POSTED IN Ideologi, Virkelighetsforståelse

Liten betydning for helse.

Hvilken historisk og symbolsk betydning har maskene?

1 kommentar

Slaveriets maske 

«Folk flest rasjonaliserte slaveriet til å være en slags naturlig tilstand. Dessverre ble denne tanken utbredt også blant slavene. » 

Av Roberto Strongman

Jernmaske (munnkurv) og krage til å straffe slaver med, Brasil 1817-1818 tatt fra «Slavery Images: A Visual Record of the African Slave Trade and Slave Life in the Early African Diaspora»

Anastácia, tu que sofrestes a maldade dos senhores de Engenho e foste uma das Mártires do Cativeiro; Sede-nos benfeitora nos momentos de Aflição e de Angustia .

Em Que nossos Corações sofrem as Amarguras da Má Sorte e dos rudes golpes do nosso destino.

Tu que és venerada por uma legião de devotos pelos milagres

que realizastes , ajuda-me neste instante de desespeiro e de afliçãoe de aperto,tirando-me desta situação desagradável por que passo .

Lembra-te da tua última existência terrena e saberás sentir e reconhecer minhas desventuras…Acendendo esta Vela para ti símbolo da minha FÉ e da minha Confiança permita-me fazer um pedido; trata-se do seguinte: (Expõem o problema , de saúde , financeiro, má situação; desajuste amoroso etc….) Se me Atenderes, prometo lembrar de ti com todo o respeito , veneração e carinho. Assim Espero .

Assim Seja…..

Anastásia, du som led under plantasjeeiernes ondskap og var en av fangenskapets martyrer; bli en hjelper for oss i trengsler og lidelse

I våre hjerter, som tynges av bitter ulykke og skjebnens harde anslag, 

Du som tilbes av skarer av tilhengerer for dine miraklers skyld

Hjelp meg i nødens stund og ta meg bort fra det jeg gjennomgår.    

Husk da du var på jorden. Da vil du vite hva jeg gjennomgår og gjenkjenne min ulykke….. Når jeg tenner dette lyset for deg, symbolet på min tro og min tillit, så tillat meg å be om hjelp til det følgende: (Hva er problemet, helse, økonomisk, vanskelig situasjon, etc). Hvis du hører meg, så lover jeg å huske deg med respekt, ære og kjærlighet. Det håper jeg.

 La det skje….

— Populær bønn til Escrava Anastácia

Bildene av Escrava Anastácia har dukket opp mange ganger i demonstrasjoner mot lockdown over hele verden. Måten likheten mellom denne brasilianske slaven med munnkurv har blitt brukt til å illustrere de forskjellige måtene pandemi-relaterte innskrenkninger på, spesilet den obligatoriske maskeburken, har blitt kritisert av forskjellige medier for angivelig kulturell appropriasjon og likegyldighet for svartes historiske lidelser. Denn artikkelen representerer en mulighet til å imøtegår anklagen om kulturell appropriasjon og til å forklare hvorfor det er riktig å behandle de pågående helsedrevne begrensningene som en faktisk form for slaveri.

Anastásia snakker i stillheten etter bønnene, nesten som med en form for telepati. Jeg tror jeg forstår hva hun sier… Anastácias stillhet sier: «Snakk for meg!»

Escrava Anastácia er en folkehelgen som æres i Brasil og som har mange tilhengere blant dem som praktiserer religionen Umbanda. Hun æres også av mange svarte katolikker og har en helligdom i den viktige Vår Frue av De Svarte menneskers Rosenkrans i Salvador da Bahia, tross at hun aldri offisielt har blitt anerkjent eller kanonisert av den katolske kirken. 

Den transhistoriske kneblingen av dissentere på grunn av tyranniske lover. Anti-lockdown aktivist i Melbourne, Australia i 2020 og Anastásia i gapestokken i den brasilianske tv-serien ved navn “Escrava Anastásia”

Velsignede Anastácia, hvordan beskytter ytringsfrihet og akademisk frihet meg fra samfunnsinstutusjonenes hevn som et resultat av å stille spørsmål ved maskepåbud? Du som fort kommer til hjelp til alle dem som modig taler tross sensur og tvungen taushet, hjelp meg! 

