Borgerkrig i Frankrike?

Jan Hårstad  

Det vekker internasjonal oppsikt at 23 pensjonerte generaler i Frankrike har skrevet et manifest hvor de advarer mot en oppløsning av Frankrike og borgerkrig. I Valeurs Actuelles 21 april 2021. Her snakkes det både om rasekrig og en bredere oppstand.

Skal man ha en sjans til å forstå det historiske forløpet forut for denne advarselen må man tilbake til den arabiske oljeboikotten tidlig på 1970-tallet. Da var det i særdeleshet Frankrike som i EU gikk i spissen for en «Euro-Arabisk dialog» som hadde sitt første møte 10 juni i Cairo 1975. 

Fra 2008 av heter prosjektet « Union for the mediterranean» og er uten sammenligning det dyreste EU har gående. Det er hovedsakelig dette prosjektet som har ført til at det i Europa nå er «hatkriminalitet» å si noe negativt om islam. Tvert om: en vilken som helst karriere i politikk, akademia og media forutsatte at du elsket islam. Og det blir bare verre.

Så kommer det store opprøret i Frankrike oktober/november 2005 hvor muslimsk ungdom gikk berserk og brente biler over hele landet.

I både en europeisk og norsk sammenheng delte oppfatningen seg i to fiendtlige blokker: minoriteten sa at dette har med islamisering å gjøre og flertallet sto for korrekt akademisk sosiologi: ungdommen hadde utallige sosiale problemer som en dansk smørbrødliste. Selv hevdet jeg at dette var en islamsk Intifada og fikk da vite av Lars Gule at jeg var «fascist» og andre skjelte meg ut i Klassekampen som gjorde at jeg ble høyst uvelkommen der. Statsfinansiert politisk korrekt var allerede i kontroll av «venstresida».

I denne sammenheng blir professor Bassam Tibi en meget interessant skikkelse. Født i Damaskus i 1944, professor i Göttingen og hans pasjon forut for Intifadaen i Frankrike, var at det islamske samfunnet i Europa ville gjennomgå en renessanse i møtet med europeisk type kultur. Mye vakker tenkning hos Tibi.

Så kommer hendelsene i Frankrkike høsten 2005. Tibi blir rystet og skriver en bok om faren for at Islam tar styringen av Europa. Denne boka hadde han ferdig i 2006 og brukte lang tid på å finne en forlegger. Den utkom da hos Routledge i 2008: Political islam.world politics and Europe. 

Det er en advarselsbok. Den er verken oversatt eller omtalt noe sted i Norge etter hva jeg kan se tiltross for at den i dag kanskje er mer aktuell enn i 2008.

Vanligvis var det slik, skriver Tibi, at islamister omtalte Europa som «DAR AL-HARB» vilket betyr Krigens Hus, dvs. en kamparena mellom de troende muslimer og de vantro KAFIRENE. Men på et tidspunkt opphørte

Den karakteristikken og Tariq Ramadan kalte Europa «DAR AL-SHADA» vilket betyr den islamske troens Hus.

I hele den arabiske verdens finnes MUTTAWA, som er det religiøse politiet som fengsler ekstremJihadister.

Med den Euro-arabiske Dialogen av 1975 ble Europa et fristed for radikale islamister. Ja, i mange land kunne de oppleve det at deres organisasjoner ble finansiert av staten og at de selv kunne glede seg over annen økonomisk imøtekommenhet. Ikke det minste rart at radikalt islam fikk gode vekstvilkår i Europa.

Nå har vi den nesten utrolige situasjonen at USA-Nato trekker seg ut av Afghanistan etter å ha tapt for sandalekledde Talibans. USA regner 2400 døde, 21 000 sårete og til en pris på 2 billioner dollar. 160 000 døde afghanere.

Det er absolutt ingenting som tyder på at mange i Norge skjønner den historiske begivenheten dette er, aller minst Klassekampen. Taliban kan sette opp et Islamsk Kalifat etter å ha nedkjempet 150 000 Nato-soldater hvorav 150 norske samt milliardbeløp.

Da en finanssjef for Taliban ble spurt om hvor de tok pengene fra til å føre krig,svarte han: England.

Det var de radikale moskeene i England som var de største bidragsytere til krigføringen.

Og her er vi inne på et tema som heller ikke er forstått synderlig i Norge hvor man i analyse er veldig opphengt i nasjonale grenser som ofte er satt opp på 1800-tallet av Vesten. Islamister tenker ikke i nasjonalstater, de tenker i det islamske verdenssamfunnet UMMAHEN kontra dens fiender: Kafirene.

Nå gjør det seg da gjeldende den skrullete ideen at når Taliban har vunnet borgerkrigen i Afghanistan i løpet av et år eller to, så vil de slikke sine sår og sette opp et selvfornøyd Emirat. Men det er ikke slik tenkningen innen islamisme er. Muslimer er brødre som hjelper hverandre og kommer hverandre til unnsetning. Hva blir neste Jihadprosjekt for Taliban? 

Kashmir? Palestina? Pakistan? Ingen vet, men det vi kan spå er at det afghanske Emiratet blir en bastion for utdannelse for det globale Jihad.

Talibans seier over Nato/USA blir også diskutert i banlieuene i Frankrike. Og krigsmetoder fra Taliban og IS vil bli studert med tanke på væpnet Jihad i Frankrike.

Høyst sannsynlig er disse 23 franske generalene noen reaksjonære drittsekker som drømmer om et fransk militærdiktatur. Men når det gjelder forestillingen om at Frankrike går mot borgerkrig har de helt rett.