Ukraina har ikke oppfylt Minsk-avtalen fra 2014 som forutsetter direkte forhandlinger mellom Kiev-regjeringen og de som kontrollerer opprørs-regionene i øst. Kiev-regjeringen har kategorisk nektet å snakke med motparten slik denne avtalen forutsetter.

De andre underskrivere av avtalen som støtter Kiev-regjeringen, altså Tyskland og Frankrike, har ikke klart å få Ukraina til å følge opp sine forpliktelser. Når mister landet gassen fra Russland som vil bli ført gjennom Østersjøen og ikke gjennom Ukraina. Ukraina mister dermed både transitt-inntekter og gass.

Landet står overfor en katastrofe og den staten (Ukraina) som USA gjennom statskuppet i 2014 fikk på beina, fungerer ikke lenger. Den er gjennomkorrupt og den utenlandske økonomiske støtten (også fra Norge) havner i lommer de ikke skal og bidrar dermed ikke til landets utvikling.

Det hele kan ende i borgerkrig eller kollaps. Det vil bli en politisk katastrofe for USA/Nato, men Ukraina håper på direkte militærhjelp fra USA/Nato hvis de starter en krig mot opprørsregionene.

Russland, med mange gode kort på hånden, sier at hvis det kommer utenlandske tropper i Ukraina eller landes forsøkes innlemmet i Nato rykker de inn i Ukraina. De vil oppfatte en slik utvikling, Nato på grensen nær Moskva, som en direkte trussel mot sine sikkerhetsinteresser.

Slik artikkelen under forteller og som en rekke russiske ledere har tydelig signalisert, vi de ikke begrense sin militære operasjoner til de to utbrytere regionene i Øst. De truer med å velte hele Ukraina. Og de har midler til det.

Nato truer med sanksjoner, men ikke med militære mottiltak. Men EU er helt avhengig av russisk gass. Russland oppfatter derfor sanksjonstruslene som tomme, sannsynligvis med rette. Starter Ukraina en krig mot opprørerne i øst som en kriseløsning for landet vil Russland ikke stanse ved Ukrainas grenser.

Europa vil ikke bli som før etter dette. Men hva som følger etterpå…

Knut Lindtner
Redaktør

Den neste krigen i øst vil ikke bare være begrenset til Donbass.

Nei, ikke bare til Donbass. Den neste krigen vil bli for Russlands egen sikkerhet fra NATO.

Av Marko Marjanovic.

Russland intervenerte i Donbass i 2014. (i hovedsak ved å kryss grensen med artilleri og materiell hjelp, og mulige spotters og sambandsfolk) for å forsvare Donbass mot Kiev.

Det russiske militære tok over Krim, og avholdt en folkeavstemming om Krims uavhengighet. Den stammet opp en tidligere følelse av resignasjon og oppgitthet. 

Dette fikk Donbass til tenke seg om med et stigende ønske om hjelp for å sikre det samme resultatet, altså et ønske om å bryte med Kiev og å slutte seg til Russland – de også.

Dette var en utvikling som kom som en komplett overraskelse for Kreml.

Heller enn å beordre russisk militære enn å ta kontroll over Donbass, slik de hadde gjort på Krim, knuste Moskva deres håp med følgende formulering: Krim er Russland, Donbass er Ukraina». Dette ble gjentatt i det uendelige.

Moskva ventet likevel at Donbass skulle få en slags uavhengighet, men at de skulle høre under Kiev på en måte.

Men det som skjedde var at Kiev – etter kuppet i 2014 – tok grep for å underlegge seg Donbass med tvang i stedet. 

Da begynte Russland å røre litt på sine militære for å møte de ukrainske styrkene som var samlet etter Maidan-kuppet, men bare så mye at de hindret ukrainerne å vinne, og så tvinge dem til å gi opp sin offensiv, og å oppgi håpet om en militær løsning.

Russlands målsetting var å hindre at Kiev-kuppmakerne skulle rulle over en region som hadde avvist dem.

I øyeblikket er det nå stor angst og uro i Washington, når det nå går opp for dem at dersom det skulle bryte ut en krig i dette området, ville ikke Russlands mål slett ikke være så begrenset:

Washingtons byråer (CIA ?) er bekymret for at en potensiell konflikt ikke bare ville bestå av at de østlige delene av Ukraina ville bli okkupert av russisk-støttede separatister. 

Allerede i april ( i år) hadde russiske tropper støttet dem. Men skulle det bli krig ville det bli i en større del av landet.

Alarmklokkene ringte hos byrået, og det smittet over til USAs regjering.

NATOs var trege, men hadde stadig listet seg lenger inn i Ukraina, dypere og dypere.  

Det innebar et spørsmål om  Moskva ikke lenger bare ville beskytte Donbass fra Kiev, men at Russland ville sikre seg mot NATO. Skulle det bli en ny krig ville nok Moskvas mål ikke bare være å avise et avansement i Ukraina, men å fjerne NATOs avansement. 

Jeg tror ikke den russiske regjeringen ønsker seg en krig. Faktisk ville en krig garantere at NATO ville gå i full fart inn i det som eventuelt vil være igjen av Ukraina.

En avtale ville være mye bedre.

Men NATOs stadige Drang Nach Osten  vil eventuelt føre til at de setter opp canadiske treningsfasiliteter i en by, noe som verken russerne eller Kharkov (Stor by i Ukraina på grensen til Russland, red.) ville tåle.

President Vladimir Putin sa på tirsdag at Russland kan bli nødt til å reagere dersom «den røde linjen» i Ukraina blir krysset av NATO. 

Det betyr at Moskva vil sørge for å utplassere visse offensive missiler på ukrainsk jord, klare til bruk.

I mellomtiden har Hviterusslands forhold til Vesten blitt verre enn noensinne, som «Tyranniets utpost». Lukashenko regner som et faktum med at han har Russland som støtte militært, mer enn noensinne.

Det faktum at han «Skylder Russland noe» har fått brikkene på sjakkbrettet har flyttet på seg.  Dette, på den andre siden, er det som fører til engstelse i Kiev.

Det er ingen russiske bakkestyrker i Hviterussland som vi vet om (bare en håndfull jetfly på Baanovichi flybase). 

Men dersom dette skulle bli forandret, at det skulle bli konflikter, vil Ukraina være omringa på tre kanter. Dessuten er Kiev kun 200 kilometer fra den hviterussiske grensen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst