For noen år siden havnet Norge i den kinesiske økonomiske «fryseboksen» etter at vi hadde gitt fredsprisen til en dissidenter som ikke arbeidet for fred men for å innføre den vestlige formen for kapitalisme.

Etter noen få år ba Norge om å få komme ut av den kinesiske økonomiske kulden og inn i varmen. Vi måtte bøye politisk kne og love riktignok i snirklete og omskrevne vendinger at vi ikke skulle gjøre noe slikt igjen.

Nå har USA reist «kald-krig-fanen» overfor Kina og krever av sine allierte at de følger opp ved at de stiller seg bak USA. Australia er en av de statene som gjør dette, men det kan bli ganske store omkostninger for landet. Landet har en befolkning som bare er på 24 millioner mens Kina har 58 ganger større befolkning. Og sentrale næringsgreiner i landet er helt avhengige av eksporten til Kina.

Det er klart at Kina allerede har kansellert en rekke viktige økonomiske avtaler for Australia. I og med at Kina nå har verdens største økonomi som vokser langt raskere enn f.eks. USA vil dette kunne få store økonomiske konsekvenser for Australia på sikt. 

Men USA har blåst i krigsbasunene og Australia stiller opp bak USA slik lydige allierte gjør. Dette kan umulig være i den australske befolkningens interesse og store næringsinteresser vil altså rammes. Spørsmålet er ikke om, men når Australia som Norge må krype til korset.

Knut Lindtner

«Kina er ikke noen ku» – Beijings ambassadør til Australia.

«Kina er ingen ku. Jeg tror ikke noen kan tenke seg ideen om først å melke Kina mens hun er i sin beste tid, og så planlegge å slakte henne til slutt.

Den australske regjeringen har brukt en nylig vedtatt lov om å legge ned veto mot å handle med utlandet. De har brukt denne loven til å tvinge staten Victoria til i prinsippet å kansellere to avtaler staten hadde med Kina. 

Denne avgjørelsen ble møtt med sinte svar fra Kina – da en diplomat klaget over at landet hans «ikke er noen ku – som kan melkes mens hun er i sin beste tid».

Det var ingen spesielle prosjekter som var avtalt med Victoria, men i 2018 undertegnet staten et notat om forståelse med Kinas National Development and Reform Commission (NDRD) om å utvikle infrastrukturplaner i forbindelse med Belt and Road Initiative (BRI) prosjektet – Kinas program for å forbedre globale handelsruter.

Disse avtalene åpnet veier for samarbeid, finanser og utviklingspolitikk. De ble fulgt opp året etter med å danne en arbeidsgruppe, ledet av Victorias statsminister Daniel Andrews og sjefen for NDRC Ning Jizhe.

Ett mål for gruppen var å øke kinesiske selskapers deltakelse i Victorias infrastrukturplaner.

Victoria gikk også med på å sende sine konstruksjons-firmaer til Kina «for bedre å forstå mulighetene».

Det var ikke bare innenfor konstruksjon – de tenkte seg at samarbeidet også omfatte produksjon, bioteknologi og landbruk. Og også for å forbedre markedtilgangen for kinesiske og victorianske varer i hverandres marked.

Victoria og Kina var i ferd med å inngå en avtale om «Samarbeid om Road Map» i mars i fjor. Men dette ble forsinket av pandemien.

Andrews havnet under press for å kansellere avtalene etter at det brøt ut en handelskrig mellom Kina og Australia sist april.

Det skjedde etter at Canberra hadde bedt om en uavhengig undersøkelse om hvordan de taklet Covid-19.

Andrews svarte at forholdet til Kina «var svært viktig for bøndene, produsentene og arbeiderne, at det førte til profitt for victorianske selskaper, og derfor førte det til framgang for vår stat».

Kinas ambassadør i Canberra beskrev regjeringens beslutning som «nok et urimelig og provoserende tiltak».

Wang Xining, nestleder ved ambassaden, fortalte til National Press Club i går: «Kina er ingen ku. Jeg tror ikke noen vil like ideen om å melke Kina i landets beste tid, for å å planlegge å slakte den til slutt.

Vi er åpne for samarbeid og allianser, men vi vil til det sterkeste forsvare våre nasjonale interesser».

Marise Paine, Australias utenriksminister, sa at Victorias arrangementer var mot landet utenrikspolitikk.

Hun kansellerte dem ved å bruke den makt som Foreign Relation Act of 2020 ga henne. Den gir regjeringen makt over internasjonale avtaler inngått av stater. territorier. råd og universiteter.

Payne sa at hun hadde notert seg mer enn 1000 arrangementer som nå må revurderes under denne nye loven.

Hun takket statene og territoriene for «samarbeidet og for det som hadde utviklet seg til en plan om et. samarbeidsprosjekt.

Hun la til: «Jeg vil fortsette i betrakte utenlandske arrangementer i forhold til planen. Jeg venter at et overveldende flertall av dem ikke vil bli berørt. 

Jeg ser fram til å sjekke at de pågående samarbeidene med stater, territorier, universiteter og lokale regjeringer vil falle inn under Foreign Arrangements Scheme».

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Hilde Demeester