Mehamn-ulykken og flydeler – 40 år etter
Fire kommisjoner avviser at det var militære jagerfly i området da en Twin Otter styrtet i 1982. Vitner og funn av flydeler antyder det motsatte.
Den 11. mars 1982 klokken 13:27 styrtet en Twin Otter fra Widerøe i havet ved Gamvik i Finnmark og alle 15 ombord omkom. Samtidig pågikk en stor militærøvelse der engelske Harrier jagerfly deltok.
_____________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra hvamenerpartiene
_____________________________________________________________________
Etter ulykken ble det mye uro og teorier om hemmelighold fra norske myndigheter. Vitner som hadde observert militære jagerfly i området, følte seg mistrodd. Dette førte til hele fire kommisjoner over 15 år som leverte sine rapporter i henholdsvis 1984, 1988, 1998 og 2005, og det sentrale spørsmålet var hele tiden: Var et Harrier jagerfly involvert i ulykken?
Den siste kommisjonen ble opprettet av Stortinget etter et program på NRK Brennpunkt i november 2002. Da Stortinget behandlet rapporten i 2006, ble det uventet besluttet å gi de etterlatte en billighetserstatning på 8,75 millioner kroner uten at dette var vurdert av kommisjonen eller del av dens mandat.
Alle kommisjonene konkluderte samstemt: Det var ingen Harrier i området som kunne ha kollidert med Widerøe sin Twin Otter. De som har vitnet om det motsatte har tatt feil. Og de som fortalte om en Harrier som nødlandet med suspekte skader i Tromsø denne dagen og ble gjemt vekk i en hangar, må ha misforstått noe.
De problematiske bevisene: 2 stk. flydeler fra åstedet
Den første av de to problematiske flydelen ble plukket opp av ”KNM Horten” på vei til havaristedet i 1982 i lag med mange andre vrakdeler fra Twin Otteren. Det var en trekantet flat del med farge som et militærfly, en meter lang og rundt en halv kvadratmeter i flatemål. Delen lignet på en vingespiss eller del av et haleror eller høyderor til et militært jagerfly. Det har ikke vært mulig å finne bilder av denne delen på internettet, men det skal finnes i arkivene til NRK og flere aviser. (Dersom lesere kan fremskaffe lenke til bilde av denne delen, bruk gjerne mailadresse nederst.)
Den andre flydelen (her med tre bilder fra forskjellig vinkel) ble funnet rundt år 2000 av en fisker fra Harstad på Ingøya i Finnmark. NRK har fått tilgang til vrakdelen, og har latt en av Norges fremste eksperter på jetjagere, kaptein Oddmund Bjørnaali ved Bodø hovedflystasjon identifisere den. Han sier til NRK at vrakdelen stammer fra et Harrier jagerfly, ifølge VG.no i februar 2003
Del av Harrierfly funnet i Finnmark (vg.no fra 2003)
Flydelen bærer tydelig preg av å ha kollidert med en massiv gjenstand. Da fiskeren ble intervjuet på NRK, ble han spurt om hvorfor ventet i nesten tre år med å stå frem med funnet. Han svarte at det hadde ingen hensikt å stå frem, det ville ikke føre til noe uansett. I ettertid viste det seg at han fikk rett.
En flymekaniker vil trolig bare behøve noen sekunder for å fastslå om en del hører til den flytypen han er utdannet på eller ikke. Begge de nevnte flydelene skal angivelig være identifisert til å stamme fra en Harrier, og begge ble funnet i området der Twin Otteren havarerte.
Så hva skjedde med disse to flydelene i kommisjonsrapporten som ble lagt frem for Stortinget i 2005? Gaute Gregusson, lederen for Stortingets granskingskommisjon, fant rom for å nevne dem i en liten fotnote på side 122 i rapporten. Her er et utsnitt av siden:
Det ser nesten ut som at kommisjonen som skulle undersøke årsaken til en flyulykke, har unnlatt å undersøke disse to flydelene fordi man på forhånd mente en kollisjon ikke hadde skjedd og derfor mente det ikke var relevant å undersøke delene.
