POSTED IN Norsk politikk, Olje-Energi

Hvordan har vi havnet i en strømkrise med overskudd av elektrisk strøm?

Hvem har gjort vedtakene, hvem har ansvaret?

7 kommentarer

Strømpriser og skyld

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.

Har strømprisene våre noe med EU, EØS og/eller ACER  å gjøre? 


Tilhengerne mener nei.

Hva mener vi?

Litt historie kan være nyttig:

  • I 1988 sendte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland brev til departementene og ba om at alle kommende norske lover måtte harmoniseres med EUs lovverk.
    – I 1991 trådte Energiloven i kraft.
    – I 1994 trådte EØS-avtalen i kraft, vedtatt med knappest mulig stortingsflertall.
    – Noen måneder seinere, samme år, stemte det norske folk nei til EU. EØS-avtalen, «reserveløsningen», fortsatte.

Med den nye Energiloven ble strømforsyningen endret fra å være en offentlig tjeneste etter selvkostprinsippet, til å bli en handelsvare. Strøm skulle kunne kjøpes og selges til høystbydende, og til dette formålet ble det opprettet en særskilt kraftbørs, NordPool.
Så lenge kapasiteten til å eksportere strøm var liten, merket folk flest lite til loven. Strømregningene var fortsatt  håndterbare.

Med EØS-avtalen ble fri flyt av varer, tjenester, penger og arbeidskraft slått fast som et grunnleggende prinsipp. Alle skulle ha like vilkår og handel skulle foregå uten hindringer.
Energiloven vår passet som hånd i hanske til EØS-avtalen.

Problemet var at vi ikke hadde nok «Europaveier» for strømmen vår. Vi hadde ikke god nok infrastruktur. Dessuten hadde Europa relativt rimelig energi selv. Blant annet gjennom kullkraftverk, atomkraftverk og, den gang, subsidiert vindkraft.

Så ble det mer og mer «grønt skifte». Stadig flere skjønte at vi måtte kutte utslipp for at jorda vår fortsatt skulle være beboelig. Omstilling fra fossil energi til fornybar energi ble et viktig mål.

For Norge var dette ikke noe stort  problem. Vår energi var i all hovedsak basert på fornybar vannkraft. Vi ville alltid ha nok fornybar strøm til eget forbruk. For de store industrilandene i Europa var det annerledes. Deres energi var i hovedsak «skitten», det vil si fossilbasert. Lagd av kull, uran eller gass. 

person standing on rock near river during daytime
I Norge har vi et overskudd på ren energi fra vannkraft. Foto: Christian Lunde

Europas fornybare energi ga ingen stabil strømproduksjon. I tillegg var den kostbar.
Allikevel var det i EU sterke miljøkrefter som raskt ville fase ut fossil energi.
Kullkraftverk og atomkraftverk ble  nedlagt uten at det samtidig ble lagd bærekraftige planer om hvordan denne kraften kunne erstattes.

«Blårussen» i vår egen stadig mektigere energilobby begynte nå å øyne store fortjenestemuligheter. Norge kunne bli Europas «grønne batteri». Vi kunne eksportere massevis av strøm til de land som betalte mest, uten tanke på hvilke ringvirkninger dette ville få for våre egne – folk og  næringsliv.

Riktignok var det et par  hindringer:
– «Flaskehals». Vi hadde ikke stor nok overføringskapasitet. Vi kunne ikke eksportere så mye strøm som energilobbyen ønsket.
– Lovverket. Vi var underlagt EØS sine frie flyt-bestemmelser, men det fantes fortsatt «brysomme» nasjonale lover. Blant annet  lovforbud om urimelige priser.

Med utbyggingskåte politikere i bl.a. Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, fikk energilobbyen lett spill. Basert på forskjønnede analyser, ble det vedtatt å bygge enda flere utenlandskabler. I dag har vi totalt 19 kabler, og kan eksportere halvparten av vår energiproduksjon.

Samtidig ble det lagd egne avtaler med energihungrende land som Storbritannia og Tyskland. Strømeksport til disse landene, gjennom nye  undervannskabler, skulle foregå uten hindringer. EØS-avtalens grunnleggende prinsipper ble dermed forsterket gjennom tosidige avtaler. Vannfyllingsgrad i magasinene og eventuelle nasjonale strømbehov, ble underordnet. De som betalte mest, fikk strømmen.

