POSTED IN EU, Norsk politikk

Hvor lenge skal befolkningen finne seg i EØS sin overstyring av kraftpolitikken?

Vi trenger billig kraft til produksjonen og til velferden.

3 kommentarer

Grenseløs tålmodighet?

Innlegget er hentet Nei til EU i Drammen sitt Nyhetsbrev

Av Jan Christensen


Vår vannkraft-strøm koster under 15 øre kilowatt-timen å produsere. Uansett tidspunkt.
Som forbruker risikerer du å betale oppimot 10 kroner. Avhengig av når på døgnet du bruker strømmen. Det er over 60 ganger mer enn kostprisen.
Grunnen er vår såkalte «kraftutveksling» med Europa. Energien prises utfra tilbud og etterspørsel, overføringskapasitet og hva det koster å produsere strøm fra gass og kull, tillagt CO2-avgifter og profitt. 
At Norge ikke har gass/kullkraftverk, at vi hovedsakelig lager vår strøm fra vannkraft, og at vi er selvforsynt med billig strøm, spiller ingen rolle. 
Gjennom EØS-avtalen tvinges vi til å importere den dyreste europeiske strømpris, fastsatt gjennom den amerikanskeide strømbørsen «Nordpool».

Før 1991 var vi ikke integrert med det europeiske kraftmarked, men hadde noen kraftkabler til Sverige. Det dekket behovet for kraftutveksling om vi hadde litt for mye eller litt for lite kraft. 
Den gang ble elektrisk kraft betraktet som del av vår infrastruktur. Ikke som en vare, eller som et spekulasjonsobjekt. Det var oppegående folkevalgte som styrte vår kraftpolitikk og våre kraftpriser. Ikke lobbyister, spekulanter eller markedsliberalister. 

I kjølvannet av jappetid og borgerlige regjeringer, ble det lagd ny energilov som omdannet kraft fra infrastruktur til vare. 
Etter hvert ble det også lagt undervannskabler til land med langt høyere energipriser enn de norsk/svenske. Til Danmark, Nederland, Tyskland og England.
Etter hvert som overføringskapasiteten økte, økte også våre strømpriser. 
Stikk i strid med energilobbyens beregninger.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2022-12-05-kl.-12.17.15.png
Gro Harlem Brundtland og koffertbærer Jonas Gahr Støre.

I 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Jonas Gahr Støre og Gro Harlem Brundtland var sentrale aktører. Håpet var at avtalen bare skulle vare i noen måneder, til det norske folk sa ja til fullt EU-medlemskap. Folket sa nei, men EØS-avtalen fikk ligge i fred. Og har siden den gang blitt stadig utvidet. 

I EØS-avtalen ligger mye av forklaringen på norsk import av EUs strømpriser: Like konkurransevilkår! Om energien er billigere i Norge enn i EU-landene, vil norsk industri få konkurransefordeler. Sånt er i strid med EØS-avtalen. 
I dag kan over halvparten av Norges strømproduksjon sendes utenlands. Effekten ser vi allerede, i form av lav fyllingsgrad i vannmagasinene og rekordhøye kraftpriser. EU-byrået ACER, som Norge enda ikke er fullt tilsluttet, ønsker ytterligere overføringskapasitet. 
Med full strømpris-harmonisering er det duket for industridød her til lands. Hvorfor opprettholde kraftkrevende industri i Norge om strømmen her koster det samme som i for eksempel i Polen, der lønningene er  fjerdeparten av de norske?


Vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen, gir ingen sikkerhet for norske arbeidsplasser. Snarere døde lokalsamfunn, og ytterligere sentralisering. Norge vil i stadig større grad bli råvareeksportør, en slags «bananrepublikk». Våre ressurser brukes ikke til foredling, men overføres til EU-land. Prisen betales av oss forbrukere. Både i form av rekordhøye strømpriser og tapte arbeidsplasser.


Solidaritet kaller noen sånt. Når ble det vårt ansvar å rydde opp i EUs overambisiøse og feilslåtte energipolitikk? 
Allikevel – vi eksporterer stadig mer gass og olje til Europa. Tilsvarende 15-20 ganger Norges totale strømproduksjon, eller nærmere tredjeparten av Europas behov. Er ikke det  solidarisk nok?
Russland har stoppet energiforsyningen til Europa, sier andre. Vi må hjelpe. Den faktiske situasjonen forties: At Russland har tilbudt mer gass, men at EU sier nei. Samtidig ødelegges også fremtidig overføringskapasitet. Jamfør sprengningen av russiske gassrør i Østersjøen. 


