Slik vi har vist i en rekke artikler her på derimot.no pågår det en omskriving av historien etter 2. verdenskrig. I Norge har det pågått siden krigens slutt. Hjemmefronten som var imot sabotasje er hyllet som den viktigste norske krigsdeltageren – men de lå jo bare på skauen og ventet. Mens kommunistene, Osvald-gruppen, partisanene i Finnmark er forbigått i stillhet. For mange av dem var jo kommunister…. Og de drev med aktiv sabotasje overfor den tyske okkupasjonsmakten og de bedriftene som produserte i Norge for at Hitler-Tyskaland skulle få forsyninger. Men det likte ikke de norske bedriftseierne som tjente på krigen.
Men denne omskrivingen skjer også i hele Nato-området. Sovjetunionenes avgjørende bidrag i kampen mot Hitler-Tyskland er nedtonet til bagateller mens kampene i Afrika og ikke minst landgangen i Normandie (da krigen var avgjort) er blåst opp som de store krigsbegivenhetene i Europa. I artikkelen under viser Andrei Martyanov eksempler på dette bedrageriet som skjer.
Det siste i denne utviklingen er å fjerne statuer av uønskete ledere.
De av dere som ikke forstår hva Martyanov sikter til er ofre for denne omskrivingen av historien. Dere er ikke informert av våre skoler og ledere. Slik er det bare.
Knut Lindtner
Hmmm- noe mangler her … hva kan det være?
«Jeg kan ikke helt sette fingeren på det».
Av Andrei Martyanov.
Og jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er (blunk, blunk).
Som produsenten av disse minnemedaljene slår fast: Etter fire lange år med krig og ofre i Andre Verdenskrig, var det de allierte som kom seirende ut. Det var tid for vår tids største generasjon å glede seg og reflektere over vinning og tap i krigen, og den lyse framtid med fred som lå foran oss.
Nå skal vi huske alle de som sikret oss friheten vi feirer i dag, med samlingen av minnemedaljer for å feire årsdagen for seieren – minnemedaljer produsert av Bradford Exchange Mint. Denne historiske samlingen viser det viktigste: 75-årsdagen for seieren i Andre Verdenskrigen.
Men jeg kan ikke helt finne ut hva som er rart med denne medaljen.
Så jeg måtte gå dypere inn i historien til Andre Verdenskrig. Og se – til og med dr. Seuss visste i 1943 en ting eller to om hva som virkelig foregikk.
Folket i Sovjet var svært klar over dette.
Men glem det! Ideen om at Overlord ikke hadde vært mulig uten ko-ordinerte aksjoner mellom de allierte og USSR – det som var den viktigste saken på Teheran-konferansen – kan gi noen og enhver hjerteinfarkt.
Det var enighet om at Den Røde Arme skulle avlaste de allierte i Normandie. Den 22. juni 1944 satte de i gang Operasjon Bagration. Den skulle utslette Wehrmachts Army Group Center og slik sikre at de allierte kunne få få gjennomslag i brohodene de hadde inntatt på D-dagen.
Vel, det er et faktum at 80 % av de beste tyske styrkene omkom på østfronten. Det var jo det «lille» bidraget fra sovjeternes side – de som fortsatt reiser monumenter over sine tapre allierte.
Bortsett fra det, så er nok denne nye minnemedaljen nok et forsøk på helt å omskrive historien. Dette trenges for å styrke myten om den eksepsjonelle selv-bevisstheten til De Forente Stater. Jeg advarte mot dette helt fra starten i denne bloggen.
Den moderne verdens smeltedigel vi nå lever i minnes slagmarkene fra Den Andre Verdenskrig. Det var hendelser som er uten like i menneskenes historie. Faktisk overgår det alt menneskeheten har opplevd.
Den allierte seieren over nazismen fikk oss til å tro at dette skulle rydde veien for en bedre framtid. Men tingene endret seg fort. Én forandring var det faktum David Glanz og Jonathan House skrev om i sin bok «When Titans Clashed» (side 275 – 276): «Det er helt udiskutabelt at sovjeterne hadde den største delen av seieren over Nazi-Tyskland. Men fra vestlig synspunkt er denne delen av seieren blitt fratatt Sovjet-Unionen».
Her er altså to amerikanske briljante forskere som gjør en betydelig «feil». Deres påstander var ikke «uimotsagt». Men så å si alle, fra media til akademikerne, har fra de ble født, diskutert og fullstendig forvrengt historien fra Andre Verdenskrig. Denne «industrien» lever fortsatt godt, og fortsetter stadig arbeidet med å styrke det anglo-saksiske, og spesielt det amerikanske synet om at det var takket være De Forente Stater at Nazi-Tyskland ble slått.
