POSTED IN Diverse

Knekkebrødkrisen.

Når selv Wasa blir mangelvare i butikkhyllene.

0

Tekst og illustrasjon gjort av Terje Sørensen og KI-vennen.
Inspirert av vår stadige glede over å spise knekkebrød helt siden vi hver folkeskoledag på Bespisningen («Bessa») på Nordtvedt folkeskole i 1950-årene kunne glede oss over produktet.

Det er ikke hver dag et knekkebrød skaper overskrifter. Men de siste månedene har mange kunder i både Sverige og litt i Norge opplevd noe uvanlig: Hyllene der Wasa-knekkebrødene pleier å stå, har vært nesten tomme. Har svenskene gått tomme for rug? Har ovnene i Filipstad sluknet? Eller er det rett og slett knekkebrødet som er blitt den nyeste brikken i dagligvarekrigen?

Et lite mysterium i butikkhyllen

For de fleste av oss er Wasa like selvfølgelig som melk, kaffe eller smør. Man tenker egentlig ikke over det – før den dagen pakken ikke står der.
De siste månedene har mange kunder, særlig i Sverige, lett forgjeves etter sine favoritter. Enkelte butikker har hatt én eller to varianter igjen, mens resten av hyllen har vært fylt med tomrom.
Det har naturlig nok satt fantasien i sving.

Ingen knekkebrødkrise – Men en priskrig

Heldigvis er forklaringen mindre dramatisk enn mange fryktet.
Fabrikkene til Wasa baker fortsatt knekkebrød for fullt. Produksjonen i Filipstad i Värmland går som normalt, og selskapet har til og med lansert nye produkter i år.

Problemet ligger ikke i bakeriet – men ved forhandlingsbordet.
Den svenske dagligvaregiganten ICA og eieren av Wasa, Barilla-konsernet, har havnet i en langvarig konflikt om innkjøpspriser. Når partene ikke blir enige, blir resultatet ofte at varene forsvinner fra butikkhyllene inntil en ny avtale kommer på plass.
Det er altså ikke mangel på knekkebrød – bare mangel på enighet.

En svensk kulturinstitusjon

Det gjør saken ekstra oppsiktsvekkende.
Wasa er nærmest en del av Sveriges identitet. Merket har eksistert siden 1919, og millioner av frokoster, matpakker og kveldsmåltider har vært bygget rundt de karakteristiske rugplatene.

For mange svensker er Wasa omtrent like selvsagt som Volvo, Dalahesten eller Astrid Lindgren.
Derfor vekker tomme knekkebrødhyller langt større oppmerksomhet enn om en tilfeldig kjeks eller frokostblanding skulle bli borte.

Hva med Norge?

Også norske kunder har merket at enkelte Wasa-varianter har vært vanskeligere å få tak i.
Her finnes det foreløpig ingen tegn til tilsvarende konflikter mellom dagligvarekjedene og produsenten. Mye tyder derfor på at den norske situasjonen først og fremst skyldes reduserte leveranser eller at enkelte produkter har fått lavere prioritet mens den svenske konflikten pågår. Det er altså ingen grunn til å tro at Wasa er på vei ut av det norske markedet.

Når knekkebrød blir storpolitikk

Historien sier samtidig noe interessant om vår tid.
Vi er blitt vant til at butikkhyllene alltid er fulle. Derfor blir vi nesten mer overrasket når knekkebrødet mangler enn når bensinprisen stiger.
Bak hver pakke vi legger i handlekurven, foregår det nemlig et komplisert samspill mellom produsenter, grossister, kjeder og prisforhandlinger. Når én av disse brikkene flyttes, kan resultatet bli synlig for millioner av kunder.
Selv et knekkebrød kan altså bli et lite lærestykke i moderne markedsøkonomi.

En konflikt som trolig går over

Slike prisstrider har skjedd mange ganger tidligere – både i Sverige og Norge. Som regel ender de med at partene blir enige, varene kommer tilbake, og kundene glemmer hele episoden.

Sannsynligvis vil det skje denne gangen også.
Inntil da får vi kanskje nøye oss med et annet knekkebrød til frokosten.

Men la oss være ærlige:
Det er noe litt vemodig ved en svensk butikk uten Wasa.
Det føles nesten som å besøke Italia og oppdage at pizzadeigen er utsolgt.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Trump-familien hjelper til.

Rothschilds røveri av land i Palestina.

Forrige innlegg

Hvem hjalp Hitler?

Federal Reserve og Bank of England.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.