POSTED IN Iran, Terrorisme

Nå gjør Iran det samme som USA og Israel har drevet med i åresvis.

Slår til med høypresise missiler mot terrorgrupper i nabolandene.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Iran slår tilbake etter utallige terrorangrep

Når USA har etablert presedens for å gå til ensidig militær aksjon for å bekjempe terrorisme, bør ikke onkel Sam bli overrasket når et annet land bestemmer seg for å følge etter, skriver tidligere CIA-analytiker Larry C. Johnson.

Iran ble utsatt for et massivt terrorangrep i begynnelsen av januar. Mer enn 100 mennesker ble drept. Iran lanserte et gjengjeldelsesangrep i Syria, Irak og Pakistan (Baluchistan for å være presis), mot radikale sunnigrupper som har en historie med å støtte eller utføre terrorangrep i Iran.

Qasem Soleimani var generalmajor i den iranske Revolusjonsgarden og mellom 1998 og 2020 sjef for Quds-styrken, en divisjon primært ansvarlig for internasjonale militære og hemmelige operasjoner. Wikipedia. Han ble drept av USAs regjering på flyplassen i Bagdad 3. januar 2020.

 

En del av historien som ikke får mye oppmerksomhet i vestlig presse er at gruppene som ble målrettet har bånd til etterretningsorganisasjoner som MI-6, Mossad og CIA. Johnson skrev om dette i et notat publisert av Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS) i 2019. Her er et utdrag:

Det siste store terrorangrepet knyttet til Iran var bombingen av en buss med israelske turister i Bulgaria i juli 2012. Dette avviket fra Irans nyere politikk mot terrorisme var gjengjeldelse for hva Iran oppfattet å være Israels rolle i å myrde fem iranske forskere involvert i Irans atomprogram, mellom januar 2010 og januar 2012.

Man kan lett forestille seg raseriet og hevnlysten som ville feie over USA, hvis amerikanerne trodde at et fremmed land sendte operatører inn i USA som igjen myrdet ingeniører og forskere som jobbet med sensitive amerikanske forsvarsprosjekter.

Det har vært andre terrorangrep inne i Iran med av støtte fra USA. Forfatter Sean Naylor, Relentless Strike, som beskriver historien om operasjoner utført av US Joint Special Operations Command (JSOC) de siste 30 årene, kaster lys over denne ubehagelige sannheten:

JSOC-personell jobbet også med Mujahideen-e-Khalq (MEK), en militant iransk eksilgruppe som hadde basert seg i Irak etter å ha kommet på kant med ayatollahenes regime i Teheran. 

USAs utenriksdepartement hadde MEK på sin liste over utpekte terrororganisasjoner, men det hindret ikke JSOC i å mene at «min fiendes fiende er min venn». «De var en gruppe folk som kunne krysse grensen, og de var villige til å hjelpe oss med hva vi ønsket å gjøre med Iran,» sa en spesialoperasjonsoffiser.

MEK ble klassifisert som en terrorgruppe, inntil USA bestemte seg for at så lenge MEK ville bidra til å drepe iranere i stedet for amerikanere, var de ikke lenger terrorister. MEKs terrorhistorie er ganske klar. Blant mer enn et dusin eksempler de siste fire tiårene er disse fire illustrerende:

  • I løpet av 1970-tallet drepte MEK amerikansk militært personell og amerikanske sivile som jobbet med forsvarsprosjekter i Teheran og støttet overtakelsen i 1979 av den amerikanske ambassaden i Teheran.
  • I 1981 detonerte MEK bomber i hovedkontoret til Det islamske republikkpartiet og statsministerens kontor, og drepte rundt 70 høytstående iranske tjenestemenn, inkludert Irans president, statsminister og høyesterettsjustitiarius.
  • I april 1992 gjennomførte MEK nesten samtidige angrep på iranske ambassader og installasjoner i 13 land, noe som demonstrerte gruppens evne til å iverksette store operasjoner i utlandet.
  • I april 1999 angrep MEK sentrale militære offiserer og myrdet nestsjefen for det iranske forsvarets generalstab.

Til tross for denne historien har en tverrpolitisk parade av fremtredende amerikanske politiske og militære ledere drevet lobbyvirksomhet på vegne av MEK, og har blitt godt kompensert for det.

