Joar Dalheim:

Det er egentlig ikke viktig å forstå fysikk for å kunne konkludere med at antropogen CO₂ ikke styrer vær og klima. Det holder å bare verifisere at korrelasjonen mangler (og så må man også forstå at mangel på korrelasjon er et bevis på «ingen mulig årsakssammenheng»).

Innlegget er hentet fra Politikus

Men jeg drister meg likevel til å belyse en liten del av den komplekse fysikken knyttet til CO₂ sin rolle som klimagass.

Først er det greit å minne om gasser sin rolle som klimagass. Det er ikke, som mange ser ut til å tro, at stråling varmer opp molekylene. Hovedeffekten er at atomene tar opp energi fra strålingen, som den umiddelbart slipper ut igjen – men i en vilkårlig retning. Dette kalles kvantesprang. Den fysiske effekten av dette er at stråling gjennom atmosfæren forsinkes (når fotoner sendes mellom CO₂-molekyler) og nedkjølingen av den varme overflaten (jordoverflaten) forsinkes også fordi noen av fotonene ender tilbake på jorden.

I tillegg er det også kjent at forsinkelsen fra CO₂ er ikke-lineær, slik at jo mer CO₂ man har i atmosfæren jo mindre forsinkelses-effekt blir det av å legge til mer. Dette har blant annet Dr. Harper illustrert som likt det man ser om man maler et fjøs rødt. Det blir betydelig mer rødt fra null lag til ett lag, og det blir bittelitt mer rødt med to lag enn med ett lag. Men fra tredje lag og fjerde lag med maling blir fjøset ikke mer rødt. Lignende effekt av atmosfærisk CO₂, altså.

Men det er en tredje effekt som jeg ikke har sett noe forskning på (kanskje noen av dere har sett noe?). Vi vet også at bølgelengden på strålingen som stråler ut fra alle objekter er proporsjonal med temperaturen (og intensiteten på strålingen er proporsjonal med temperaturen i fjerde potens i henhold til Boltzmann), se matematisk formulering i vedlagte link av Planck.

Når vi så vet at CO₂ bare tar opp bølger i et meget smalt frekvensspekter (fortsatt via kvantesprang), så må det bety at før eller siden vil en oppvarmet overflate stråle ut fotoner med en frekvens som ikke kan fanges opp av CO₂. Og bidraget til forsinkelse fra CO₂ forsvinner.

Jeg har som sagt ikke regnet på dette, og det er heller ikke nødvendig å regne på dette for å avvise antropogen CO₂ som en klimadriver (korrelasjonen mangler), men er ikke dette enda en effekt som begrenser CO₂ sin mulighet for å bidra til oppvarming?

Man må alltid være skeptiske til figurer som ikke er direkte målinger, men avledede størrelser. Temperatur på jorden er et 3D felt (tredimensjonalt) som varierer kraftig rundt jorden til enhver tid. Og dette 3D feltet skal man forsøke å representere med en skalar (ett enkelt tall) som skal representere «hele jorden». Men i denne prosessen legges det inn manuelle og svært usikre justeringer (kall de semi-subjektive, fordi de kan gjøres på mange måter og det finnes ingen fasit på hva som er den rette måten), blant annet med bakgrunn i følgende:

1. termometrene er ikke plassert med like avstander rundt hele jorden, og de må vektes ulikt (krever manuell justering)

2. termometrene er plassert i ulike høyder over havet (krever manuell justering)

3. termometrene har ulik urbanisering over tid (krever manuell justering)

4. termometrene har ulik alder og pålitelighet (krever manuell justering)

5. termometrene har ulike måter å skille ett døgn fra et annet (krever manuell justering)

6. termometre skal tas ut og legges til (krever manuell justering).

