POSTED IN Europa, Krig-fred

Krigsmotstanden i Europa vokser.

Demonstrasjoner over hele Europa.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Den europeiske motstanden mot krigen i Ukraina øker i styrke

Av Max Blumenthal

Sahra Wagenknecht taler ved fredsdemonstrasjonen i Berlin.

Mens NATO eskalerer stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina øker den europeiske fredsbevegelsen mot krigen i styrke og omfang. Europeere tar til gatene i et enestående antall for å protestere mot NATOs proxy-krig i Ukraina og sin egen synkende levestandard. The Grayzone har dekket demonstrasjoner og intervjuet protestledere i flere land siden krigen brøt ut. Her er et sammendrag av deres presentasjon av protestene. Red.

Av Stavroula Pabst og Max Blumenthal.

Athen, Hellas –– Denne 21. februar fylte flere tusen grekere Athens gater for å fordømme NATO og USA i kjølvannet av Antony Blinkens Hellas-besøk, der USAs utenriksminister applauderte Middelhavslandet for å være blant de første europeiske landene som støtte Ukraina, og dermed føre til vei for «støtte til demokrati.»

Det var bare én aksjon blant mange protestaksjoner over hele kontinentet da NATOs proxy-konflikten i Ukraina nærmet seg sitt ettårsjubileum. Europeiske borgere blir opprørte ettersom lederne deres ser ut til å forlenge krigen i minst ett år: de har godkjent flere runder med sanksjoner mot Russland, gitt milliarder av euro i bistand til Ukraina, og har gått med på å trene tusenvis av ukrainske soldater

Denne politikken har svekket levestandarden for vanlige europeere. Selv om kontinentet har unngått den fryktedeen energikollaps takket være vellykket innsats for å sikre energialternativer og uvanlig varmt vær, hadde europeiske regjeringer allerede forberedt seg på mulige strømbrudd og blackout tidligere i vinter på grunn av utsjalting av russisk energi.

Etter hvert som krigen eskalerer, er det også protestaksjoner i NATO-kjernestatene, fra Hellas til Storbritannia til Tsjekkia til Frankrike og Spania. Den siste bølgen av demonstrasjoner bygger på betydelige demonstrasjoner av motstand mot krigen gjennom hele vinteren i byer fra Chișinău til Paris til Brussel til Tirana til Wien.

I Tyskland, hvor utenriksminister Annalena Baerbock har erklært at «vi er i krig med Russland» blant rapporter om at det amerikanske militæret ødela landets Nord Stream-rørledning som koblet den til Russlands gassforsyning, øker demonstrasjonene mot NATOs proxy-krig også.

Den økende bølgen av protester over hele kontinentet ser ut til å ha skaket europeiske ledere, utløst politiundertrykkelse, demagogiske fordømmelser og til og med rettsforfølgelse av protestledere for offentlig kritikk av deres regjeringers militære støtte til Ukraina.

I motsetning til vestlige mainstream-medier, som har behandlet protestene med forakt hvis de da ikke har ignorert dem helt, deltok The Grayzone på flere protester og intervjuet arbeider- og antikrigsaktivistene som har mobilisert sine medborgere mot NATOs proxy-krig.

Folkelig motstand bygger seg opp i Europa mens ledere drar til Washington

I forbindelse med 24. februar 2023, årsdagen for Russlands invasjon av Ukraina, hadde et økende antall tyske borgere begynt å gruble over regjeringens underdanige holdning til Washington. Ikke bare hadde kansler Olaf Scholz gått med på USAs krav om å sende Leopard-stridsvogner til det ukrainske militæret, og satte opp det som kunne bli den første konfrontasjonen mellom tysk og russisk rustning siden andre verdenskrig, han virket aktivt uinteressert i å finne ut hvem som var ansvarlig for å ødelegge Nord Stream rørledningene.

Et antikrigsmanifest forfattet av Sahra Wagenknecht fra Die Linke (Venstre)-partiet og den feministiske forfatteren Alice Schwarzer gir uttrykk for tysk forargelse over regjeringas militære støtte til Ukraina. Ved å oppfordre Scholz til å «stoppe eskaleringen i våpenleveranser» og «lede en sterk allianse for forhandlinger», hadde det åpne brevet samlet over 700 000 underskrifter på publiseringstidspunktet.

Den 25. februar innkalte Wagenknecht og Schwarzer tilhengere av manifestet til å samles i Berlin sentrum. Over 15.000 demonstranter, og muligens mange flere, fulgte oppfordringen deres, og oversvømmet Brandenburger Tor for å høre taler av de to forfatterne og foredragsholderne inkludert Jeffrey Sachs og den tidligere tyske brigadegeneralen Eric Vad.