Verdt å merke er nevnt at  strømmen også kunne gå andre veien: Gjennom at vi kunne importere billig strøm fra Europa når det der blåste som verst. Kanskje riktig i teorien, men neppe i praksis. Ingen ting tyder på at dette har vært noe vinn-vinn-situasjon for norske strømkunder. Våre utenlandskabler er mest eksportkabler. I den grad de brukes til import, er det mest til dyr og «skitten» strøm.

The Hoover Dam reservoir is at an all-time low - The Verge
Slik ser det ut når vannmagasinene tappes ned.

Resultatet ser vi nå:
– Nedtappa vannmagasiner på grunn av storeksport av strøm til EU-land.
– Kraftprodusenter med kjempefortjeneste.
– Høye forbrukspriser her hjemme fordi strømprisene i hovedsak bestemmes av prisen på fossil energi, ikke av prisen på vannkraftenergi.

For nordmenn flest er rimelig elektrisitet nødvendig for å få hverdagen til å gå opp. For vår kraftkrevende industri er rimelig strøm grunnlaget for deres eksistens.

Å fronte markedsorienterte strømpriser når folk ser konsekvensene, er derfor ingen populær oppgave for norske politikere. I regjeringsposisjon taper en stemmer nesten uansett hva som gjøres – selv om andre har skylda.

Hva om politikerne slapp å ta hensyn til dette med strømpriser, kabler og eksport? Frasi seg ansvaret?I stedet overlate denne styringa til andre?

Det er dette som nå er i ferd med å skje, gjennom vår tilslutning til ACER (*).
Ved fullt ACER-medlemskap er siste rest av vår strømforvaltning overlatt til et ikke-folkevalgt EU-byrå der vi har null innflytelse.

Kan alt endres til det bedre ved å si nei til ACER og EØS? Ikke automatisk. Det avhenger av hvilke politikere vi velger til å forvalte vårt arvesølv. Men ved oppsigelse kan vi ta tilbake vår nasjonale kontroll. Da kan våre egne folkevalgte  selv bestemme over strømpriser både til forbrukere og næringsliv, og hvor mye som eventuelt skal eksporteres. Da kan vi, folket, også lettere plassere skyld og uskyld hos aktuelle politikere.

Så – hvem har skylda? Kanskje er det lurere å spørre om hvor alt begynte? Med høna eller egget – eller med begge?

Forsidebilde: Benjamin Child



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 3 019 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    24 januar 2022 9:22

    På tide med meir lokal sjølvråderett? Kan fleire kommunar læra av Tokke? Systemendring må til no. Den endringa har storting og regjering ingen planar om å gjeva oss. Difor må me ta lokal styring utan å spyrja fint om lov. Etterkvart kan me byggja opp samarbeid med grannekommunar. Det vert nedanfrå og opp. I dag er det frå Brüssel og ned.

    Det har vore opplysande å sjå korleis olje- og energiministeren fortel folk at me diverre ikkje kan få viljen vår. Marknaden skal rå, same kva folk meiner. Marknadsekstremistane må overrumplast og overkøyrast.

    Ein lokal allianse av kraftverktilsette og straumkundar bør prøvast: Dei leverer straum so lenge kunden betalar kostpris?

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    24 januar 2022 10:58

    I dag er det minister Espen B. Eide sin tur til å skjemma seg ut: Russland har skulda, meiner han. Likevel må han innrømma at Russland oppfyller avtalane sine.

    Russland-hetsen får neppe fylgjer for Eide. Men for det norske folket er det skadeleg at nabotilhøvet til Russland vert dårlegare enn det alt er. Og det er skadeleg at Eide med slike utsegner skapar ei grov avsporing av debatten om straumpris.

    Svar
  • Otto Støver
    24 januar 2022 12:51

    Det er to grunner til vanvidd-prisne på strøm. Det «grønne skiftet» i sentrale Europa, og at kablene som er kommet er helt uten offentlig regulering som kunne forhindret prisøkningen. Norske politikere kan lite gjøre med Europa sine politikere, men de kan unngå å gjøre samme feilen. Det ser ikke ut som de skjønner det.