Spesielt merkelig blir dette når man ser hvilken omfattende omtale kommisjonen ga en annen flydel man fant i området, nemlig en mulig dropptank fra krigens dager som helt klart ikke hadde noe med ulykken å gjøre. Den ble funnet på havbunnen i 2003 av ”KNM Tyr” og fikk grundig omtale med foto i et vedlegg til rapporten.
Bevisst hemmelighold ?
Kommisjonen valgte altså å ikke ta med i rapporten analyse og eventuell identifisering av to flydeler som andre hevder stammer fra en Harrier. Det virker useriøst og kritikkverdig, – med mindre det var tilsiktet for å dekke over hva som faktisk skjedde. For dersom det var en britisk Harrier som kolliderte med Widerøes Twin Otter, hadde Forsvaret mange og gode grunner for å holde saken hemmelig og underslå beviser som sa noe annet.
Det kan derfor være grunn til å mistenke at behandlingen i de fire kommisjonene har hatt til hensikt å dekke over en ubehagelig sannhet i alle disse årene. Uansett kan vi anta at russerne i dag vet nøyaktig hva som har skjedd. Og dagens forhold mellom Norge og Russland gir ikke lenger grunn til hemmelighold av noe som skjedde for 40 år siden.
Heller ikke det norske folket trenger å bli skjermet for en slik hendelse i dag, selv om det sikkert kan være ubehagelig å stå frem etter 40 år med tildekking. Tiden og muligheten er nå overmoden til å avsløre eventuelle hemmeligheter rundt disse to flydelene og alt som skjedde denne tragiske dagen.
Reidar Kaarbø
15. februar 2022
tips@hvamenerpartiene.com
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 900 ganger.
10 kommentarer. Leave new
Ja, jeg fulgte litt med på nyhetene den gangen, og det var tydelig at noe skulle skjules, men nå synes jeg sannheten kan komme frem. Etter nedskytingen av MH17 i Ukraina er det også tydelig at noe skal skjules
Jeg husker den dagen da LN NKB havarerte meget godt. Om morgenen 11.2 tok jeg dette flyet fra Hammerfest til Honningsvåg. Flyet kom aldri tilbake til Hammerfest. Før jeg reiste ringte jeg flyplassen og spurte om morgenflyet kl 05 hadde greid å lande i Honningsvåg. Det hadde det ikke. Jeg tok allikevel sjansen og LN NKB kom ned. Dersom det ikke hadde kommet ned ville jeg reise til Vadsø. Mest sannsynlig ville jeg da vært med LN NKB i retur til Hammerfest. Og ikke vært i live i dag.
Under øvelsen var det stor aktivitet av engelske jagerfly over Hammerfest. De fløy to og to. Hvor de kom fra vet jeg ikke. Det var mye turbulens den dagen og jeg husker at postsekkene på setet ved siden av meg ble ristet løs. Jeg husker som det var i går stemningen på hotellet i Honningsvåg da ryktene begynte å gå og den trykkende stemningen på flyet til Hammerfest . Til slutt var det en som spurte kapteinen om det var sant at LN LKB var savnet. Han svarte bekreftende. Jeg hadde mareritt om natta en hel uke etter ulykka. Det som for meg er det store spørsmålet er: Etter hva jeg forstår så var radarene langs Finnmarkskysten ute av drift da dette skjedde. Det virker ulogisk da det pågikk en stor øvelse. Kanskje Russland kan hjelpe? PS. Vi bodde like ved flyplassen i Hammerfest og min lille sønn var flygal. Han kunne fortelle at jeg hadde reist med LKB om morgenen. Jeg spurte hvordan han visste det? Han lå jo til sengs. Han forklarte da at Alle Twin Ottere hadde forskjellig lyd når de lettet. For meg er ikke tragedien oppklart.
» Alle kommisjonene konkluderte samstemt: Det var ingen Harrier i området som kunne ha kollidert med Widerøe sin Twin Otter. De som har vitnet om det motsatte har tatt feil. Og de som fortalte om en Harrier som nødlandet med suspekte skader i Tromsø denne dagen og ble gjemt vekk i en hangar, må ha misforstått noe.»
