Økende krise for tysk industri
Av Red./Reg
Den tyske energipolitikken har skapt en alvorlig og akselererende krise for landet, i den grad at industrien rett og sett ser ut til å gå i oppløsning. Et rustbelte er i ferd med å vokse frem i den vaklende europeiske industrimotoren. Etter at konfliktnivået i Europa eskalerte tidlig i 2022, har styresmaktene i Berlin gjort flere forbløffende valg.
«Tyskland er i ferd med å miste sitt økonomiske DNA som et sted å drive forretninger», uttalte Toralf Haag, administrerende direktør i det tyske teknologiselskapet Voith Group, til avisen Die Welt sommeren 2023. Han utdyper dette med at «utenlandske investorer holder seg på avstand og heller konsentrerer seg om markeder i utvikling».
Haag forteller at hans eget selskap så langt har klart å ri av stormen som herjer med den tyske økonomien. Våren og sommeren har den negative utviklingen preget Tyskland sterkt, og landet er kommet inn i en resesjon. E24 skriver at «justert for sesongvariasjoner og prisvekst var utviklingen fra første til andre kvartal på 0,0 prosent». Denne triste utviklingen kom i kjølvannet av et kvartal med en nedgang på 0,1 prosent og en enda verre avslutning på 2022.
Bort fra tradisjonell energi … til hva?
Tyskland har de senere årene vært i bevegelse bort fra tradisjonell energiproduksjon. Med en pågående politisk drahjelp har landet faset ut deler av kull- og atomenergien til fordel for utvikling av fornybare energikilder.
Den tunge tyske avhengigheten av å importere energi fra Russland viste seg å være en katastrofe. Å legge så mange egg i samme kurv kan være fristende, men med krigen i Ukraina og sanksjonene som ble iverksatt, oppsto det en akutt krise i den tyske energiforsyningen. Stabile energiforsyninger er en grunnforutsetning for tysk industri, og den russiske gassforsyningen var av vital betydning.
Fra før hadde man i landet igangsatt en utfasing av atomkraftverk, noe som forverret situasjonen ytterligere. Den tyske tungindustrien forsyner ikke akkurat seg selv med elektrisk kraft, og IMF oppgir at etter krigsutbruddet falt denne produksjonen med 20 prosent.
Problematisk utvikling
Haag opplever utviklingen i den tyske industrien som «problematisk». Han sier at «målene er ambisiøse, men at støtten og insentivene til å oppnå disse målene mangler». Haag mener at det blir stadig vanskeligere å foreta investeringsmessige beslutninger, men sier at oppskriften i seg selv er enkel: «Mindre byråkrati, raskere godkjennelsesprosesser og hurtigere implementering». Den nåværende praksisen vil rett og slett ikke holde i lengden, hevder han.
Haag er ikke akkurat noen optimist på sitt eget lands vegne. Hans egen virksomhet, som for det meste opererer innenfor energi, bil- og papirindustri og hele tiden er på utkikk etter nye muligheter for etablering av produksjonsanlegg, «velger gjerne Øst-Europa, Asia eller USA». Dette skyldes at «energipriser og lønnskostnader er høye i Tyskland, samtidig som reguleringer og byråkrati er sterkt økende». I hanes egen bedrift er det de seneste to årene ansatt så mange som 30 mennesker bare for å håndtere det byråkratiske dokumentarbeidet.
Haag taler på sin egen virksomhets vegne, men problemene favner bredere, noe den bekymringsverdige økonomiske utviklingen i Tyskland viser. Han har selv ønsker om å satse mer i landet, men sier at rammebetingelsene må forandres drastisk. «Dessverre er det ingenting som tyder på det for øyeblikket», sier han.
