Stemningen i Russland

Hva er det i vestlige mediers påstander om krigstretthet i Russland?

Av Anti-Spiegel

Vestlige medier og politikere sier at de ukrainske angrepene langt inne i Russland gjør russerne krigstrette, og at presset mot den russiske regjeringen for å godta en fredsavtale på EUs vilkår øker. Stemmer det?

I månedsvis har vi hørt europeiske politikere og medier si at de ukrainske angrepene langt inne i Russland, som blant annet har ført til bensinmangel, gjør russerne krigstrette. Dermed skal presset mot den russiske regjeringen øke for å få den til å godta en fredsavtale på EUs vilkår. Fra EU hører vi også helt åpent at formålet med de ukrainske angrepene angivelig er å bombe Putin til forhandlingsbordet.

I forbindelse med parlamentsvalgene som ble holdt i Russland i helgen, ble det igjen ofte meldt at krigstrettheten øker i Russland, og at den russiske regjeringen derfor øker presset mot sine kritikere.

Jeg har gjentatte ganger skrevet at alle tiltakene fra EU og Ukraina ikke har den ønskede virkningen. Men når jeg sier det, kan det være min subjektive oppfatning, som ikke nødvendigvis stemmer, eller det er – i det minste etter EUs syn – uansett bare «russisk propaganda».

Derfor skal vi i denne artikkelen se på hva meningsmålingene sier om stemningen i Russland. Og for at ingen skal kunne si at dette igjen bare er «russisk propaganda» fra regjeringsnære institutter, skal vi se på målingene fra Levada-senteret. Det finansieres fra Vesten og er derfor klassifisert som utenlandsk agent i Russland. Dermed kan målingene deres vanskelig kalles «russisk propaganda».

Levada-senteret har stilt de samme spørsmålene om krigen i Ukraina hver måned siden mars 2022. Det gjør det lett å se hvordan stemningen i Russland har utviklet seg siden opptrappingen. Her omtaler jeg de nyeste svarene.

Følger russerne med på utviklingen i Ukraina?

Det første spørsmålet Levada har stilt siden mars 2022, er om folk i Russland følger med på utviklingen i Ukraina. Svarene vil trolig overraske dem som ikke kjenner Russland. Til tross for den siste utviklingen og angrepene mot mål i Russland har russernes interesse for Ukraina-krigen avtatt. I 2022 svarte mellom 51 og 66 prosent av russerne, avhengig av måned, at de fulgte svært nøye eller ganske nøye med på utviklingen i Ukraina. I 2026 svarer bare mellom 43 og 50 prosent det samme.

Aldersfordelingen er også interessant. Blant dem over 55 år svarer nå 64 prosent at de følger svært nøye eller ganske nøye med på utviklingen i Ukraina. Jo yngre folk er, desto mindre interesserer de seg for utviklingen der. Blant 18- til 24-åringene svarer bare 23 prosent at de følger svært nøye eller ganske nøye med.

Det er bemerkelsesverdig fordi det i Vesten blir sagt at russerne frykter en ny mobilisering. Hvis det var slik, måtte særlig de yngre, som ville bli berørt, interessere seg for Ukraina og utviklingen ved fronten. Men det motsatte er tilfelle.

Støtter russerne hæren?

Det andre spørsmålet Levada har stilt siden mars 2022, er om folk i Russland støtter de russiske væpnede styrkenes handlinger i Ukraina. Svaret er mer enn tydelig: I løpet av de mer enn fire årene krigen har vart, har støtten til de russiske væpnede styrkenes handlinger i Ukraina aldri vært under 64 prosent. På det høyeste var den 80 prosent.

Også dette spørsmålet viser at Ukraina er viktigere for de eldre generasjonene enn for de yngre. Blant dem over 55 år støtter 79 prosent de russiske væpnede styrkenes handlinger i Ukraina. Blant 18- til 24-åringene er tallet 48 prosent, noe som likevel utgjør et flertall: Bare 41 prosent i denne aldersgruppen svarer at de ikke støtter handlingene, mens 11 prosent ikke har noen mening.

Et interessant trekk ved svarene på dette spørsmålet er fordelingen etter hvor de spurte bor. Målingen viser tallene særskilt for Moskva og for byer etter innbyggertall. Den skiller mellom byer med over 500 000 innbyggere, byer med mellom 100 000 og 500 000 innbyggere, byer med under 100 000 innbyggere og mindre tettsteder.

Moskva og St. Petersburg regnes vanligvis som «vestligorienterte» byer. Derfor er det bemerkelsesverdig at andelen som støtter de russiske væpnede styrkenes handlinger i Ukraina, er høyest i Moskva, med 76 prosent. Deretter følger byer med under 100 000 innbyggere, der støtten er 70 prosent. Lavest er støtten i byer med over 500 000 innbyggere, men også der er den 66 prosent.

Vil russerne fortsette å kjempe eller begynne forhandlinger?

Det tredje spørsmålet Levada har stilt siden mars 2022, er om folk i Russland vil fortsette krigen eller heller begynne forhandlinger. Spørsmålet er forvirrende, for målingen mangler det avgjørende oppfølgingsspørsmålet: På hvilke vilkår er russerne villige til å inngå en fredsavtale etter forhandlinger?