Dette var/er jo en drapsak!
Er det lov å drepe, eller vanlig å la være å etterforske drap i Norge?
Lever komisjonens medlemmer enda så bør dette selvfølgelig tas opp, i full offentlighet.
Vitner som lever bør komme med sin forklaring. Igjen. Høyt, så alle hører.
Hva har vi politi for i Norge?
Full etterforskning.
I krig og kjærlighet er alt tillatt. Vietnam, Berlin, Afghanistan, Irak, Llibya, Syria, Ukraina (med mange flere!) har alle vært offer for galskap og forbrytelser. Ingen ansvarlige blir forfulgt, ingen blir straffet, ingen får kritikk. Mehamnulykken har trolig blitt hemmeligholdt ut fra gode intensjoner som i dag ikke lenger holder vann. Vi har vitnesbyrdene, til dels på tape, vi har bevisene, nå mangler vi bare vilje til erkjennelse på øverste nivå og nedover.
Det første som kan gjøres politisk er å fristille alle involverte fra taushetserklæringer slik at de kan få lettet sin samvittighet. Med Støre som statsminister kan dette sikkert bli et problem, han vil heller dekke over enn å få ting frem i lyset. Å få vurdert flydeler er en enkel sak – når det er vilje til det.
Tausheten og hemmeligholdet fra myndighetenes side ang.Mehamn-ulykken er intet annet enn en skandale. Så er spørsmålet i hvor stor grad norske myndigheter ble truet til denne tausheten av britiske myndigheter/dypstaten eller om dette var en enkel og rask beslutning ovenfra og ned uten protester fra norske myndigheter: «Vi gjør det slik som vi sier».Det blir interessant å se hvor lang tid det vil gå før det kommer et UNNSKYLD fra diverse myndigheter (bl.a for alt hemmeligholdet).
Den unnskyldningen (og mange andre) kommer ikke før Helvete har frosset til is. «Eliten» har i svært mange år vært i krig med befolkningen (sauene), og kan ikke tillate seg å innrømme noe som helst, da dette vil «svekke» deres omdømme ser det ut som tanken er. Dessuten er jo «sauene» på et lavere plan, og fortjener ikke noe annet enn det de blir «servert».
Fra tidligere artilleriflyger Einar Ødegård har jeg fått følgende kommentarer med tillatelse til å publisere det. Hendelsene på Bardufoss har trolig funnet sted noen dager etter Mehamnulykken.
«Jeg var i noen år aktiv artilleriflyger med gode kontakter til Teknisk Skvadron på Bardufoss, fordi teknisk vedlikehold på flyene våre var Flyvåpenets ansvar. ‘Alle’ kjente til at en Harrier kom til Bardufoss tidlig en vinterkveld under en NATO-øvelse. Britenes RAF No. 1. Fighter Squadron med sine Harriers var da stasjonert på Tromsø Lufthavn. Denne mye omtalte vinterkvelden ble Harrierflyet trillet rett inn i en hangar på Bardufoss, der britiske mekanikere plutselig også befant seg. Før grålysningen neste vinterdag tok denne Harrieren av og forsvant.»
«Denne åpenbart skadde men flygedyktige Harrier kolliderte, fløy [først] til Tromsø og videre til Bardufoss for å bli nødreparert for [deretter] å fly til Storbritannia, med mellomlandinger i Norge [som] hemmeligholdes: Harrierflyet har ikke rekkevidde til å fly direkte Bardufoss- Storbritannia. ALTSÅ: Personell fra drivstoffselskap som som arbeider på en eller flere norske flystasjoner, OG norske teknikere og selvsagt stasjonsledelsen(e) der det ble mellomlandet var også involvert i hemmeligholdelsen.»
Det ville være intressant å se hvem som satt i disse fire kommisjonene.
>Var det en britisk Harrier som traff Twin Otteren?
Ja, er det ikke alminnelig enighet om dette heller lenger, siden du spør?
Ser ikke ut som våre kritiske og gravende journalister er enig med deg – men det er kanskje ikke annet å vente fra det holdet ? Nå har det gått såpass lang tid at vi sikkert tåler at NRK sier sannheten …