Ufrivillig problemskaper
Voith Group tvinges selv til å være en del av problemet, i stedet for å bidra til løsningen. Hvordan? Det at tyske selskaper velger å legge produksjonen til andre land, bidrar nemlig til avindustrialiseringen av Tyskland. «Administrasjon og ingeniørvirksomhet forblir riktig nok i Tyskland, men produksjonen, som tross alt er en viktig del av industrien, finner i økende grad sted i andre land», forteller Haag.
Et eksempel på denne utviklingen er kjemigiganten BASFs nye storsatsing. Selskapet, som utgjør en viktig bestanddel i Tysklands industrielle DNA, investerer ifølge Politico 10 milliarder dollar i et anlegg som skal definere gullstandarden for bærekraftig produksjon. Dette kunne vært alle tyske politikeres drøm, om det ikke var for at anlegget bygges i Kina. BASF har dessuten planer om å legge ned sin fabrikk i Ludwigshafen og flytte produksjonen derfra til land som Belgia og Frankrike.
Haag mener denne utviklingen ikke bare går på tvers av Tysklands identitet, men at den også ødelegger for landets fremtidige potensial. Politico beskriver et scenario der resesjonen er et varsel om en dyptgripende tilbakegang som kan sende sjokkbølger gjennom Europa. Et stort antall mellomstore tyske bedrifter trues av nedleggelse, og en like stor andel forbereder seg på en eventuell flytting utenlands, ifølge en undersøkelse gjennomført av BVMV – den tyske foreningen for mellomstore virksomheter.
Mens industrien sliter, opplever Tyskland det samme problemet som en rekke andre land, og som vi også kjenner i Norge, nemlig en uvanlig høy inflasjon. Handelsoverskuddet svikter og utsiktene er alt annet enn lyse. Kan tyskerne snu denne uviklingen gjennom statlige subsidier til egen industri og kinesisk vekst? Eller vil den begynnende forråtnelsen spre seg til flere av landets handelspartnere?
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 752 ganger.
5 kommentarer. Leave new
Ja, å legge ned eksisterende energiproduksjon FØR man har fått tilstrekkelig alternativ (fornybar eventuelt) energiproduksjon oppe å gå, virker som en underlighet.
Er det ikke noen som har oversikt og styrer i Tyskland lengre; har de overlatt styringen til Brussel de også?
Dette er jo like underlig galskap som når Ap/Sp, og Høyre, har overlatt styringen i Norge til Brussel.
Og bruker vannkraftenergien i vinterlandet Norge til å tappe innbyggernes lommebøker og lamme eksisterende kraftavhengig industri.
Og dermed sette i gang en prisøkning de kaller ‘inflasjon’, som kan begrunne renteøkning. – Som lammer og forvirrer ytterligere.
På få år har altså våre politikere ødelagt årevis med oppbygging til trygghet og forutsigbarhet.
Det skal bli ‘spennende’ å se hva slags direktiver herrene deres i Brussel finner på neste gang.
Det kan jo hende Frikar,at noen önsker ett nytt rettsoppgjör,det kan hende at noen ikke var/er så fornöyd med krigsoppgjöret/nurnberg.Det kan hende at noe ikke er så fornöyd med globalistforetakene.Det kan hende at dette har med avnazifisering å gjöre.Det kan til og med hende at noen ser nazisme og globalisme som det samme og at de ikke liker det de ser.Det kan hende at noe ikke er så fornöyd med at de samme kreftene som hyllet det 4rde riket fortsatt herjer på denne jord
Iallefall,det ser ut som Trump ikke liker globalister og Putin ikke liker Nazister så hvor skal dette ende ?
Iallefall,hvordan går det med disse globalistene ?.Synes du det går bra når nå demilitariseringen og avnazifiseringen kommer opp i lyset fra virkeligheten
Så hva har avnasifisering med tyske globalistforetak å gjöre ?.Er det ikke de samme ökonomiske interessene som sto bak de fleste kriger som nå er igang igjen,feil ordvalg,som har värt igang hele tiden ?
Men så klart,å snakke om dette,å opplyse om dette,det er fyfy.
