Om den tankekriminelle Kjartan Fløgstad

Bokomtale av Jan Hårstad

Forfatteren Kjartan Fløgstad er snart 80 år og må vel regnes som en gamling. Nå har han da levert en ny roman som inneholder så mye ukorrekt tankekriminalitet at det minner om en opprørsk tyveåring.

La oss nå som en tankeeksperiment anta at en ungdom fra Haram hadde utgitt Habeas Corpus på et ukjent forlag under navnet Kjartan Fløgsnes. Hva ville da ha skjedd? Det lokale lensmanskontoret på Haram ville ha sendt to mann til en bekymringssamtale med unge Fløgnes og påpekt at sånn kan man ikke skrive om Norske politikere, EU-juss og Natos fredsbevarende innsatser. Nå må du gå i tenkeboksen, gut, før du havner under full PST-overvåkning 24 timer i døgnet.

Nå er jo allerede den gamle Fløgstad plassert på toppen av det norske og nordiske parnasset som en av samtidens sentrale diktere. De store avisene føler seg nok forpliktet til å skrive noen ord om Habeas Corpus også, sannsynligvis med den aller største motvilje.

Før jeg nå begir meg inn i boka må jeg komme med noen private meldinger. Jeg målte at jeg hadde 65 centimeter med Fløgstad-bøker i hyllene mine. Det sier seg selv at hans tenkning og kunst har hatt en stor påvirkningskraft på meg som er jevngammel. Den innflytelsen var såpass stor at jeg rett og slett i en periode sluttet å lese Fløgstad. Det medfører at jeg ikke kjenner hans siste bøker.Det måtte bare bli sånn.

Når jeg da gikk til innkjøp av Habeas Corpus var det ikke minst for at jeg var nysgjerrig etter å få vite hvor Fløgstad befant seg etter at SV var blitt et jublende Nato-parti. Ville Fløgstad blitt med Stein Ørnhøi og andre i SV-prominensen i det samme sluket? Tvert imot. Den aktuelle SV-anskuelsen blir smadret i Habeas Corpus uten at SV er nevnt med et ord.

Så til boken. Det handler da om livsløpet til en håndfull mennesker fra ymse land. Disse livsløpene er da som tråder i en vev som blir borte for så å dukke opp i andre mønstre. En kan si det slik at som romanteknisk fortellergrep er dette i seg selv  nybrottsarbeid. Og da beveger gamlingen Fløgstad seg rundt på verdenskartet som om han skulle ha det i bukselomma: Kongo, Argentina, Tyskland, Finnmark, Vestlandet, Dokka, Chile og Finland. Geografien spiller overhodet ingen rolle: personene fotfølges både gjennom samtidshistorien globalt for det er da det sentrale temaet i boka:

Hva slags tankekulturer seiler det globalistiske prosjektet på?

Nazismens rettsoppfatninger er noe av et utgangspunkt. Her er det oppstart med personer som Carl Schmitt, Martin Heidegger og Ernst Jünger. Den eliten av NaziJurister som behersket SS og Statsapparatet under Hitler var svært unge, vanligvis under førti år. Det var fremdeles meget oppegående da krigen tok slutt og et hovedtema i boka er at man i Tyskland satte opp institusjoner som ombygget nazieliten til ledere av det tyske Wirtschaftswunder, alt fra Coca Cola til Porche.

Men ikke nok med det: da Evita Peron hadde vært en drivkraft i det tysk-argentinske samarbeidet, fulgte tyske type rettsoppfatninger med på immigrasjonslasset og tok plass i justisbygningene i Buenos Aires og Santiago del Chile. Også innen juss om nødvendigheten av tortur.

Men det stopper ikke der: portrett av moderne norske karrierister viser til at også EU-korrekt juss er dypt påvirket av det nazistiske tankegodset, men det gjelder også norsk akademia for Prominente Rune Slagstad fikk da breie seg i Klassekampen med en dobbeltside om NaziJurist Carl Schmitt. Og budskapet var: her er det mye nyttig tankegods som venstresida bør se på.

Nå går det utmerket godt å lese Habeas Corpus som en artistisk språklig bragd og dristig Bbyggverk. Men den andre sida av boka er rett og slett forsøk på politisk historieskrivning for etterkrigstida og her er det mangt å legge til, mangt å kommentere. Satt på spissen er boka en slags Grunnsirkel i samtidsforståelse: en slags invitasjon til omfattende politisk-historiske debatter.

Derfor er min konklusjon til leserne her: kjøp boka og bli med på debatt om Fløgstads historiesyn. Jeg har mange saker på hjertet i den anledning og denne artikkelen betrakter jeg bare som en innledning til debatt om Habeas Corpus. Jeg kommer med mer.

Okke som: Gamlingen Fløgstad har kanskje skrevet sitt livs farligste og modigste roman. Et storverk som nok vil bli tiet i hjel under EU-Nato okkupasjonen av Norge. Og hvordan vil det gå med Fløgstad-fansen i Nato-SV? Her er det fare for mange avbestillinger. Det overlever han nok.

Han vil få nye fans.

Forsidebilde: Rob Martin