Wagenknecht stilte forsendelsen av tyske stridsvogner til Ukraina opp mot spøkelsene fra landets fortid, og proklamerte: «Vi vil ikke at tyske stridsvogner skyter mot oldebarna til russiske kvinner og menn. Dette er fullstendig historisk hukommelsestap! Har dere glemt tysk historie?»

Mens deltakere i Berlin-rallyet sang den østtyske hymnen, «Ami Go Home!», og ba US Army-personell om å forlate tysk jord, omringet hundrevis av demonstranter det amerikanske militærets Ramstein Airbase, som fungerer som hovedkvarter for flyvåpenaktiviteter i Europa og Afrika. Der krevde de at den tyske regjeringa skulle avslutte sin deltakelse i den USA-ledede koalisjonen mot Russland.

25. februar holdt også Storbritannias Stop The War Coalition en marsj i London mot å sende våpen til Ukraina og eskalere NATOs proxy-krig. Samme dag i London åpnet en No 2 NATO, No 2 War konferanse organisert av tidligere parlamentsmedlemmer George Galloway og Chris Williamson for et fullsatt publikum til tross for skremselskampanjer som fikk to arenaer til å avlyse planlagte arrangementer.

Protestmøtene i London ble supplert med betydelige protester mot NATOs proxy-krig i Paris og Brussel, der tusenvis marsjerte utenfor Europaparlamentet for å kreve umiddelbare forhandlinger med Russland.

Protestmøtet 25. februar i Paris ble arrangert av ei gruppe kalt The Patriots, som har krevd Frankrikes president Emmanuel Macron umiddelbart å trekke seg.

Nylige protester bygger på måneder med antikrigsaktivitet over hele Europa

Den nylige bølgen av demonstrasjoner følger protester i Italia, der titusener demonstrerte i november 2022 mot statsminister Giorgia Melonis beslutning om å sende våpen til Ukraina, og brente strømregningene deres i en visning av sivil ulydighet. 

En meningsmåling blant italienere tatt i februar viser at et flertall av landets innbyggere er imot å sende våpen til Ukraina, og går inn for en umiddelbar forhandlingsløsning.

I Leipzig, Tyskland, har masseprotester mot skyhøye mat- og energipriser økt siden i fjor høst. Som i Berlin, hvor Wagenknecht åpent erklærte at alle var velkomne uavhengig av deres politiske overbevisning, demonstrerte disse protestene en bred enighet mot krigen fra venstresiden i Die Linke og over til det høyrenasjonalistiske Alternativet for Tyskland (AfD).

Leipzigs protester har blitt fremstilt som en gjenoppliving av «den kalde krigens mandager» som ble holdt i byen på slutten av 1980-tallet, hvor publikum demonstrerte mot en vaklende tysk demokratisk republikk. Denne gangen er imidlertid protestmålet et sentrumsorientert, nyliberalt regime som er knallhardt innstilt på konflikt med Russland. 

Tsjekkiske demonstranter avviser å tjene som «underleverandører til utenlandsk kapital»

I Tsjekkia samlet rundt 70 000 mennesker seg i Praha i begynnelsen av september for en «Czech Republic First»-demonstrasjon. Der ba de den tsjekkiske statsministeren Petr Fialas koalisjonsregjering om å gå av på grunn av sin pro-vestlige og pro-NATO politikk.

For bedre å forstå de første demonstrasjonene i Tsjekkia snakket The Grayzone med Josef Skála fra Kommunistpartiet i Böhmen og Moravia (Komunistická strana Čech a Moravy, eller KSČM ). Skála, som er en framtredende støttespiller for Czech Republic First, stilte som president i Tsjekkia i fjor, men klarte ikke å samle nok underskrifter til å bli kandidat.

Skála la vekt på den unike karakteren til Czech Republic First-protestene. Deltakerne spenner over hele det politiske spekteret, men forenes i sin frustrasjon over landets sviktende økonomi og regjeringas uvilje til å lytte til folkelig motstand mot proxy-krigen i Ukraina. «Vi i Tsjekkia har ei regjering som er fullstendig pro-amerikansk, pro-EU, pro-Brussel og så videre,» sa han til Τhe Grayzone . «De bryr seg ikke om [våre] nasjonale interesser.» 