At flertallet av russerne er imot krigen, er verken nytt eller overraskende. Ingen liker krig. I tillegg ser russerne på ukrainerne som et broderfolk, og trolig har eller har hatt de fleste russere slektninger og venner i Ukraina. Hvem ønsker vel krig mot mennesker de står nær?

At russerne likevel, som vi har sett, i stort flertall støtter de russiske væpnede styrkenes handlinger i Ukraina, viser at flertallet forstår hvorfor krigen er nødvendig og støtter hæren inntil de fastsatte målene er nådd. Derfor er spørsmålet om folk i Russland vil fortsette krigen eller heller begynne forhandlinger, forvirrende.

Levada har stilt dette spørsmålet siden september 2022. Den gangen ønsket 48 prosent at forhandlinger skulle begynne, mens 44 prosent ønsket at krigen skulle fortsette. Jo lenger krigen varer, desto sterkere blir ønsket om forhandlinger. Nå ønsker 58 prosent at forhandlinger skal begynne, mens 32 prosent ønsker at krigen skal fortsette.

Aldersfordelingen i svarene er heller ikke overraskende. Blant dem over 55 år ønsker 43 prosent at kamphandlingene skal fortsette, mens 59 prosent ønsker at forhandlinger skal begynne. Blant 18- til 24-åringene ønsker 17 prosent at kamphandlingene skal fortsette, mens 71 prosent ønsker forhandlinger.

Også her overrasker fordelingen etter bosted. Det er igjen i Moskva at flest ønsker at kamphandlingene skal fortsette. Hele 51 prosent i Moskva ønsker det, altså et absolutt flertall. I de andre byene ligger oppslutningen om fortsatt kamp mellom 28 og 31 prosent, og flertallet ønsker at forhandlinger skal begynne.

For å forstå på hvilke vilkår flertallet av russerne ønsker forhandlinger, måtte Levada også ha spurt dem om ulike fredsvilkår. Uten det gir spørsmålet og svarene lite informasjon, og spørsmålet er forvirrende når det står alene.

Men det er antagelig nettopp hensikten. Slik kan vestlige medier vise til denne målingen og melde at flertallet av russerne ønsker slutt på krigen og ikke støtter den russiske regjeringens kurs. Som sagt er Levada et institutt som finansieres fra Vesten.

Hvor mye påvirker krigen russernes hverdag?

Levada stiller ikke spørsmålet om hvor mye krigen påvirker russernes hverdag hver måned. Hittil er det blitt stilt i januar og desember 2023, samt i august 2025 og august 2026.

Det bemerkelsesverdige her er at svarene har endret seg lite gjennom årene, selv om for eksempel den nåværende bensinmangelen berører de fleste russere på en eller annen måte. Men russerne ser ut til å ta det med stor ro. Også i august 2026 svarte 47 prosent at krigen ikke hadde berørt livet deres i det hele tatt, eller bare i liten grad. Samtidig svarte 20 prosent at krigen hadde berørt livet deres i større eller mindre grad. De resterende 33 prosentene var usikre.

I motsetning til ved de andre spørsmålene er det praktisk talt ingen forskjell mellom aldersgruppene her. De har svart nesten likt.

På dette spørsmålet har Levada for øvrig, i motsetning til ved det forrige, stilt det nødvendige oppfølgingsspørsmålet og spurt hvordan krigen har berørt russernes liv. Fire svar skiller seg tydelig ut: På førsteplass kommer at slektninger eller venner har dødd. På andreplass kommer prisøkninger. På tredjeplass kommer at slektninger, venner eller den spurte selv deltar i krigen. På fjerdeplass kommer det mer generelle svaret at krigen tynger humøret deres.

Først deretter, et godt stykke lenger ned, kommer svaret om at Ukrainas droneangrep berører folks liv. Bensinmangelen blir først nevnt som det sjette vanligste svaret. Det bekrefter det jeg allerede har sagt: Russerne tar det med stor ro.

Konklusjon

Vestlige mediers og politikeres påstand om at russerne er krigstrette og ikke lenger støtter regjeringens kurs i Ukraina-spørsmålet, kan trygt henvises til mytenes verden. Siden Levada er et institutt som finansieres fra Vesten, kjenner redaksjonene i vestlige medier til disse målingene. Likevel forteller de eventyret om krigstretthet i Russland i stedet for å gi publikum grundig informasjon.

Dette gjelder for øvrig mer generelt. I vestlige medier får man heller ikke vite at Levada hver måned spør russerne hvor fornøyde de er med arbeidet til president Putin og den russiske regjeringen. For tiden er 76 prosent av russerne fornøyde med Putins arbeid og 18 prosent misfornøyde. Med regjeringens arbeid er 62 prosent fornøyde og 31 prosent misfornøyde. Det gjenspeiler for øvrig ganske godt resultatet av parlamentsvalget i helgen, der regjeringspartiet igjen fikk absolutt flertall.

I tillegg har Levada i flere tiår stilt det generelle spørsmålet om landet utvikler seg i riktig retning. Nå svarer 56 prosent av russerne at landet i det store og hele utvikler seg i riktig retning. Bare 27 prosent ser det annerledes.

Hvordan ville svaret på dette spørsmålet mon tro blitt i Tyskland?

Forsidebilde: KI-generert