Visste du forresten Frikar at mens Norge var okkupert av tyskerne,så drev vårt broderfolk og produserte Junker bombefly og flotte kanoner for den tyske krigsmakten ?.Ja,broderfolket er jo nöytrale,de får gjöre som de vil eller ?.
Og,hvordan går det med broderfolket störste globalistfamilie ?.Den informasjonen jeg har fått,den sier at går slett ikke så bra,men alt er jo relativt,det ser ut som denne familiens makt blir plukket fra hverandre,men fremdeles har de jo penger.
«…at «justert for sesongvariasjoner og prisvekst var utviklingen fra første til andre kvartal på 0,0 prosent». Denne triste utviklingen kom i kjølvannet av et kvartal med en nedgang på 0,1 prosent og en enda verre avslutning på 2022. »
Hva i all verden gjør det noe ( for befolkningen) at prisene synker Dette burde jo være helt naturlig i et moderne samfunn i teknisk/teknologist utvikling, der brukt arbeidstid pr. produkt synker år for år.
Penge-økonomene våre liker det jo ikke, men.
Og politikerne heller ikke. For i motsetning til (det levende ) samfunnet , som lever av realverdiene som nasjonen produserer, så lever (den døde) staten/statsadministrasjonen av penger. La de sulte. La de døde begrave de døde.
Økonomene våre forferdes av samme utvikling i Kina, visst.
Så penge- økonomene kaller det ‘bakvendtlandet’ av den grunn.
Når økonomene kaller et land som tar hensyn til innbyggerne mer enn penge-systemet, for bakvendtland…… 😉
:
‘Og så har vi Kina. Her snakker vi om et annet ytterpunkt. Her har prisene på en god del varer alt begynt å falle. Alt fra egg, svinekjøtt, elbiler, lærsko og klær er blitt billigere de siste månedene.
Onsdag kom ferske inflasjonstall. De kinesiske prisene har falt også det siste året. Faktisk var prislappene i snitt 0,3 prosent lavere i juli i år, enn i juli i fjor. ‘
e24.no/internasjonal-oekonomi/i/76gAeB/prisene-faller-i-bakvendtlandet
Nesten ingen har forstått at disse debattene om » våre » politiker , deres politik og beslutninger både i Norge og resten av Europa har absolut ingen betydning for hva som skjær . Det er bestemt at framtiden skal finne sted uten oss som tror på demokrati, meningsfrihet og menskerettigheter. Vi blir ødelagd med vilje fordi framtiden er brics og Africa- Asia uten oss. Og hvis en virkelig ser hva som foregår fins det ingen gode side i dette. ALLE er med. Ukrainakrigen har 2 funksjoner : 1 – IWF presser gjeldsnivå på alle EU land som ikke er mulig å tilbakebetale. 2 – disse oppfunnet pengene blir vasket gjennom Ukraina til Black-Rock og Vanguard .
Dette har bare ett formål: Å overtar makta i alle land som ikke er i stand å betjene et statsbudget.
‘ Biden kaller Kina en tikkende bombe.
Kina er en tikkende tidsbombe på grunn av landets økonomiske problemer, mener USAs president Joe Biden.’
e24.no/internasjonal-oekonomi/i/ve1BEV/biden-kaller-kina-en-tikkende-bombe
Det var den rette raua som feis (?) , som man sier. 😉
– Og hvor mange gullbeholdninger, statskasser og oljekilder er det Kina har røvet; i tillegg til å ‘holde tilbake’ penger for leverte varer?
– Som USA har for vane, for å rette opp det skakkkjørte landet og den amerikanske krigsindustrien?
Det skremmende er at denne senile mannen og de som styrer ham, ikke ser ut til å ha et snev av sjølinnsikt eller sjølkritikk. Og når dette også er typisk for Nato-sekretæren, så kan vi snakke om tikkende bomber.