Og som dere kan se, prosessen med å omskrive historien om Andre Verdenskrig fortsetter. Som jeg peker på, så er det disse bajasene, hvem andre, som hentet dette synet fra søppelkassene for et par år siden.
Til slutt må de tro på dette, hvis ikke vil deres verden falle sammen.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Tidligere publisert på derimot.no
https://www.checkpointasia.net/hmmh-something-is-missing-here-what-could-it-be/
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 5 590 ganger.
7 kommentarer. Leave new
Nja, minnemedaljen som har bragt artikkelforfatteren i harnisk er ikke noen offisiell utgivelse, men noe som lages av et privat firma som selger samleartikler… Historiefaget er dynamisk. Det er ikke min opplevelse av at kommunistene eller den Røde Arme skrives ut, tvertimot har det siste årene blitt et sterkere fokus på kommunistisk motstandsarbeid med bokutgivelser om Pelle-gruppen, nye biografier om Asbjørn sunde og Osvald-gruppen. Så er det dessverre slik at det har gått politikk inn i minnemarkeringene etter den russiske anneksjonen av Krim, men det er ikke omskrivning av historien.
Frank Steinsvik:
Nettopp når det «har gått politikk inn i historieskrivingen» er det en omskriving av historien som skjer.
Det skjer med alle kriger. Også 2. verdenskrig siden den skjedde.
«The winner writes the history».
«Nå skal vi huske alle de som sikret oss friheten vi feirer i dag,»
Ikke ser jeg noen særlig feiring, og ikke vet jeg hva de mener med frihet her.
Derimot.no er stappfull av artikler som nærmest utvetydig beviser at den såkalte friheten for lengst er kastet på historiens skraphaug.
Til gjengjeld har vi billigere brød og mer underholdende sirkus enn noen gang.
Historiebøkene om den annen verdenskrig kan muligens bli interessant igjen den dagen den tapende part får lov til å skrive sin versjon fullstendig uten sensur. Krangelen om overnevnte er bare en pølse i slaktetiden.
Fullstendig korrekt. Man ser i den sammenheng professor ved institutt for forsvarsstudier Sven G. Holtsmark kritisere Putins historieframstilling bak betalingsmur i Aftenposten. Kritikken medfører rett nok verifiserbare påstander, men den gode professoren er helt ute og sykler angående Vestmaktenes gjøren og laden med både å finansiere Hitler og avvise fredsforslag (Friedrich Stieve: What the World Rejected). Professoren opptrer helt uvitende om Roosevelt-administrasjonens inngripen i Polens utenrikspolitikk før den tyske invasjonen av 1939. Det eksemplifiserer gjennomgripende historisk uvitenhet innen akademia.
«Professoren opptrer helt uvitende om Roosevelt-administrasjonens inngripen »
Roosevelts reise-utsending, William Bullit , hadde fullført sitt oppdrag godt i Warszawa og London. England inngått en avtale med Polen lovende øyeblikkelig hjelp i tilfelle krig med Tyskland. Forsiktig og forrædersk som vanlig! For det var fortsatt en store tysk minoritet i Polen, og en en utrolig terror mot disse fulgte umiddelbart. Det resulterte i 58 000 grusomt lemlestede tyske lik, ofre for morderisk, tyvaktige polsk mobb. Hendelsene og politiske intriger i løpet av de siste dagene av august og begynnelsen av september er omhyggelig rapporteres og referert i boken, The Tvunget War, ved den eminente amerikanske historikeren David Hoggan . Forutsetningen om noen skyld for Hitler i utbruddet av krigen er rett og slett latterlig.
«Den allierte seieren over nazismen fikk oss til å tro at dette skulle rydde veien for en bedre framtid.»
Så vet vi dette, selv om det aldri nevnes:
Nasjonalsosialistene i Tyskland, fra 1930-1939, satte i gangvelferdsbygging og sosiale velferdslover for arbeidsfolk i Tyskland, som er uten sidestykke i moderne historie.
Vi vet at nasjonalsosialistene kastet ut jøder av bankvesenet, og internerte jøder og kommunister som arbeidet for globalisme og som vlle stoppe utviklingen av oppbyggingen av nasjonen.
Vi vet også dette:
‘Et glemt kapittel fra krigen har begynt å oppta flere.’
https://forskning.no/historie-krig-og-fred/titusener-av-tyskere-tok-sitt-eget-liv-maidagene-for-75-ar-siden/1684863
Hvorfor skal de ikke skrive om historien når de skriver om nåtiden? Se bare på løgnene rundt 9/11, Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Georgia, Ukraina, Venezuela, Cuba, Iran og Kina ??? Vi bare får halve sannheter, nemlig de stuerene bitene som klør MSM i ørene. Den fjerde statsmakt er blitt en parodi og journalistene har latt seg prostituere.