Mens protestene fortsetter, håper Skála at han kan bringe flere fra venstresida til demonstrasjonene ved å understreke at proxykrigen i Ukraina er en trussel mot økonomien og menneskelige levevilkår. «Faren for krig … er overhengende,» forklarte han til The Grayzone. «Og det som mangler er en presserende og velorganisert fredsbevegelse mot krig.» 

Antikrigsdemonstranter marsjerte i Athen, Hellas 21. februar 2023

Utsikten fra Hellas: «Amerikanerne er morderne»

Mens den konservative Mitsotakis-regjeringen bøyer seg bakover for å tilfredsstille Washington, sliter gjennomsnittlige greske borgere med umulig høye levekostnader og energiregninger. Demonstranter vi snakket med i Athen i februar, koblet automatisk den greske regjeringas støtte til NATOs stedfortrederkrig til undergravinga av deres egne levekår. Raseriet er utbredt i et land der anti-NATO- og anti-EU-stemningen fortsatt er relativt sterk.

Bannere under protesten 21. februar fordømte USAs utenriksminister Blinken, mens slagord som «Solidaritet er folkets pistol!», og » De drepte Lambrakis og Beloyiannis – amerikanere er folkets mordere!» gjenlyd gjennom mengden. ( Grigoris Lambrakis og Nikos Beloyiannis var framtredende greske venstreorienterte fra det tjuende århundre drept av høyreekstreme og henrettet av den greske regjeringa.) 

Demonstrasjonen 21. februar ble avsluttet ved den amerikanske ambassaden, til tross for advarsler om undertrykkelse fra sterkt militarisert politi. Senere på kvelden brøt det ut sammenstøt mellom politiet og de som fortsatt protesterer i Athens Exarchia-bydel, slik det er vanlig etter store demonstrasjoner i landets hovedstad.

Greske demonstranter erklærer: «Blinken, de amerikanske mordernes representant, er uvelkommen! USA-NATO og Russland holder seg utenfor Ukraina! Venstreorganisasjoner og kollektiver»

Følelsene som ble uttrykt i slutten av februar, gjenspeilte de ved tidligere protester i den greske hovedstaden.

Hver 17. november går grekere ut i gatene for å minnes det historiske Polytechnio-opprøret i 1973 mot landets tidligere militærjunta, der antiimperialistiske og antikrigsstudentorganisasjoner ble knust og i mange tilfeller «forsvunnet» av det USA-støttede diktaturet.

I likhet med opprøret i 1973, har de årlige Polytechnio-demonstrasjonene en markant antikrigskarakter, og resulterer vanligvis i konfrontasjoner mellom politiet som vokter Athens amerikanske ambassade og demonstranter – også med mange uniformerte militærpersonell på demonstrantenes side.

Demonstranter som deltar i den årlige demonstrasjonen 17. november i Athen, Hellas, for å minnes det historiske Polytechnio-opprøret i 1973. Bilde levert av medlemskapet i Λαϊκή Ενότητα (Popular Unity).
Soldater og sjøfolk som er innkalt til tjeneste blir med på demonstrasjonen i Polytechnio 17. november. Basert på prinsippet om at utpekte soldater opprettholder sivile og politiske rettigheter i uniform, trosser gesten militærets bruk som et apparat mot folket. Kortvarig militærtjeneste er obligatorisk for alle kvalifiserte menn i Hellas. Bilde levert av Λαϊκή Ενότητα (Popular Unity) i Athen, Hellas.
17. november demonstranter som møter politistyrker foran USAs ambassade i Athen, Hellas. Bilde levert av medlemskapet i Λαϊκή Ενότητα (Popular Unity).

Greske generalstreik satte scenen for antikrigsprotester

De greske samlingene mot NATOs stedfortrederkrig i Ukraina har utnyttet momentumet til arbeidskraftaksjoner mot levekostnadskrisen. Den 9. november 2022, omtrent en uke før antikrigsmøtet, innkalte fagforeninger til en generalstreik og krevde lønnsøkninger, et forbud mot strøm- og strømstans i hjemmene, og for en avskaffelse av forbruksbaserte skatter og momsavgifter for energikilder. .

Sotiris Lapieris (til venstre) med Λαϊκη Ενότητα (Popular Unity) under generalstreiken 9. november 2022.

Sotiris Lapieris, som er kommunalråd i en av Atens forsteder, understreket at mens den nåværende energikrisen har forverret materielle vanskeligheter i Hellas, er situasjonen symptomatisk for det katastrofale forholdet mellom Hellas og EU. «Levekostnadskrisen i Hellas er et produkt av tre forskjellige … ting,» forklarte han. «Det ene er memorandumet som ødela den greske økonomien for et tiår siden. For det andre, energiaksjemarkedet som ble startet i 2001 [det greske energibørsmarkedet, som en del av EUs målmodell for elektrisitetsmarkeder] og dro prisene på energi [opp] til himmelen. Og for det tredje ble disse to tingene forsterket av EUs sanksjoner mot Russland. Dette er en katastrofal blanding.»