I tillegg til justeringene over er det også flere andre faktorer som manuelt legges inn når et 3D felt skal estimeres med en skalar, og som vi kan forstå blir den resulterende skalaren svært usikker og det er mulig for de som «eier» prosessen med å legge inn manuell justering å nærmest legge inn den trenden de selv måtte ønske. Vi kan derfor aldri stole på skalarer avledet fra 3D feltvariabler. Men vi trenger heller ikke disse avledede og manuelt justerte skalarene for å forkaste hypotesen om at klima styres av antropogen CO₂.

Alt du trenger å forstå om klima er følgende:

Klima er svært komplekst, og det vil ta tid før vi mennesker forstår fullt ut driverne bak klima. Men det er en faktor vi med stor sikkerhet allerede kan ta vekk som potensiell klimadriver – antropogen CO₂ (menneskeskapt). Det er derfor ingen grunn til å frarøve våre barn deres velferd gjennom å strupe antropogen CO₂ i håp om at dette uten usikkerhet skal styre kloden mot kaldere klima. Det finnes svært mange bevis på at antropogen CO₂ umulig kan være en signifikant klimadriver, og nedenfor har jeg gjengitt det som jeg tenker er det beste beviset i kraft av at det er enklest å forstå og det er enklest å sjekke selv uten å lese avledede størrelser som andre har laget.

Klimahypotesen til IPCC, Cicero og Greta Thunberg er at økt utslipp av antropogen CO₂skal lede til varmere atmosfære som igjen leder til økt issmelting og dermed økt havstigning. Dersom denne hypotesen skulle stemme, så måtte det i det minste være en korrelasjon [samsvar, sammenfall] mellom utslipp av antropogen CO₂ og havstigning. Det er også viktig å innse at en korrelasjon ikke er et bevis på årsakssammenheng, men mangel på korrelasjon er et bevis på at hypotesen er feil og må forkastes. [Utheva av Politikus].

Videre er det en forutsetning for mitt argument at man forstår at havet ikke kan stige kun lokalt fordi vann fordeler seg effektivt rundt hele kloden i en tidsskala som er i størrelsesorden med flo og fjære (forsøk å helle en bøtte vann på en side i er badekar og sjekk om vannstanden blir høyere på den siden du heller – eventuelt finn et lite tjern og hell i et lastebil-lass med vann på den den ene siden og se om vannstanden øker mer på denne siden).

Så må man også innse at havstigningen som måles i de ulike havnene i verden er landheving minus havstigning (det er derfor havnivået synker f.eks. i Oslo). Men disse geologiske effektene er så langsomme i forhold til endringen i antropogene utslipp av CO₂at vi kan forutsette de som tilnærmet stabile (de har altså hastighet, men ingen signifikant akselerasjon) i den tidsskalaen vi diskuterer her.

Så til hovedpoenget mitt:

Sjekk ditt lokale havnevesen og be om data fra de siste 150 år (eller mer om de har), og du vil se følgende: En helt lineær trend uten noe som helst akselerasjon. I f.eks. Bergen er vannstanden relativt flat (men lineær), i Oslo og Stockholm synker havet (også disse lineære) mens i feks New York stiger havet (også dette lineært). Det betyr at en eksponensiell økning i antropogen CO₂ (som vi har sett etter ca 1950 og som alle er relativt enige om) har hatt null effekt (ingen målbar effekt) på akselerasjon av havstigningen som er uforandret og lineær i alle havner (unntatt de havnene som eventuelt har opplevd geologisk eksepsjonelle hendelser som kraftige jordskjelv med raske forflytninger av landmasser).

Denne enkle logikken
har ingen annen konklusjon enn
at hypotesen om at havstigning styres av antropogen CO₂,
den må forkastes.

Dette innlegget fra Joar Dalheim er et innlegg han har skrevet på Facebook, og er gjengitt på Politikus med hans tillatelse.
Dalheims artikkel hadde overskriften  Den «smale»virkningen av CO2». «Smal» i denne sammenhengen er et matematisk begrep som betyr «svak» eller liten. Endret til ubetydelig av Politikus.  Merknader i klammer er satt inn av Politikus. 

Illustrasjonsbilde: Foto: OBB/Politikus