Hagiografien hennes (helgenbiografien) inneholder mange fortellinger som fremhever hennes noble karakter, tross slaveri-systemets undertrykkende knebling av henne. I noen fortellinger fremstår hun som en raseblandet datter av en afrikansk prinsesse og en slavehandler, som er kneblet slik at hun ikke skal røpe slavehandlerens identitet, utroskap og voldtekt av hennes mor. (Burdick 1998). I andre fortellinger Anastácia selv et offer for voldtekt, i alle fall for voldtektsforsøk, fra en slaveeier som også straffer henne ved å kneble henne med maske av metall. I andre versjoner av historien, er det fruen på plantasjen som tvinger på henne masken slik at hun dermed ikke skal forårsake offentlig skandale ved å røpe hva mannen hennes har gjort. I enda en versjon, så er en av årsakene til kneblingen at hun har hjulpet ern rømt slave og vært sentral i planleggingen av et slaveopprør. 

A imagem da mulher negra com grilhão no pescoço e mordaça está diferente |  VEJA RIO
Escrava Anastacia er en populær folkehelgen æret i Brasil. En slavekvinne av afrikansk avstamning, Anastácia er avbildet med utrolig skjønnhet, for å ha gjennomborende blå øyne og med ansiktsmaske til straff. Wikipedia (engelsk)

I alle disse fortellingene er munnkurven ment til å forstumme hennes rop om urett som en frigjørende stemme. Som en form for offentlig vanære så tjener det som et eksempel for de slavene på plantasjen som kunne bli inspirert av Anastásia. Martyriet hennes skjer enten ved sult eller ved stivkrampe framkalt av metallet som rustet i munnen hennes. Evnen hennes til å utføre mirakler, til og med da hun bar munnkurv, gjaldt også helbredelse av undertrykkerne hennes. Dette representerer et idealisert martyrium, en beundret styrke så vel som ugjennomtrengelig moralsk evne til å motstå og vinne over slaveriet. Medfølelsen hennes med undertrykkerne så vel som hennes blandingsrase-bakgrunn ansees av tilhengerne hennes for å være et håpets tegn for rasemessig forbrødring i Brasil og i andre land som opplevde salvehandelen.  

Velsignede Anastácia, kollegene mine og staben ved fakultetet har meldt meg til avdelingsledelsen for å ha observert meg i bygningens offentlige områder uten maske! De er noen gode Pavlik Morozov’er! (Catriona 2005)! Jeg har ikke opplevd en slik tysterkultur siden det kommunistiske Cuba! «Omsorgen» deres for andre (Henckel 2006) minner rett og slett for mye om østblokkens metoder for sosial kontroll, til at jeg orker å ha noe mer med dem å gjøre. Du som ble angitt av en informant på plantasjen, se i nåde til oss! 

(Pavlik Morozov var en 13 år gammel gutt som ble offentlig hyllet av myndighetene i hele Sovjetunionen for å ha angitt sin egen far til NKVD i 1932)

Er sammenligningen mellom tvangspåføringen av ansiktsmaske på demonstranter mot lockdown og kneblingen av opprørske slaver i det hele tatt mulig? Er sammenligningen av av disse to kneblede rebellene en ubehjelpelig anakronisme?

At bilder av Anastásia dukker opp på demonstrasjoner mot lockdown, er en mulighet til å søke å forstå det nåværende medisinske tyranniet som en form for innføring av slaveri og å opprette solidaritetsbånd mellom de forskjellige samfunn og grupper som er truet, på tvers av rasetilhørighet. Anklagen om kulturell appropriasjon fortjener å diskuteres, for en gyldig anklage om noe slikt kunne meget gjerne føre til at viktige allianser brytes med en splitt-og-hersk metode. Der er klart sammenfallende momenter mellom afrikanske slavers lidelse under slaveriet og bruddene på borgernes rettigheter som folk flest verden over har erfart gjennom den pågående pandemien. Anastásia minner oss om at visse ting går igjen opp gjennom historien når det gjelder dehumanisering og undertrykkelse av befolkningen gjennom å kneble dem både fysisk og ytringsmessig for å kvele motstanden deres. La Anastásia snakke for friheten i dag! 

Velsignede Anastácia, hver gang jeg snakker om det irrasjonelle i oppfatningen av at masker er i stand til å filtrere ut virus, så sables jeg snart ned av folk som forteller meg at jeg ikke er doktor og derfor ikke har noen rett til å snakke om emnet. Du som forstod hvor despotisk og tvingende makten jobber for å stilne dissentere, styrk Du vårt forsett om å si sannheten midt blant alle løgnene. 

Selv om det er utenfor denne artikkelens omfang å diskutere i detalj hvor effektive maskene er til å stoppe luftbårne patogener, så vil jeg understreke at tilgjengelig informasjon viser at det absolutt kan stilles spørsmål om hvorvidt bruken av dem er effektiv eller ei.Jeg vil gjerne henvise dem som er opptatt av å «følge vitenskapen» angående masker til den siste studien finansiert av WHO og publisert i et fagfellevurdert medisinsk tidsskrift og tilgjengelig på CDC sin nettside, og som beviser at “ansiktsmasker har ikke vist seg å være beskyttende mot influensa som er bekreftet av et laboratorium» (Xiao et al. 2020). Bruken av ansiktsmasker for å forhindre infeksjoner i respirasjonssystemet var offisiell politikk både hos WHO og CDC før den nåværende helsepanikken (Molteni and Rogers 2020) og dette fortsetter å bekreftes av pågående forskning.(Guerra and Guerra 2021).

