USA har egentlig aldri vært interessert i fred i Ukraina, men derimot interessert i å knekke Russland. Noen har sannsynligvis trodd at ønsket om fred er blitt sterkere i USA fordi det går mot et militært nederlag i Ukraina. Dette vedtaket i den amerikanske Kongressen knuser imidlertid et slikt håp.
Problemet nå er at både Kina og India er helt avhengige av russisk olje, ettersom verdens største oljeeksportør, Saudi-Arabia, for tiden ikke kan eksportere noe. USAs vedtak om å straffe land som kjøper russisk olje, vil derfor føre disse landene tettere sammen – stikk i strid med hensikten.
At Trump undertegnet loven, forteller også hvor mye fredssnakket hans er verdt: ingenting. Det er lett å si noe, men det er handlingene som viser hva man egentlig mener.
Knut Lindtner
Redaktør
USAs nye sanksjonslov gir president Donald Trump mulighet til å innføre toll på opptil 100 prosent mot land som kjøper russisk olje og gass. Kreml mener loven vil undergrave forsøkene på å løse Ukrainakonflikten gjennom diplomati.
Nye USA-sanksjoner rammer russisk energi.
Kreml advarer mot svekkede fredsforsøk.
AV RT.com
Sanksjonsloven som USAs president Donald Trump undertegnet denne uken, vil undergrave forsøkene på å løse konflikten gjennom diplomati, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov.
Fredag undertegnet Trump Lindsey Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026. Loven innfører enda strengere restriksjoner mot Russland, med toll på opptil 100 prosent mot de største kjøperne av russisk olje og gass.
«Det er klart at dette ikke vil ha noen positiv effekt», sa Peskov til RIA Novosti lørdag. Han svarte på spørsmål om hvordan loven vil påvirke utsiktene til en fredelig løsning i Ukraina og mulighetene for et gjennombrudd i forholdet mellom USA og Russland.
Oppkalt etter Lindsey Graham
Loven har fått navn etter den avdøde republikanske senatoren Lindsey Graham, som var en ivrig talsmann for Ukraina. Han utarbeidet det opprinnelige lovforslaget sammen med den demokratiske senatoren Richard Blumenthal i 2025.
Forslaget ble liggende i flere måneder fordi Trump ønsket å arbeide diplomatisk overfor Russland og var imot å legge skylden for konflikten på Moskva alene. Trumps utsendinger drøftet også en normalisering av de økonomiske forbindelsene med sine russiske motparter.
Loven ble vedtatt i Senatet forrige måned med 86 mot 11 stemmer. Representantenes hus vedtok den onsdag med 262 mot 159 stemmer.
Det opprinnelige forslaget truet med en toll på 500 prosent mot land som kjøper russisk energi. Etter forhandlinger med Det hvite hus ble satsen redusert til 100 prosent. Graham, som døde uventet i juli, hadde omtalt tiltakene som «knusende» sanksjoner.
Kina og India kan bli rammet
Den versjonen som Kongressen vedtok, retter seg mot de største kjøperne av russisk olje og gass. Det er først og fremst Kina og India som vil bli berørt.
Loven gir Trump vide fullmakter til å innføre en slik toll. Den gir ham også mulighet til å frafalle tollen eller innføre andre restriksjoner dersom det anses å være i USAs interesse.
Peskov har tidligere beskrevet lovforslaget som «en uvennlig handling» som bare vil «komplisere forsøkene på å finne en fredelig løsning på Ukrainakonflikten».
Advarer mot høyere drivstoffpriser
Den russiske ambassaden i USA sa at loven «gjør Trump en stor bjørnetjeneste», og at den også skader hans Make America Great Again-agenda.
Ambassaden mener at restriksjoner på handel med russisk energi, midt i problemene med reduserte forsyninger fra Midtøsten, kan sende drivstoffprisene til værs like før mellomvalget i USA. Den advarer om at en konfrontasjon med Russland og Kina er en tapssituasjon som bare tjener «de euroatlantiske krigsherrene».