    Men norske politikere kan sette regler for eksporten av kraft gjennom kablene. Men tafatt-het og tåkeprat er visst det eneste de klarer. Jeg gremmes. Stakkars Norge.

    Svar
  • Northern Light.
    24 januar 2022 19:03

    Det er norske politikere og norsk presse og media som er eiet og styrt av storkapital som har skylden. De har ført befolkningen bevisst bak lyset med ACER, som er en globalistisk politikk for kapitalen. Hadde norsk presse og media drevet journalistikk, så hadde de advart mot ACER og konsekvensene fra starten, fordi de måtte vite hva som var konsekvensene for norske husholdninger og industri. For det gjorde alternativpressen, og MSM har tilgang på samme informasjon, og leser Derimot og Steigan.

    Men jeg husker hvordan et nyhetsanker på TV2 «økonominyhetene» begeistret skjønnmalte ACER, og fremstilte det som om strømmen ville bli billigere, og at «det kunne bli gratis strøm for en dag!», og at det kunne skje flere ganger. NRK var ikke bedre, og fremstilte det som at det var overflod av strøm i Norge som vi måtte dele med energifattige Europa.

    Men det er ikke gratis strøm for en dag som viktig for en norsk husholdning eller bedrift. Det er pålitelig strøm som er rimelig og med forutsigelige priser, spesielt for de med lav inntekt. Slik som vi hadde før energiliberaliseringen spesielt, og før kablene til utlandet som tapper Norge for livsblodet. For rimelig strøm er avgjørende for å bo i Norge for alminnelige folk.

    Vi må ha regjeringer med politikere som setter det eksistensielle for befolkningen først, og det er mat og drikkevann, og i Norge også rimelig strøm. Men vi har bare en selvforsyningsgrad på under 40 % for mat, og stadig flere tomatbønder må legge ned på grunn av strømprisene, for globalistiske politikere på Stortinget gjør det enda vanskeligere før bønder å drive matproduksjon i Norge. Politikere som ikke kan sikre innbyggerne det eksistensielle som mat og strøm representerer ikke folk og lands interesser, men den globale storkapitalens agenda.

    De vil heller at Norge skal importere mat fra enorme industribruk som Gates planlegger. Høyre vil privatisere vannet etter modell for strømmen, og selge seg ned i Equinor, tidligere Statoil fra 70% til kun 50%, noe som vanlige folk ikke har anelse om når presse og media unnlater å fortelle om det.

    Skal vi få råderett og suverenitet over vannkraften må vi ut av ACER, og ut av EØS også, ellers så vil de globalistiske politikerne på Stortinget selge ut alt som i sin tid gjorde Norge til et rikt land til den globale storkapitalen bak ryggen på folket. Det er ikke et parti på Stortinget i dag som kan garantere dette, når vi har en energi-minister som tidligere var nestleder i Rød Valgallianse presterer å si at vi ikke bør ha et øvre tak på strømprisen. Da er det ingen klar høyre/venstre akse lenger, Stortinget er som et eneste stort kartellparti som tjener global storkapital, som forfatteren Samir Amin beskrev det parlamentariske systemet.

    Svar
    • media er løgnere...
      25 januar 2022 12:17

      Løgns stream media jobber for å fremme interessene til sine eiere og herskere som er de samme psykopatiske hyperrike billionære som står bake corona og klima hysteriet…

      Svar
  • Norge er et tvers igjennom korrupt land…

    Svar
  • Kari Aanonsen
    27 januar 2022 12:30

    «Kan alt endres til det bedre ved å si nei til ACER og EØS? Ikke automatisk. Det avhenger av hvilke politikere vi velger til å forvalte vårt arvesølv. Men ved oppsigelse kan vi ta tilbake vår nasjonale kontroll. » Ja, delvis. Avtalen om North Sea Link er en direkteavtale med Storbritannia. den vil gjelde uavhengig av EU/Aer.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Det grønne skiftet:

Driver vesten mot økonomisk selvmord?

Previous Post

USA truer med en krig i Europa som Russland benekter de forbereder.

Dette svekker oppmarsjen mot Kina.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.