Liste over iranske forskere myrdet i Iran: 

 12. januar 2010: Masoud Alimohammadi, iransk fysiker. Drept av bilbombe. Gjerningsmannen skal ha tilstått å ha blitt rekruttert av israelsk etterretning til å utføre attentatet.

29. november 2010: Majid Shahriari, iransk atomforsker. Drept av bilbombe. Ifølge tyske medier var det Israel som var sponsoren.

29. november 2010: Drapsforsøk på Fereydoon Abbasi Iransk atomforsker. Såret av en bilbombe.

23. juli 2011: Darioush Rezaeinejad, iransk elektroingeniør. Drept av ukjente væpnede menn på motorsykkel. Spesialist på høyspentbrytere – en nøkkelkomponent i atomstridshoder. Myrdet av israelsk etterretning, ifølge tysk presse.

11. januar 2012: Mostafa Ahmadi-Roshan, iransk atomforsker. Drept på Natanz urananrikingsanlegg av en magnetisk bombe av samme type som ble brukt i tidligere drap på iranske forskere.

Mostafa Ahmadi-Roshan

Nå har Iran slått hardt tilbake. Syria protesterer ikke fordi terrorstedet Iran rammet i Syria var hjemmet til opprørere som kjempet mot regjeringen til Bashir Assad. Irak har tilbakekalt sin ambassadør fra Teheran for konsultasjoner, og innkalte Irans chargé d’affaires i Bagdad i protest mot iranske angrep på Nord-Irak som drepte flere sivile over natten.

Johnson tror ikke dette vil eskalere utover diplomatiske protester. Jokeren er Pakistan. Pakistan tilbakekalte også sin ambassadør og sendte sin iranske motpart pakking. Men Pakistan har også iverksatt luftangrep mot Baluchi-kontrollerte områder i Iran.

Kilder i de pakistanske væpnede styrker rapporterer at luftvåpenet gjennomførte flere luftangrep på en militant gruppe i Øst-Iran nær byen Saravan, omtrent 3 mil inn i Sistan og Baluchestan fra grensen til Pakistan. 

Dette vil neppe eskalere til en krig mellom Pakistan og Iran. Pakistans angrep var mest sannsynlig for å redde ansikt. Stedene som er rammet i Iran og Pakistan er ikke viktige strategiske områder som nødvendiggjør at hver side trapper opp for en bredere konflikt.

Irans angrep på Baluchi-anlegget i Pakistan var en melding til CIA. Amerikansk etterretning har hatt forbindelser med baluchis som dateres tilbake minst til 1979. Baluchi-agenter i USA og i Pakistan spilte en nøkkelrolle i planleggingen og forberedelsene til Operation Eagle Claw, det skjebnesvangre forsøket i 1980 på å redde de amerikanske gislene i Iran.

Dette kan nøre opp under brannen som allerede raser i Gaza, Vestbredden, Sør-Libanon og Syria. Hvis USA bestemmer seg for å gå til militær aksjon mot Iran som svar på Teherans handlinger, går vi inn i en ny og farlig fase som kan føre til full krig.

Oversatt og bearbeidet av Jan Herdal

Se også denne videoen:

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Northern Light.
    18 januar 2024 17:53

    Scott Ritter: Hvordan USA villeder verdenssamfunnet om sin krig mot Jemen.

    Mens Washington hevder at angrepene på Houthi-militære posisjoner er defensive og fullt lovlige, er ikke det tilfellet.

    Av Scott Ritter.
    «Angrepene i Jemen var nødvendige og i samsvar med internasjonal lov». Med denne uttalelsen forsvarte USAs delegat til FN de felles militærangrepene av USA og Storbritannia, mot Houthi-militsen natt til 12. januar 2024. Det ironiske med denne uttalelsen er at den ble fremsatt foran et organ, FNs sikkerhetsråd, som ikke hadde autorisert noen slik handling, og dermed eliminerte det ethvert krav på legitimitet som kan fremsettes av USA.