Velsignede Anastácia, jeg kan ikke å gå på butikken fordi jeg nekter å bruke maske. Din maske hindret deg i å spise og Du døde til slutt av sult.. Ha barmhjertighet med oss!  

Den kneblende despotismen hos plantasjeeierne. Hva ville en slik praksis og slike undertrykkelsesstrategier sett ut som i dag? 

Mens den medisinske virkningen av maskebruk er tvilsom, så er de sosiale og psykologiske elementene av kontroll ved obligatorisk maskebruk mye tydeligere. Hvilken virkning har maskene på psyken til dem som tvinges til å leve under det nåværende medisinske tyranniet? At påbudene om masker ikke i første rekke kommer fra immunologer, men fra kompromitterte adferdspsykologer som Susan Richie, som spår at vi må bære masker for all fremtid, (Stone 2021), tvinger oss til å vurdere om maskebruk er mindre drevet av faktiske helsegrunner og heller drevet av ondsinnet bruk av kunnskap fra pavlovske- og andre adferdsstudier for å bryte ned psyken, verdigheten og integriteten hos enkeltmennesker og også den sosiale koherensen i samfunnet. Dermed blir begge mer mottagelige for manipulasjon og omveltning i henhold til de normer som er egnet til å frembringe deres egen undertrykkelse. Den obligatoriske bruken av masker under den pågående panikken gjør borgerne til slaver. Som symboler på slavekår:

  • — Masker berøver oss for oksygen. De forårsaker hypoksi (misforhold mellom tilgang og bruk av oksygen på cellenivå), og leder til en generelt svakere tilstand fysisk og psykisk og som igjen fører til at befolkningen er mer mottagelig for ideologisk hjernevask og dårligere i stand til å innse i hvilken grad de faktisk er undertrykt.
  • — Masker er et underkastelsessymbol. Den medisinske effekten er tvilsom. Likevel tvinges folk til å bruke dem. Despotisme etableres ved tvungent samsvar med tilfeldige regler. Caligula planla å gjøre hesten sin til romersk konsul, bare fordi han faktisk kunne gjøre det.
  • Masker er en maktfetisj. Tatt i betraktning at masker har en sentral plass innen bondage og sadomasochisme, som går ut på dynamikk mellom slave og herre, kan vi så ikke se det sterke psykologiske undertrykkelseselementet som de representerer for dem som tvinges til å bruke dem? Kan vi forestille oss den perverse gleden som synet av maskebrukerne gir til de som står bak slike tiltak?  
  • — Sammen med lockdown, så tvinger maskene frem en slags lukket kultur. Terminologien og estetikken hører fengselsverdenen til, spesielt de fengsler der tortur er sentralt. Vi husker torturofrene som satt fengslet i Abu Ghraib med hette over hodet og de spesielle munndekslene hos dem på Guantanamo. Hvis vi så kan ta innover oss den historiske omdanningen av slaveplantasjen til fengsel, så kan vi se den vedvarende og lumske dehumaniseringen av en fanget befolkning undergitt slavekår gjennom maskebruk – en undertrykkelsesteknikk svært godt beskrevet i tittelen og teksten til Frantz Fanons bok «Black Skin, White Masks.»
  • Påbudt maskebruk fører til utslettelse av personligheten og homogenisering av massene. Den kollektive maskebruken betyr en tvungen uniformitet hvori den enkelte forsvinner til fordel for det navnløse kollektivet som en «neo-meta-borger».
  • Masker er teatralske. De har blitt brukt i århundrer til å endre personlighet. Ordet «person» har etymologisk grunnlag i ordet for «maske» som ble brukt i gammelgresk teater. Som teatrerekvisitter, så skjuler og tilslører de våre identiteter og gjør oss til fremmede for andre og for oss selv.  
  • — Antropologisk sett så spiller masker en rolle i å skape en slags glidende identiteter. De er ikke et mål i seg selv, men forbereder individet på dets nye rolle i samfunnet. Masker former individets subjektiviteter (i motsetning til å kunne identifisere åpenbare realiteter). De kan fjernes når de nyformede enkeltmenneskene har assimiliert maskenes formål.  Uansett hvor forbigående det nåvørende maske-regimet er, så må befolkningen innse at vi tvinges til å gjennom en slags innvielsesseremoni, en resosialiseringsprosess til «den nye normalen». Jo mer vi aksepterer at vi deltar i denne ritualiseringen av vårt eget tap og vår egen slaveunderkastelse ved å bære masker, jo mindre vil vi være i stand til å bære dem.
  • Maskene er symboler på staten. De er ytre tegn på troskap mot det medisinske, teknokratiske systemets kontroll.  Akkurat som de kommunistiske ungpionerenes røde skjerf offentlig uttrykte troskap mot partiet og den øverste leder, så er masken et symbol på politisk tilslutning til den nye normalen og bekrefter samsvar med «riktig tenkning» a la Mao Tsetung.
  • Å ikke kunne se ansiktsuttrykk hindrer ikke-verbal kommunikasjon, som er nødvendig for sosial organisering som kan lede til revolusjon. Maskene prøver å deaktivere vårt revolusjonære potensial.
  • Verbal knebling: Maskene reduserer verbal aktivitet. Sammen med tvungen (anti)sosial avstand, så fører maskebruk til isolering av individet og atomisering av samfunnet (Arendt 1951) slik at opprør gjøres svært vanskelig fordi folk hindres i å konsolideres i grupper som er i stand til å forenes for en felles sak.
  • —Assosiasjonen maskene symbolsk og funksjonelt har til munnkurver, vitner om dehumaniseringen og domestiseringen av befolkningen som disse maskedirektivene leder til
  • — På samme måte som at masker fungerer som en midlertidig gjenstand i overgangsseremonier og hundedressur, så er Covid-maskene budbærere om videre inntregning i vår integritet. Å bære maske er bare ett lite steg fra å la seg vaksinere, deretter å akseptere vaksinesertifikat, for deretter å la seg injisere med nevrologiske implantater inntil personligheten begraves av en cyborg. Maskene fungerer som en empirisk lydighetstest for å berede grunnen for de fremtidig planlagte kontrollteknologiske prosjektene relalert til kroppen. Hvor setter du grensen? 
  • Maskene fremmer en fryktkultur. Hver eneste maske er en reklametavle med budskap om en unntakstilstand og setter folk i en tilstand av konstant nervøsitet, en slags kjemp-eller –flykt modus som reduserer mulighetene til å fokusere på den antatte allestedsnærværende trusselen om infeksjon. Imens fortsetter dette oligarkiske herskesystemet å forvitre borgerrettighetene våre. Masker er en del av en undertrykkelsespolitikk basert på frykt. 
  • Masker avleder solidariteten. De medvirker til en konstant antagelse om at din neste er en ansamling av navnløse patogener og ikke din allierte. Maskene splitter og hersker. 

