Camilla og Bjørn, dere glemte noe viktig!

Av Guro Skjelderup

Innlegget er hentet fra hemali

Så var helsetoppene tilbake på podiet igjen. Denne gangen for å advare mot den kommende sesonginfluensaen. Men de glemte noe viktig.

Influensasesongen står for tur og årets sesong forventes å bli hardere enn på flere år. I går var direktør i Folkhelseinstituttet Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvåg tilbake på på podiet for å informere befolkningen om epedimien som snart banker på døren.

Immunologisk gjeld

– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og det gjelder særlig små barn, opplyste Stoltenberg.

Hun peker på at vi som befolkning har stor immunologisk gjeld grunnet på de strenge smitteverntiltakene under pandemien, og befolkningens beskyttelse mot influensa er dermed lav.

– Derfor blir blir vaksine ekstra viktig, sa hun.

Hemalis journalist: – Jeg gjorde ikke “borgerplikten” min. Erna, vi er ikke ferdig snakka!

Vaksine, vaksine, vaksine!

I nesten 20 minutter hadde helsetoppene podiet til rådighet, men ikke ett minutt ble viet til råd om hva vi selv kan gjøre for å styrke immunforsvaret. Vaksine synes å være eneste farbare vei, også mot årets influensa. Etter 230 pressekonferanser under koronapandemien, hvor styrking av immunforsvar var totalt fraværende, var det kanskje ikke annet å vente nå heller.

I nesten 20 minutter hadde helsetoppene podiet til rådighet, men ikke ett minutt ble viet til råd om hva vi selv kan gjøre for å styrke immunforsvaret.

Alle dyr og mennesker har et medfødt immunsystem, men de fleste dyr mangler evne til å lage antistoff. De er likevel godt beskyttet mot infeksjoner. Det medfødte immunsystemet er utviklet og perfeksjonert gjennom årmillioners evolusjon, noe som har sikret at høyt utviklede dyr og mennesker som lever i sitt naturlige miljø evner å holde seg friske. 

Naturlig immunitet

Våren 2022 viste flere studier at naturlig immunitet ga bedre beskyttelse enn vaksinene mot covid–19. Blant annet denne svenske som ble publisert i European Journal of Immunology. En rekke forskere konkluderte at naturlig immunitet etter covid-19 gir like bra eller bedre beskyttelse mot ny coronavirussykdom enn mRNA-vaksine.

Historisk utviklet menneskets forgjengere et intrikat og effektivt immunapparat som har gjort det mulig for vår art å overleve. De aller fleste med et kosthold og en livsstil som er i tråd med vår evolusjonshistorie, har et medfødt immunsystem som beskytter mot tusenvis av sykdomsframkallende mikroorganismer.

Ved eksponering for smitte, stimuleres det adaptive, eller lærte immunsystemet. Det forbereder oss til å bekjempe liknende smittestoffer som vi måtte bli utsatt for i framtiden. Vaksiner kan ideelt bidra til bedre immunitet ved å stimulere det adaptive immunsystemet, og kan være hensiktsmessig for særlig utsatte personer. Dersom man kan sikre at de ikke medfører mer omfattende bivirkninger enn mulige gevinster.

Ketogent kosthold for immunforsvaret

Vår immunrespons påvirkes av flere miljøfaktorer, inkludert klimaet, sosiale interaksjoner og kostholdet. I en amerikansk studie fôret forskerne forsøksmus med et ketogent kosthold (svært lite karbohydrat, mye fett) og fant at dette beskyttet musene mot dødelig influensa.

Ved å studere immunresponsen i lungene, fant forskerne at et ketogent kosthold stimulerte en spesiell type immunceller (γδ T-celler) i lungene. Ved å bruke mus som mangler slike celler, påviste forskerne at disse cellene beskytter mot virus. Det ketogene kostholdet økte antallet av disse immuncellene. Lungenes barrierefunksjoner ble bedret, og gjorde musene mer motstandsdyktige mot virus. Et økt antall av disse beskyttende T-cellene forutsatte tilpasning til et ketogent kosthold. Dyrestudien bør tolkes med forsiktighet, men den indikerer at ketogent kosthold kan være en effektiv tilnærming for å forebygge eller lindre influensa.

Flere grep du selv kan ta

Immunapparatet trenger en rekke næringsstoffer, og et stabilt blodsukker. Et optimalt næringsinntak burde være første tiltak for å motvirke virussykdom. Umiddelbare midler mot virusinfeksjon er store doser vitamin C og H2O2 (hydrogenperoksid).