    FN-pakten spesifiserer to folkerettslige vilkår hvor militær makt kan brukes. Den ene er legitimt selvforsvar som artikulert i artikkel 51 i charteret. Den andre er i samsvar med myndigheten gitt av FNs sikkerhetsråd, gjennom en resolusjon vedtatt under kapittel VII i charteret.

    Den britiske utenriksministeren David Cameron siterte FNs sikkerhetsråd i sin begrunnelse for Storbritannias involvering i angrepene på Jemen, og hevdet at rådet hadde «gjort det klart» at «houthiene må stanse angrepene i Rødehavet». Mens Sikkerhetsrådet hadde utstedt en resolusjon som krevde at houthiene skulle slutte med sine angrep på internasjonal skipsfart i Rødehavet, ble ikke denne resolusjonen vedtatt under kapittel VII, og derfor hadde verken USA eller Storbritannia noen folkerettslig fullmakt til å gjennomføre sine angrep på Jemen.

    Både USA og Storbritannia påberopte seg selvforsvar i sine angrep på Jemen, og antydet dermed indirekte til en handling som kan godkjennes i henhold til artikkel 51 i FN-pakten. USAs president Joe Biden rettferdiggjorde det amerikanske militærangrepet på Houthi-militsstyrker i Jemen i en uttalelse som ble gitt ut kort tid etter at angrepene var over. «Jeg beordret denne militære aksjonen», erklærte han, «i samsvar med mitt ansvar for å beskytte amerikanere hjemme og i utlandet».

    Hovedproblemet med dette argumentet er at houthiene ikke hadde angrepet amerikanere, verken hjemme eller i utlandet. I den grad amerikanske styrker tidligere hadde angrepet houthiene, hadde de gjort det for å beskytte ikke-amerikanske eiendeler – enten staten Israel eller internasjonal skipsfart – fra houthi-angrep. Under ingen omstendigheter kunne USA argumentere for at de hadde blitt angrepet av houthiene. De amerikanske angrepene, hevdet Biden, «ble utført for å avskrekke og svekke Houthienes evne til å sette i gang fremtidige angrep».

    Språkbruken antyder at USA forsøkte å eliminere en overhengende trussel mot kommersielle internasjonale skipsruter. For å overholde folkerettens krav angående kollektivt selvforsvar – det eneste mulige argumentet for legitimitet, siden USA selv ikke var blitt angrepet – må USA demonstrere at de er en del av et kollektiv av nasjonalstater, som enten er under angrep av houthiene, eller blir truet med et overhengende angrep av en art som utelukker Sikkerhetsrådets intervensjon.

    I slutten av desember 2023 hadde USA, sammen med flere andre nasjoner, samlet militære styrker i det som ble kjent som Operation Prosperity Guardian, for å avskrekke Houthi-angrep på skipsfart etter 19 november 2023. Imidlertid undergravde USA senere enhver sak de kunne ha fremsatt om at deres handlinger var i samsvar med internasjonal lov, nemlig at de var en handling av kollektivt forebyggende selvforsvar utført i samsvar med artikkel 51 i FN-pakten.

    US Central Command (CENTCOM), som er ansvarlig for operasjoner i Midtøsten, sendte ut en pressemelding kort tid etter at Washington satte i gang et andre angrep mot et Houthi-radaranlegg, som den hevder hadde skipsfart i Rødehavet som mål.
    Uttalelsen hevdet angrepet på Houthi-radaranllegget var en «oppfølging» av angrepene utført 12 januar, og hadde «ingen tilknytning til og er atskilt fra Operation Prosperity Guardian, en defensiv koalisjon av over 20 land som har skipsfart i Rødehavet, Bab al-Mandeb-stredet og Adenbukta».

    Ved å distansere seg fra Operation Prosperity Guardian, kan ikke USA hevde at det er forebyggende kollektivt selvforsvar i henhold til artikkel 51 i FN-pakten, og gjør det åpenbart at USAs militære angrep på Jemen er ulovlig.

    Fra Global Research, publisert 18 januar 2024.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: How the US Misleads the World About Its Involvement in Yemen. Scott Ritter.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Presidentens sønn:

En tikkende politisk bombe.

Forrige innlegg

Video:

Dansk-iransk satiriker på WEF-møtet: «Dra til helvete WEF!»

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.