Anastácias taushet betyr: “Vis deg!” Hva betyr dette, spør jeg. “Vær tilstede der du er.” Betyr det at jeg skal bruke min nåværende posisjon i akademia som en plattform for å utfordre de kollektivt hysteriske vrangforestillingene som denne helsepanikken medfører? Anastácia svarer gåtefullt at «bare vær der…»

Fanger på Guantánamo. Borgere av andre land enn USA blir holdt fanget på utenlandske anlegg for å omgår amerikansk lovverk, borger- og menneskerettigheter. Se hvordan munnkurv stadfester det trans-historiske elementet når det gjelder dehumanisering av fangebefolkning. 

Rapporter i MSM har kritisert bruken av Anastásia-bilder og –symboler i lockdown-demonstrasjoner og karakteriserer dem som kulturell appropriasjon. (Villareal 2020, Da Costa 2020). Ingen tillates å bruke symboler på slaveri for å beskrive lockdown og tiltak utenn at de blir kalt rasister, særlig hvis de som gjør det er hvite. (Chesler 2021). Kan grunnen til at makten reagerer på sammenligningene med slaveri være at det er en kjerne av sannhet i påstanden? 

Argumentet om kulturell appropriasjon går ut på at Anastásia blir misbrukt og tatt ut av kontekst av innflytelsesrike sosiale grupper som ikke er opptatt av hennes kamp for rasemessig frigjøring. Disse artiklene i MSM fokuserer på at demonstrantene er hvite og bruker bilder av en svart slave, noe som da angivelig er bevis på noe som er uforenlig med det hun stod for og tyder på en slags overtagelses og tyveri. Dog har ingen av disse artiklene brydd seg med å utdype hagiografien hennes eller gå gjennom de symbolske lagene i hennes livsverk. Til å være artikler som hevder å bry seg om misbruk av afrikanere, så er slike utelatelser ingenting annet enn problematisk.  