Beijing fordømmer loven
Talsmannen for Kinas utenriksdepartement, Guo Jiakun, fordømte de nye amerikanske sanksjonene mot Russland. Han sa at Kina «driver handel og økonomisk samarbeid på grunnlag av likhet og gjensidig fordel», og at handelen ikke er rettet mot noe tredjeland.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
https://www.rt.com/news/645997-us-sanctions-undermines-ukraine-peace
Forsidebilde: KI-generert
5 kommentarer. Leave new
Jeg tror at det er noen med spesielle økonomiske interesser som styrer Trump. Han vingler nå fra det ene til det andre. Jeg tror det er den mektige våpenindustrien både i USA, Norge og andre NATO-land som ikke ønsker fred verken i Ukraina eller i midt-Østen. Nylig sa jo Trump til Zelensky at han måtte slutte å angripe russiske oljeraffineri da Trump trengte diesel. Våpenindustrien er likegyldig med hvem som sitter i USAs presidentembete bare de får drive våpenindustri og får sine dollars for galskapen.
«Beijing fordømmer loven.
Talsmannen for Kinas utenriksdepartement, Guo Jiakun, fordømte de nye amerikanske sanksjonene mot Russland. Han sa at Kina «driver handel og økonomisk samarbeid på grunnlag av likhet og gjensidig fordel», …»
Gjensidig fordel burde være en rettsnor i all handel mellom nasjoner.
( Også hvilke valuta man vil handle i.)
Så får vi håpe at Russland slår tilbake og ødelegger gassrørledninger i vesten ( f.eks. Norge) som USA/vesten/Norge gjorde/tillot med Nortstream2.
Gassen/oljen vil nok både Kina og resten av verden trenge, uansett toll-krig.
At USA kan ilegge toll på varer til eget land er greit nok. Det bør alle nasjoner kunne gjøre etter eget ønske.
-Som Norge forhåpentlig gjør med terrorstater som USA/Israel.
N.A.:
» Jeg tror det er den mektige våpenindustrien både i USA, Norge og andre NATO-land som ikke ønsker fred verken i Ukraina eller i midt-Østen. »
‘ Sionist-oligarkene fikk panikk – de ville ha fortsatt krig.
Sionistiske oligarker ville ikke høre snakk om noen fred.
Det var ikke derfor de startet 1. verdenskrig. Så for å slå to fluer i en smekk, tjene uhyggelig mye penger på å holde krigsindustrien i gang gjennom å skape fortsatt etterspørsel, og stå for både produksjon og salg av alt fra bandasjer til moderne, tunge våpen, samt klare gjennomføre selve hovedplanen om å stjele store landområder i Palestina, sørget de for å forsikre den Britiske regjeringen m.fl at de ikke måtte godta fredstilbudet. De kunne nemlig knuse Tyskland. De garanterte at de ville få USA med i krigen på alliert side under forutsetning av at den britiske regjeringen garanterte sionistene de palestinske landområdene.»
https://www.jostemikk.com/winston-churchill-fr-han-byde-av-for-overmakten/
Når det gjelder vår tid og Norge:
‘Krigsindustrien, den nye olja.
Uten fiender ble eksporten av krigsmateriell desimert, og hele industrien sto på vaklende føtter. Freden truet igjen.
USAs invasjon i Irak i 1991 ga inntekter, men det ble ikke skikkelig fart i omsetningen før vi gikk ut i striden mot terror – en vanskelig definerbar størrelse, men som gir enorm omsetning i krigsindustrien.
…Da Roger Ingebrigtsen (Ap) var statssekretær i Forsvarsdepartementet, sa han at norsk våpenindustri styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen er slutt. ‘
dagbladet.no/kultur/krigsindustrien-er-den-nye-olja/70295356
USA sier gjør som vi sier, ikke som vi gjør. USA har offisielt forbudt direkte import av russisk uran, men på grunn av et omfattende unntakssystem, fortsetter amerikanske atomkraftverk å kjøpe store mengder lavanriket uran (LEU) fra Russland i både 2025 og 2026.