Hvor havner prisforskjellene – dagens strømpris kontra tidligere tiders strømpris?


– I «grønt-skifte-spekulasjoner» som hydrogen, batterifabrikker og vindmøller. De er kun bærekraftige med rekordhøye strømpriser.

– I kraftpalasser med direktører som veit å forsyne seg. Statkraftdirektør Rynning-Tønnesen får nærmere 10 millioner kroner i lønn og godtgjøringer.

– I lommene på hundrevis av godt betalte lobbyister og strømselskaper. Våre politikere blendes og lures trill rundt.

– I kommuner/fylker/stat i form av utbytte. Økt skattlegging av de rikeste, for eksempel eiendomsskatt, kan settes på vent. 

– Hos private eiere. Både innenlands og utenlands. Eierne kan være hemmelige. Mange holder til i skatteparadis.

Verken nåværende regjering eller tidligere regjeringer har evnet å rydde opp i sånne forhold. 
Hvor lenge strekker folks tålmodighet seg? 
Ei Facebook-gruppe for de som nekter å betale høyere strømregninger, er nylig dannet og har over fire tusen medlemmer.  
Er du blant dem?



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 390 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    7 desember 2022 10:28

    Jan Christensen, du er min mann. Støre har meir sans for råd frå McKinsey-folk.

    Svar
  • Euro-sonen er en dysfunksjonell valuta-union. Dette i motsetning til USA som er en mindre dysfunksjonell valuta-union enn EU.

    Dette fører til at hvis feks Frankrike har lavere energikostnader enn Tyskland, så kan det føre til at bedrifter i Tyskland kan gå konkurs pga høyere energikostnader enn i Frankrike (begge land har samme valuta og kan ikke devaluere, subsidiere eller innføre grensetoll). Tyskland har i flere år prøvd å få sine naboland til å legge ned sine atomkraftverk og å erstatte disse med vindmøller og solpaneler. Noe som er veldig uheldig for den teknologiske utviklingen i Europa.
    Samme problemstilling gjelder også for lønnsnivået i de ulike EU-land hvor Tyskland ønsker å ha lavere lønnsnivå enn feks Frankrike.

    I USA overføres det store mengder med penger mellom de ulike delstatene fra rike delstater til fattige delstater (noe slikt som dette skjer ikke i euro-sonen, noe som Varoufakis har kritisert). Folk i USA flytter på seg og slår seg ned i andre delstater hvor det finnes ledige jobber. Og Pentagon tvinger produsenter av militært materiell til å legge produksjonen til områder i USA hvor det er høy arbeidsledighet. Og Washington kan i tillegg låne store mengder med penger (dollar) fra utlandet eller i form av nytrykte dollars fra sentralbanken til å finansiere både det ene og det andre av aktiviteter (for tiden skal bla næringslivet i USA gis grønne-subsidier og bedrifter flytter nå sin produksjon til USA, bla Rec Solar i Norge som nå flytter til USA).

    I Europa er det viktig for Tyskland av ingen andre land har lavere energikostnader enn Tyskland. Da feks Erna-regjeringen ønsket å øke el-avgiften for datasentre i Norge opp til normalt nivå, så fikk de ikke lov av EU/Tyskland til å gjøre dette (fordi Tyskland ønsket at strømprisen i Norge skulle økes). Nå er dette blitt endret, EU innser at norske datasentre sløser med strøm i dagens situasjon med strømmangel i EU.

    Svar
  • 4000 som nekter å betale strømregninga er ingen ting det. Forventer at firehundretusen tar gatene og demonstrerer mot det korupte lederskapet vesten. I Norge finner vi de verste i Arbeiderpartiet. LO pamper, fagforeningsledere og ikke å forglemme alle jentungene som er både presidenter,statsministre og andre ministre. Etter min mening helt uduglige alle sammen. Tapte Acher saken i dag. Akkurat de samme i ledelsen der. Alt må bort. Revulusjon Må komme.Ter

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Store beløp er sporløst borte: I USA skal en nå prøve å spore pengene til Ukraina.

Vet vi hvor de norske pengene er blitt av?

Previous Post

Nå blir det rot i regnskapet.

El-bilen er ikke miljøvennlig.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.