I stedet for å bruke anledningen(e) til å undersøke de kuriøse innslagene av brasilianske folkelig katolisisme i den industrialiserte del av verden og se nærmere på hvilke former slaveri opptrer i, så velger artikkelforfatterne i realiteten å presentere demonstrantene som rasister, slik at de unngår å måtte kommentere de åpenbare likhetene mellom avstraffelse under slaveriet og tiltakene som gjøres gjeldende under lockdown. 

Kilde: Thomas Branagan, The Penitential Tyrant; or, slave trader reformed (New York, 1807), p. 271. 

Burde ikke de som ser analogien som en overdrivelse i det minste innrømme at strategiene for å bringe folk til taushet er temmelig like i begge disse undertrykkelsessytemene? For å omgå den ubehagelige erkjennelsen av at det nåværende medisinske tyranniet minner om tidligere tiders undertrykkelse og for å gå klar av å reflektere over oss selv som slaver under dette nye systemet, tyr artiklene til en merkelig retorisk strategi: De bruker en ad hominem-taktikk som diskrediterer kilden til påstanden ved å fokusere på etnisiteten til dem som fremsetter den, samtidig som de behendig unngår å konfontere selve påstanden. At den taktikken i det ene tilfellet førte til at den hvite kvinnelige demonstranten i California måtte be om unskyldning, leder meg til å se en enda sterkere fobindelse mellom Anastásia og denne kvinnen i California som en undertvunget kvinne bundet til pålen.

I tillegg til å stoppe munnen på folk, så har maskene den virkning at de fører til en slags skam og straff for et slags sosialt overtramp, som da tydelig viser konsekvensene av å bli kjent skyldig ovenfor andre som kanskje våger å protestere. Det sosiale presset til å be om unnskyldning som demonstranten føler er analogisk til maskepåbudet og slavens munnkurv. Alle har som formål å kneble motstand. Å trekke tilbake anklagen er et bevis på at gjerningen ble begått. 

Anastásia sier: “Ta meg med deg!” “Hvor,” spør jeg? “Til demonstrasjonen på Trafalgar Square? Vil du marsjere ned Oxford Street sammen med demonstrantene på søndag?” “Jeg er i hjertet ditt,” sier hun. “I hjertet ditt…”

Det eksisterer faktisk en “Covid kult” (Hopkins 2020). I lys av dette provokative utsagnet vil jeg stille spørsmål ved den antatte negativiteten assosiert med denne typen religiøsitet. Innen religionsforskning så har «kult» eufemistisk blitt omdøpt til «ny religion» for å få dem til å fremstå som mer relativistiske og mindre dømmende, sannsynligvis av hensyn til politisk korrekthet. Uansett hva vi velger å kalle slike, så er bruken av ritualer, dogmer, inkvisisjon og offentlig gapestokk ovenfor dem som stiller spørsmål ved Covid-ortodoksien – og begår blasfemi – symptomatisk for de mest brutale aspekter ved religioner gjennom tidene

Likevel, når vi tar i betraktning at en slik religiøs diskurs har en innebygd kraft i seg; kan vi da vende den og bruke den til andre og mer produktive formål? Kan vi bruke vår dømmekraft slik at den bedre erkjenner vår egen rolle og muligheter til å bruke religiøs hagiografi i frihetsidealets tjeneste? Kan Anastásia-kulten beseire Covid-kulten? Når jeg stiller disse provokative spørsmålene, så er det ikke min intensjon å omdanne frihetsbevegelsen til en ny religion, men heller å oppfordre alle til å ta inn over seg hvor mye kraft det er i slik nyreligiøst teater, der rituale og forestilling er som et tobladet våpen for vår begynnende bruk av slik hagiografi og et signal om å ta i bruk dette spirituelle språket, som er synonymt med frihet

For dem blant oss som praktiserer en form for spiritualitet, spesielt de som er kristne, så kan det biografiske og visuelle portrettet av den ukanoniserte Anastásia hjelpe til med å illustrere det mange av oss føler: at der er et metafysisk element i alt dette og at å påstå det motsatte vil være å «benekte det demoniske» (Curtin 2021), siden det ser ut som at «Thi for os staar Kampen ikke imod Blod og Kød, men imod Magterne, imod Myndighederne, imod Verdensherskerne i dette Mørke, imod Ondskabens Aandemagter i det himmelske.» (Efeserne 6:12).

Anastásia sier at når de stopper munnen din, så kommer kraften ut i hendene dine. Makten ligger ikke i ord; den ligger i aktivitet-passivitet. Hva mener hun med å arbeide med hendene uten å gjøre noe? Sannheten kan ikke hindres. Den polerer stein og den graver dype daler. Den vil flomme. Når noen lukker munnen din, så rekk ut armene dine. 