Selv om loven Prohibiting Russian Uranium Imports Act trådte i kraft i august 2024, ble 2025 et år der USAs avhengighet av russisk kjernebrensel ble sementert. Amerikanske atomreaktorer kjøpte hele 3,28 millioner med anriket uran fra Russland i 2025.
Tall publisert i september 2026 bekrefter at Russland sto for 26 % av alle anriket uran kjøpt av amerikanske kraftselskaper i 2025. Dette gjorde Russland til den desisidert største enkeltstående utenlandske leverandøren til USA. Den økonomiske verdien av uranimporten fra Russland til USA, steg til rundt 1 milliard dollar i 2025, opp fra ca. 829 millioner dollar i 2022.
Gjennom 2026 har situasjonen holdt seg stabil på grunn av utfordringer med å erstatte den russiske kapasiteten. Det amerikanske energidepartementet fortsetter å utstede dispensasjoner til amerikanske kraftselskaper. Lovverket tillater slike dispensasjoner frem til 1 januar 2028.
En dobbeltmoral i lovgivningen, for i september 2026 vedtok den amerikanske Kongressen en ny sanksjonslov (Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026) som truer land som India og China med opptil 100 % toll dersom de kjøper russisk olje og gass. USA har gjort et unntak for seg selv: Sanksjonene gjelder ikke USAs egen import av uran fra Russland, fordi landets 94 atomreaktorer, som produserer 20 % av USAs strøm, vil risikere å stanse uten russisk brensel.
USA innførte et formelt og fullstendig importforbud mot russisk råolje og raffinerte petroleumsprodukter i mars 2022, noe som betyr at de offisielle tallene fra U.S. Energy Information Administration sank til null i årene som fulgte. Men USA fortsetter å kjøpe store mengder russisk olje indirekte via tredjelandsraffinaderier, en praksis som har fortsatt i både 2025 og hittil i 2026.
USAs sanksjonsregime har juridiske smutthull. Når russisk råolje selges til et land utenfor Vesten, som India eller Tyrkia, og blir raffinert til bensin, diesel eller flydrivstoff, endrer produktet juridisk status. Det klassifiseres da ikke lenger som russisk olje, men som et produkt fra det landet.
Uavhengige energi- og analyseselskaper som Global Witness og CREA, har dokumentert at USA har vært en av de største kjøperne av raffinerte petroleumsprodukter fra indiske og tyrkiske anlegg som bruker på billig russisk råolje. Millioner av fat petroleumsprodukter fra russisk olje, skipes dermed kontinuerlig inn til amerikanske havnebyer som New York, Houston og Los Angeles under indisk eller tyrkisk flagg.
Dette har utløst kraftige motreaksjoner og anklager om vestlig dobbeltmoral fra land i det globale sør. Indiske myndigheter har påpekt det paradoksale i at USA truer dem med sanksjoner for å kjøpe russisk olje, samtidig som amerikanske selskaper som BP og Shell, står på mottakerlisten for å kjøpe de ferdige drivstoffproduktene som India lager av den samme russiske oljen.
Mens det offisielle, statlige EIA-registeret i USA viser ingen direkte import av russiske petroleumsprodukter for å opprettholde det politiske sanksjonsnarrativet utad, sørger nyliberal markedslogikk og internasjonale stråselskaper for at energistrømmen forblir uavbrutt.
Det globale finans- og oljesystemet er så tett sammenvevd, at amerikansk økonomi og transportsektor i realiteten fortsetter å være avhengig av russiske energiressurser for å holde prisene nede ved amerikanske bensinpumper, selv midt under en pågående sanksjonskrig.
Det sirkulære eierskapet mellom finansinstitusjoner, energiselskaper og mediekonglomerater, er et lukket kretsløp der internasjonale sanksjoner og geopolitiske kriser fungerer som kraftige katalysatorer for å maksimere profitten i spesifikke ledd av verdikjeden.