Vårt medfødte immunsystem består blant annet av hvite blodceller – i første rekke makrofager – som sluker og dreper mikrober. I tillegg utskiller de stoffer som stopper formeringen av virus, og hemmer bakterievekst. Dette er oftest nok til å stoppe en infeksjon. Hvis dette forsvarsverket er svekket, er risikoen for sykdom større; når det aktiveres, er den mindre.

Diabetikere har svekkede makrofager

Diabetikere har makrofager med svekket evne til å tilintetgjøre virus. En sannsynlig årsak til at de og overvektige er i risikogruppen for influensa. Disse faktorene kan virke gunstig på immunapparatet:

• Næringstett lavkarbokosthold/ketogent kosthold med lite sukker.
• Tilskudd av vitamin C, vitamin D, magnesium, sink og selen.
• Melatonin slipper lett inn i celler, og kan oppregulerer transkripsjon av Nrf2 (NF-E2-relatert faktor), som øker kroppens egne antioksidanter.
• Periodisk faste og ”spisevinduer”, mosjon, badstue, og kalde bad.
• Nok søvn, stressmestring.

Nok vitamin D

Hvis blodnivået av vitamin D blir for lavt på grunn av lite sollys og/eller for lite vitamin D i kostholdet, svekkes makrofagene. Det gir økt risiko for dødelig immunologisk overreaksjon, og kan være årsaken til at mørkhudete i nordlige strøk og som er mye innendørs er særlig utsatt for covid-19.

Et kosthold med mye sukker/raffinert stivelse og uforsvarlig bruk av antibiotika skader det mikrobielle økosystemet i tarmen. På sikt kan det gi en rekke helseplager, inkludert økt risiko for å bli syk av influensa.
Menneskets immunologi er evolusjonært formet av nærkontakt med mikrober i dets opprinnelige naturmiljø. Et rikholdig mikrobiologisk naturmiljø programmerer makrofagene til angrep på ekte trusler – virus, bakterier og kreft – ikke mot pollen og allergener.

Beta-glukaner

Det finnes flere naturlige, mikrobielle preparater som aktiverer og kontroller medfødt immunitet. Og som er nøyaktig karakterisert hva gjelder kjemisk struktur, immunologisk virkemåte, infeksjonsforebyggende virkning, og sikkerhet. Særlig viktig er beta-1,3/1,6-glukan, som inngår som strukturelement i celleveggen i gjær, og som må frikobles derfra for å bli aktivt.

Noen fakta om immunsystemet

Det medfødte immunforsvaret består av naturlige dreperceller (NK-celler), makrofager og hvite blodceller slik som neutrofiler, mastceller, fagocytter (spiseceller), makrofager (store leukocytter), dendritter, basofile og eosinofiler. Dette systemet aktiveres hvis kroppen blir angrepet av sykdomsframkallende mikrober.

Det ervervete/adaptive immunsystemet består blant annet av T-celler og B-celler som danner antistoffer. Dette har lagret informasjon om tidligere angrep og mobiliseres derfor på kort varsel ved hjelp av gjenkjenning eller tillært immunitet.7 Det er dette som aktiveres av vaksiner.

Mange som blir alvorlig syke av influensavirus, har et svekket ervervet/adaptivt immunsystem. Det betyr at de ikke avviser virus raskt nok, og i større grad baserer seg på betennelsesfremmende drap av virus inni cellene, noe som også ødelegger friske celler.
Redusert T-celleaktivitet ser ut til å være en viktig årsak til alvorlig sykdom av influensavirus.

Hemali har samlet flere artikler om emnet. Les og lær hvordan du kan ruste deg før vinteren!

• – Hvorfor er vi vanligvis friske? Mikrobene er avgjørende, sier professor emeritus Jan Raa. Han oppfordrer til å vaske hendene sjeldnere og grave i jorda oftere.
• Vitamin D, sopp, omega 3, nøtter, løk… Visst kan du hjelpe immunforsvaret, og sjelden har det vært viktigere. Les Fedon Linbergs gode råd.
• Menneskets helse avhenger av et velfungerende økosystem. Det kritiske spørsmålet er således ikke om vi er ‘smittet’ eller ikke, men: Når blir virus og bakterier farlige?
• Omega 3 og vitamin D for immunforsvaret. Få hjelp til å forstå deres viktige rolle her.
• – Fiks tarmen, og resten fikser seg selv, sier lege Philip McMillan. Under pandemien har han forsket på long covid. McMillan ser at hans long covid pasienter særlig har ett til felles. Margit Vea forklarer.

Forsidebilde: Peter Conlan