Statue av Anastásia fra hennes uoffisielle alter utenfor kirken Vår Frue av De Svarte menneskers Rosenkrans i Salvador da Bahia, Brasil. 

De som er imot den sammenlikningen jeg trekker mellom mekanismene i slaveriet og mekanismene i Covid-restriksjonene på vår frihet, vil peke på at de to fenomenene er vesensforskjellige og stole på at de unøyaktigheter som alltid er tilstede i analogier vil føre saken for dem. I forventning av slike argumenter, så vil jeg betone at slaveri kan anta mange former i forskjellige kontekster. 

Hvis krage- og håndjern, kuler og kjetting i den pre-industrielle æra ble laget av jern, så er det karakteristisk for dem i den teknologiske æra å være usynlige overføringer av data slik at slaveriets mekanismer blir mer unnvikende, som en tynn tråd, som et tøystykke. Selv om maskene rent tyngdemessig er lette å bære, føles vekten av dem tung å bære for den opplyste. En maske laget av et tøystykke kan være like korrosivt som rustent jern på huden til den opplyste, som er bevisst på intensjonen med bruken av den 

Selvsagt er ikke det slaveriet afrikanere måtte utholde i den tidlige moderne tid identisk med den kontrollen over menneskers kropp som den nye normalen søker å få. Men dersom vi ikke ser likhetene og nekter å se under overflaten og bak symptomene, så nekter vi oss selv muligheten til å se omdanningen og tilpasningen som slaveriet krever uansett tidsalder. 

De som nekter å se på de nåværende maskepåbudene som en form for slaveri, bedras av tildekkingen som søkes foretatt hele tiden. Slaveriets kameleonske natur er et av dets overlevelsestriks. 

De forskjellige formene for slaveri er så varierte at selv den fremste teoretikeren på området har problemer med å komme opp med en funksjonell definisjon av det. For Orlando Patterson, i hans bok «Slavery as Social Death», er det som karakteriserer den typen slaveri der slavene er noens private eiendom at slavene lider en slags «sosial død», der slaven nektes noen form for kontakt med sin opprinnelse og til tidligere og kommende generasjoner. (Eiendom kan selges fritt, slavene selges bort fra der de kommer fra, tas bort fra sine foreldre og også fra sine barn)

Den svarte slaven i det førmoderne Amerika var et fragmentert kvasi-/undermenneske uten statsborgerskap og uten familie. Det er åpenbart for meg at de begrensningene i volkal og visuell interaksjon som maskene gir, er en analogi til sosialt døde undersåtter. Fjerningen av halve ansiktet fragmenterer vår identitet og representerer et angrep på vår personlighet og også våre medmenneskers personlighet, i det vi i økende grad forventes å anse dem som potensielle trusler mot helsen. 

Å tvinge masker på befolkningen resulterer i en unifomert og ensrettet befolkning der grupper lovmessig og øyensynlig ikke lenger består av en samling av individer. Hva annet er individer om ikke selvstendige mennesker som utøver et valg? I stedet har de blitt til en masse uten karakteristikk, kneblet og lydige. Bærer man munnkurv så har man blitt en slave, for man har mistet en del av sin personlighet

Det er vanlig blant disse slavene å nekte å se at maskene reduserer dem som personer eller at de på noen måte minner om slaveri. Det er pinlig å måtte se seg selv i speilet etter å ha mistet ansikt. Mørket som omslutter strutsen med hodet i sanden er å foretrekke. Det finnes ingen som er så blinde som dem som ikke vil se. The darkness of the frightened-ostrich-head-in-the-hole is preferable. 

De fleste som levde på den tiden da slaveriet var vanlig, så på det som en helt naturlig ting. 

Dessverre så ble denne tenkemåten også utbredt blant de slavebundne, og førte til at mange afrikanere aksepterte at de nå var slaver på plantasjer i den nye verden. Dette er grunnen til at jeg ikke er overrasket over at folk flest ser ut til å være uvitende om egen undertrykkelse nå under dette repressive regimet. 

