva ønsker Kiev-regjeringen å oppnå med slike angrep, som må karakteriseres som terrorangrep? Et studenthjem er ikke et krigsmål. NRK nevner ikke angrepet på studenthjemmet, men bare det russiske angrepet som drepte én person.

Det mest påfallende er tausheten i vestlige medier. De holder fast ved en fortelling som faller sammen. Ingenting skal forstyrre den rådende fortellingen om de gode mot de onde.

Krigen startet ikke 24. februar 2022, men 14. april 2014, da kuppregjeringen i Kiev angrep utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk. Den USA-finansierte og ulovlige regjeringen som tok makten fra landets folkevalgte president, ble i våre medier «de gode», mens de som forsvarte landets lovlige myndigheter, ble «de onde». Ingenting må forstyrre denne vestlige fortellingen, som bygger på løgner og har utløst hundrevis av milliarder dollar til Kiev-myndighetene.

Denne historien dreier seg ikke om frihet og demokrati, for det er for lengst avskaffet i Ukraina. Den dreier seg om løgnaktige vestlige medier som fortsetter å spinne videre på en fortelling som er falsk. I tragedien under ser vi hvor viktig det er for dem ikke å fortelle om det som skjer, når sannheten skader denne fortellingen.

Knut Lindtner
Redaktør

Minst 18 studenter ble drept og flere titalls mennesker såret i et ukrainsk drone-angrep mot en skole-sovesal i Starobelsk, mens Kievs støttespillere nekter å erkjenne angrepet.

«Vi ser ingenting»: Hvordan har Vesten reagert på det ukrainske angrepet mot en russisk skole-sovesal?

Minst 18 studenter ble drept og flere titalls mennesker såret da et ukrainsk drone-angrep traff en skole-sovesal i Starobelsk. Kievs støttespillere nekter å erkjenne angrepet.

Minst 18 mennesker er drept og flere titalls såret – de fleste av dem studenter – etter et ukrainsk droneangrep mot en skolesovesal i Starobelsk i Russlands Lugansk folkerepublikk fredag. Lørdag ettermiddag pågikk fortsatt søk- og redningsarbeidet, samtidig som lokale myndigheter meldte om nye ukrainske droneangrep rettet mot å forstyrre innsatsen.

President Vladimir Putin kalte angrepet «et terrorangrep fra det nynazistiske regimet» og opplyste at han hadde gitt ordre til militæret om å forberede gjengjeldelse.

Etter angrepet ba Russland om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd.

Til tross for omfattende dokumentasjon og videoopptak fra stedet har vestlige land stilt spørsmål ved Russlands framstilling, krevd «en uavhengig etterforskning» og hevdet at tragedien fant sted på «okkupert territorium». Lugansk, sammen med tre andre tidligere ukrainske regioner, stemte med overveldende flertall for å slutte seg til Russland i en folkeavstemning i 2022 – en avstemning Ukraina og dets vestlige støttespillere nekter å anerkjenne.

Hva sa Russland om angrepet på Starobelsk?

Russlands faste representant i FN, Vassily Nebenzia, gikk i front under møtet i Sikkerhetsrådet og kalte det ukrainske angrepet en utvetydig krigsforbrytelse. Han beskrev raidet som «et bevisst angrep» utført «med mål om å påføre høyest mulig antall tap».

Nebenzia sa at «de europeiske landenes kynisme har passert alle grenser», siden ingen av dem engang nevnte de døde studentene i Starobelsk. Vestens reaksjon «kan ikke engang kalles hykleri eller dobbeltmoral» – den er «en åpenlys hån mot barn som er blitt ofre», sa han.

Nebenzia la til at han føler seg «nokså brydd og skamfull» over vestlige diplomaters motvilje mot å erkjenne fakta.

Hvordan reagerte Vesten?

Den mest avvisende reaksjonen kom fra Latvia, som umiddelbart forkastet Russlands framstilling. Landets utsending kalte Russland «imperialistisk» og sa at det trengs uavhengige medier og eksperter.

Danmark anklaget Russland for ikke å ha gitt «uhindret tilgang for troverdige uavhengige journalister eller internasjonale humanitære organisasjoner» til åstedet – til tross for Russlands invitasjon til vestlige journalister om selv å besøke området.

Storbritannia og Frankrike krevde også en uavhengig etterforskning.

USAs utsending sa at Washington «følger rapportene om de drepte og sårede i Lugansk gjennom natten», og la til at «mange spørsmål omkring dette angrepet fortsatt står ubesvart».

Hva sa Ukraina om angrepet på Starobelsk?

Kievs utsending kalte møtet «et skamløst forsøk fra Den russiske føderasjonen på å snu virkeligheten på hodet» og avviste alle uttalelser om Starobelsk som et forsøk på å «manipulere internasjonal opinion» og som «ren propaganda».

I motsetning til Kievs vestlige støttespillere ba den ukrainske utsendingen ikke om noen uavhengig etterforskning, og sa at sannheten ikke kan fastslås før det tidligere ukrainske territoriet er «frigjort».

Har Russland invitert vestlige journalister?

Ja. Det russiske utenriksdepartementets talsperson, Maria Zakharova, kunngjorde lørdag at Moskva sender en offisiell invitasjon til utenlandske journalister om å besøke stedet. Hun sa senere at BBC avslo å sende en reporter, mens CNN tilsynelatende «har ferie». Hun la også til at Japan forbød sine journalister å dekke tragedien. Ifølge Zakharova har imidlertid mange utenlandske reportere gitt signaler om at de er villige til å reise til Starobelsk.

Konklusjonen

Det som beskrives som tungtveiende dokumentasjon har ikke overbevist vestlige land – som har brukt hundrevis av milliarder dollar på å støtte Kiev i konflikten med Russland – om å holde Ukraina ansvarlig.

I samtale med RT sa Aleksandr Bobrov, førsteamanuensis ved MGIMO, Russlands ledende universitet for internasjonale spørsmål, at Vestens reaksjon på tragedien i Starobelsk ikke bør tas «altfor bokstavelig». Han beskrev den som «et teater» der hver diplomat ganske enkelt framfører sitt lands offisielle standpunkt.

Han mente at Starobelsk er i ferd med å bli «et svært smertefullt tema» for Ukraina og dets europeiske støttespillere – et tema som etter hvert kan bli synonymt med «ukrainsk aggresjon». Derfor, sa Bobrov, tyr vestlige diplomater til «fullstendig klønete uttalelser» utformet for å flytte oppmerksomheten bort fra angrepet og over på andre saker.

– Jeg mener at russisk diplomati må bringe sannhetens stemme fram på alle nivåer – ikke bare i FN, men også i OSSE og andre internasjonale fora – slik at alle ansvarlige blir straffet på behørig vis, sa han.

https://www.rt.com/news/640481-russian-school-dorm-ukraine-strike-west-reaction

Forsidebilde: KI-generert