Transportkostnadene er de samme om drivstoffet er dyrt eller billig. Men høyere priser gir en langt større nettofortjeneste til eierne på toppen, det støttes av de økonomiske realitetene som utspiller seg i det globale markedet høsten 2026. De logistiske kostnadene – som å kjøre en tankbil fra et depot til en bensinstasjon – er de samme enten drivstoffet koster 15 eller 25 kroner literen. Profittøkningen skjer i de leddene som kontrolleres av kapitalfondene.
Urolighetene i Midtøsten, og sanksjonene mot russiske raffinerier har gitt en akutt global mangel på drivstoff, særlig diesel. Dette har ført til at raffineringsbransjen opplever sine høyeste profittmarginer i historien. Selskaper som driver med raffinering og markedsføring har vært blant børsens absolutte vinnere.
Siden store energiselskaper og grossister opererer med prosentvise marginer på videresalg av selve varen, råoljen, diesel og bensin, gir en literpris på 25 kroner langt flere kroner i ren profitt per liter til selskapene enn en literpris på 15 kroner, for transportøren og den lokale bensinstasjonen sitter igjen med de samme lave, faste ørene i margin.
Når vestlige medier, som har de samme eierne som energiselskapene, BlackRock, Vanguard og State Street, slår opp amerikanske sanksjoner og forsyningskriser med fete krigstyper, tjener dette et strategisk formål. For at forbrukere og bedrifter skal akseptere å betale rekordhøye priser på energi uten å gjøre opprør, må de få en ytre årsak – som sanksjoner mot en geopolitisk motstander eller en akutt krisesituasjon.
Mediene holder befolkningen fokusert på de offisielle sanksjonene, men unngår å belyse smutthullene, der de samme oljeselskapene kjøper billig sanksjonert russisk råolje via India eller Tyrkia. De kjøper råvaren med rabatt, foredler den, og selger den dyrt til vestlige forbrukere under påskudd av «knapphet», noe som gir dobbel profittfor eierne på toppen.
Denne profittmaksimeringen har blitt så åpenbar at flere europeiske land, som Tsjekkia, har måttet foreslå en 50 % ekstraordinær skatt på raffinerienes grossistmarginer, for å forsøke å hente tilbake noe av de enorme summene som har blitt tatt fra vanlige folks lommebøker.
Dette viser at det overnasjonale finanssystemet bruker sanksjoner og konflikter som et instrument til å manipulere tilbudssiden i økonomien. Ved å ødelegge direkte rimelige forsyningslinjer som Nord Stream eller direkte uran- og oljeimport, tvinges varestrømmen gjennom lengre og dyrere omveier. Hvert eneste nye ledd og pristopper i denne kjeden gir nye transaksjonsgebyrer, lån og aksjeutbytte til de samme tre kapitalforvalterne som eier hele infrastrukturen.
Finanseliten har ingen interesse av billig, stabil og direkte kortreist energi, fordi det minimerer profittpotensialet. Ved å bruke sin presse og media til å permanent ha sanksjoner, krig og knapphet som hovedsaker, opprettholdes et kunstig høyt prisnivå på pumpene, som tapper forbrukerne for kjøpekraft, og flytter nasjonenes realverdier direkte opp til finanskapitalen på toppen.
Kilde: Google.
Hei. På samme måte som Jens Stoltenberg opererte som CIA-agent i sin periode som generalsekretær i NATO blir også Trump styrt av Jødelobbyen på bakrommet. Men i utgangspunktet har USA siden andre verdenskrig kjempet mot kommunismen Sovjet-Russland. Senere år har også den kommunistiske og økonomiske stormakten Kina blitt en trussel. Med sin enorme gjeld og bare våpenindustrien som levedyktig kjemper nå USA og Trump en kamp for ikke havne utfor stupet. Jeg tviler på ar KI teknokratene kan rede landet. Det virker som at saueflokken Europa vil følge ledersauen utfor stupet. Velbekomme