Shakespeare gir oss et dramatisert eksempel på hvordan denne hjernevaskingen fungerer. I «The Tempest» (1611), Caliban blir slavebundet av Prospero, som bruker galder til å forhekse ham. Prospero bruker også magiske gjenstander til å overbevise Caliban at det å være slave er hans rettmessige plass. Når Caliban forlanger en rasjonell forklaring på hvorfor han har blitt slavebundet, så tynger Prospero ham ned med skyldfølelse slik at han faktisk tror på at han selv prøvde å voldta Miranda, Prosperos datter

Et liknende element av den diskursive bruk av et slavebindende «onde øye» kan sees hos Hegel i hans “Dialektikken til mesteren og slaven” (1807), hvori slaven på mytisk vis blir til slave når han taper kampen mot sin kommende herre. Siden mesteren sparer livet hans i en duell, så overbeviser han slaven om at livet hans ikke lenger tilhører slaven selv, at han er død for seg selv og bare må leve for sin herre og mester. Skyld spiller en stor rolle i å fortrenge trangen til frihet og det kan iakttas gjennom å observere de mange måtene det nåværende medisinske maktregimet hjernevasker massene til å akseptere egen innestegnelse og konfiskering.

 Hvor mange ganger har vi ikke hørt den nye normalens forkjempere klage over at de overtredelsene som skjer under illegale forsamlinger og såkalte superspreder-arrangementer er de egentlige grunnene til begrensningene i vår frihet? Iht denne retorikken, så fortjener befolkningen lockdown. De har selv skyld i det fordi de har gitt etter for fristelsen til å ha kontakt med den konstante faren som finnes i naturen og hos deres medmennesker, forført som de er av fint vær til å samles på strender og i parker som hevdes å være infisert med farlig smitte

Shakespeares Caliban og Hegels slave manipuleres gjennom å angre på sine angivelige moralske feil (voldtektsforsøk, atletisk svakhet) og til å dermed tro at de er ansvarlige for sin nåværende situasjon og derfor må utholde de begrensninger i friheten som de selv er skyld i.  Forræderen som angav Anastásia var en slik slave som hadde internalisert sin egen situasjon og den fortellingen hun var blitt fortalt, og dermed poserte sin dydighet og tiltro til systemet ved å angi henne for å ha hjulpet en rømt slave.

Hvis den nye normalens forkjempere i denne analogien fungerer som hjernevaskede slaver, så kan vi i den frihetlige bevegelsen finne inspirasjon i figuren Anastásia, som pekte ut veien til frihet og vi kan identifisere oss med den rømte slaven. 

Internaliseringen av skyld for egne lidelser er det viktigste konstituerende element i den blindheten som hindrer mange av våre samtidige fra å forstå begrensningen av vår frihet som en form for slavebinding. 

Evnen til å dekonstruere og avvise denne falske tildelingen av skyld er frihetens fundament. Vår frihet til å uttrykke oss, samle oss og vår religionsfrihet er ikke gitt oss. Den friheten er uavvendelig. Å overkomme den forblindende, ubegrunnede og nedverdigende skylden er sentralt for at de sovende masser skal våkne. Å forstå det nåværende helseskremmeriet som en vrangforestilling frembrakt av Prosperos billige triks og å se det urimelige i det fengselsliknende konseptet som lockdowns og psykosomatisk maskering representerer, det er Anastásias ånd i dag, midt i blant oss.

Museumsgjenstand: Jernmaske tilhørende samlingen til Michael og Ruby Doub. 

Det er passende at det spanske språket bruker samme ord for en nyankommet slave som for munnkurv. Ordet“bozal” betyr altså både nyankommet slave – en som er født i Afrika og ikke er kreol født i koloniene – og det betyr munnkurv. Denne tofoldige bruken av ordet forteller om den historiske bruken av dienne gjenstanden på slaver som hadde smakt på friheten og på dem som hadde minner om den friheten de nøt i sine forfedres land. 

Bozal-slavene ville mest sannsynlig være dem som ledet opprør, slik mytene om Anastásia illustrerer. For dem som snakker et språk der ordet for en viss type slave også kan bety munnkurv, så betyr denne flertydigheten at på et eller annet nivå i underbevisstheten så er der en forståelse for at den politisk påbudte masken er et symbol på undertrykkelse. Latteren deres når de konfronteres med denne lingvistiske tilfeldigheten formerlig trygler om å forstås som psykologisk angst og ukonfortabel gjenkjennelse. Uansett hvilket språk vi snakker, så vet og mistenker mange av oss at der er et element av skuespill i bruken av masker, som om vi tvinges til å delta på et maskeradeball der bærende elementer i identiten vår endres på en måte som er på tvers av våre egne interesser. Uansett hvilket språk du snakker, så er Anastásias budskap forståelig for deg som er en del av den bevisste motsandsbevegelsen. 

Husker du da rømte til fjellene jeg fortalte deg om for noen århundrer siden, da vi var i Brasil, gjør du ikke? Jeg minner deg om den og du husker den vakre og velstående fristaden bestående av rømlinger i det avkjølte og fruktbare tropiske høylandet som du selv hjalp til å etablere og hvorfra du reaidet portugisiske bosetninger og til slutt hjalp til med å sikre talløse brødres og søstres frihet? Du husker det. Husk det i min stillhet. Du er fri. Du er frihet!