Fagforeningsfronten Π.Α.Μ.Ε snakket med The Grayzone kort før streiken 9. november. (Πανεργατικό Αγωνιστικό Μέτωπο, eller All-Workers Militant Front) sekretariatsmedlem Nikolas Theodorakis forklarte hvordan energikrisen og krigen hadde forverret levestandarden i Hellas.

«Prosentandelen av det greske budsjettet [allokert til] militær bevæpning … spesielt for NATO, er nummer én eller nummer to i NATO-alliansen,» sa Theodorakis. «Samtidig har ikke greske skoler oppvarming og sykehus har ikke leger [denne vinteren]. Så vi kan se at det er en klar motsetning» i hvordan EU-midler brukes, forklarte han videre, og fremhevet Hellas sitt enorme militærbudsjett . «Et av våre grunnleggende krav til konflikten er budsjettet, og at våre økonomiske prioriteringer må endres for å beskytte og tjene folket.»

Antikrigsprotester står overfor politivold, undertrykkelse mot ytringsfrihet

Europas levekostnader og anti-NATO-demonstrasjoner blir ofte satt på sidelinjen av politibrutalitet, massearrestasjoner og taushet i mainstream-medier. Mens de gjorde alt de kunne for å undertrykke protester mot de drakoniske Covid-19-nedstengingene i 2020, brukte militarisert fransk opprørspoliti voldelige taktikker mot folk som demonstrerte mot krigen og de økte levekostnadene.

Under massedemonstrasjonen i Berlin 25. februar satte tysk politi ut 1400 politifolk for å håndheve nylig innførte lover mot offentlige uttalelser som kriminaliserte offentlig støtte til Russlands militæroperasjon i Ukraina, og forbød alt fra fremvisningen av St. Georgs kors og bokstaven «Z,» bokstaven «V» og det sovjetiske flagget.

Den tyske staten tiltaler også Heinrich Bücker, en ledende antikrigsaktivist fra Berlin, for å ha kritisert regjeringas støtte til nynazistiske regimenter av det ukrainske militæret som Azov-bataljonen. Bücker blir anklaget av den tyske staten for å ha kommet med uttalelser med «potensialet til å rokke ved tilliten til rettssikkerheten og oppildne det mentale klimaet til befolkningen». Fordi han neppe vil betale 2000 euro-boten, vil han måtte gå i fengsel med en obligatorisk 40-dagers dom.

Når vestlige medier ikke har ignorert Europas antikrigsprotestbølge totalt, har dekninga vekslet mellom avvisende og foraktende. Den tyske statskringkasteren Deutsche Welle karakteriserte hånlig demonstrasjonen 25. februar i Berlin som «naiv», mens den ga lysende dekning til mindre demonstrasjoner av støtte til krigen fra den ukrainske diasporaen. New York Times på sin side nevnte de europeiske protestene i bare en enkelt linje begravd i en artikkel om små anti-Putin-protester holdt av russiske emigranter.

For de som organiserer seg på bakken er innsatsen for høy til å underkaste seg statlig undertrykkelse eller mediedemonisering. «Vi skal tilbake til den mørke middelalderen; våre ledere krever at vi lever uten strøm. Så, hvordan kan du akseptere dette?» utbrøt Nikolaos Theodorakis fra den greske ΠΑΜΕ-unionen. «For oss er det eneste alternativet til disse forholdene å kjempe, organisere seg, kreve bedre forhold.» 

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    1 mars 2023 14:06

    Vestlege leiarar har panikk. Russland er sjølvforsynt med mat og energi. I England stig matprisane med 17 prosent. I energimekkaet Noreg fablar aristokratiet om straumkrise.

    Vestlege leiarar har sytten prosent oppslutning. Putin har sytti. ikkje rart vestlege leiarar er rabiate og grøne av misunning.

    Sprengjinga av Nordstream vert vonleg ein av dei siste store tabbane vestlege leiarar gjer før me lærer å oppføra oss som folk mot Russland.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Larry Johnson:

Når etterretningsbyråene bare sier det regjeringene ønsker å høre, da må det gå galt.

Forrige innlegg

Kortnyheter fra hele verden.

Ingenting vil være som før.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.