Roberto Strongman er assisterende professtor ved fakultetet for Black Studies ved universitetet i California, Santa Barbara. Kontaktinformasjonen og publikasjonene hans kan sees på nettsiden hans, https://www.blackstudies.ucsb.edu/people/roberto-strongman.

Litteraturliste:

Oversatt av Væringen

Forsidebilde: Kobby Mendez

Knut Lindtner har lagt til bilde m/tekst



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 792 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Northern Light.
    1 november 2021 18:02

    Denne fortolkningen av regimets munnbindpåbud er helt på sin plass. Roberto Strongman utelukker med dette at det er bekymring for folkehelsen som er årsaken til munnbindpåbudet, munnbindene tjerner til å opprettholde panikken i befolkningene, og ved å bruke dem viser folket at de stoler på myndighetene og deres propagandaapparat pressen og media, noe han har helt rett i.

    For som en Stanford-studie viser, og som en enkelt kan finne ut med Internettsøk, beskytter ikke munnbindene i det hele tatt mot virus i koronafamilien av virus, som Influensa A, Influensa B, rhinovirus som er forkjølelsesvirus, Sars, Mers og det påståtte Covid-viruset. For diameteren på disse virusene er i nanometerområdet, mens åpningene i det vevde stoffet som de lyseblå medisinske munnbindene består av er i mikrometerområdet. Det vil si at åpningene i stoffet er ca tusen ganger større enn viruset.

    Virus i koronafamilien av virus passerer gjennom åpningene i det vevde stoffet som maskene består av, like uhindret som en humle passerer målstengene i et fotballmål. Og det er det samme for regimet hva slags munnbind du bærer, bare det er en munnbind. For det tillates mote-munnbind av alminnelig tøy som denim, som har mange ganger større maskevidde enn de lyseblå medisinske munnbindene. Det tillates også strikkede og heklede munnbind, som har mange ganger større maskevidde enn tøy igjen, og da er det helt klart at det ikke dreier seg om helse.

    Mange journalister i presse og media som har vitenskap som spesialområde, leser Stanford Universitetets sider, og hvorfor er det ikke en sensasjon i MSM at maskene ikke har noen som helst virkning? Og studier fra Stanford leser også av professorer ved Norges Tekniske Høyskole, så hvorfor har ikke NTNU reagert og kontaktet redaksjonen i NRK Dagsrevyen om dette?

    Vi som leser alternativpressen, vet at vestlig presse og media (MSM) har samme finansielle eiere som den farmasøytiske industrien, og har fungert og fungerer som et PR-byrå for dem. Vestlig presse og media er som kongenes herolder i middelalderen, som var utropere av kongens lover og dekreter. MSM-journalister driver ikke journalistikk på saker som den globale storkapitalen ikke vil at folk skal vite om. MSM gir folk det verdensbildet storkapitalen vil de skal ha.

    Hadde de drevet journalistikk, hadde vi ikke hatt en koronakrise. Bare ett innslag i NRK Dagsrevyen om at munnbindene ikke har noen virkning, og vi hadde ikke hatt munnbindpåbud, og da hadde folk også forstått at heller ikke sosial distansering med en og to meters reglene, og begrensninger på antall folk i lokaler, har noe vitenskapelig eller medisinsk grunnlag. Det er for styring og kontroll av befolkningen, og for å gjøre folk ukritiske til mRNA-injeksjonene kalt vaksiner.

    Vår lokale administrasjon for den globale storkapitalen som står bak den konstruerte koronakrisen, regimet vi kaller Regjeringen, gjennomfører storkapitalens agenda her i Norge som regimer i andre land, bare med lokale tilpasninger for Norge. Ikke så brutalt som i Australia, globaliseringen gjennomføres med små skritt og varsommere.

    Men det er de samme mørke kapitalkreftene som virker her som ellers i verden, så en må ikke ha noen illusjoner om at deres politikere her ikke vil fullføre det kapitalen de tjener ønsker, mot at de får et sete i styringsklassen i New World Order. Det er slik vestlige politikere bestikkes, ikke med kofferter fulle av sedler eller med hemmelige bankkonti, men med fyrstelige betalte stillinger i storkapitalens selskaper og organisasjoner etter at deres politiske karriere er over, hvor de har påvirket og medvirket til politiske beslutninger som kommer kapitalen til gode, ikke folk og land.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Hvem betaler?

Hvem slipper?

Previous Post

Etter dårlige økonomiske råd og press fra USA.

Polen taper nå milliarder og Russland soper inn penger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.