POSTED IN Demokrati, Endring av politikken, Norge

Fra Nordisk folkeriksdag 2021 på Ørje

Fritt Norden!

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Av Edvard Mogstad, leder i Fritt Norden Norge

Nordisk Folkeriksdag 2021 ble i år arrangert på Ørje i Østfold, 2.-5. september, av Fritt Norden Norge sammen med Østfold Nei til EU. Folkeriksdagen blir arrangert av Fritt Norden-forbundene hvert år på omgang i Norge, Sverige og Danmark.


Fritt Norden må ikke forveksles med Foreningen Norden, som blant annet går inn for nordisk EU-medlemskap. Dette var grunnen til at de danske EF-motstanderne gikk ut av Foreningen Norden i 1972, da Danmark gikk inn i EF/EU. De stiftet Fritt Norden Danmark, og de fikk snart følge av nordisk-sinnede EU-motstandere i Sverige og Norge.


Navnet Fritt Norden betyr at Norden skal være fritt, fri for underkastelse under stormaktene i vest, øst og sør, Nato eller EU, og heller søke sammen i et tettere nordisk samarbeid, som Nordøk eller Nordisk Forsvarsforbund. Mange medlemmer ønsker også et Nordisk Statsforbund (ikke forbundsstat), altså en konføderasjon.


I år var det Norges tur til å arrangere folkeriksdagen, og vi møttes på Solstrand Bruk, som ligger idyllisk til over Øymarksjøen et par kilometer sør for Ørje sentrum. I 2018 møttes vi på Neiden i Øst-Finnmark, så nå valgte vi den andre ekstremen, i Norges sørøstligste hjørne.


Det overordnede tema denne gangen var ”Samfunnsøkonomi i Norden etter Brexit og korona”, og en rekke svært kompetente foredragsholdere fra Norge, Danmark, Sverige og Finland gav engasjerte fremstillinger fra sine spesialfelt. Foredragsholderne omfattet blant andre Arne Byrkjeflot og Morten Harper fra Nei til EU sentralt, redaktør Harald Reppesgaard i Friheten, Per Hernmar, leder av Nej till EU i Sverige, journalist i Nationen og forfatter Kari Gåsvatn, fjellbonde og forfatter Helge Christie, nasjonaløkonomen Jan Otto Andersson fra Åbo Akademi, og Lave Broch fra Bornholm, visepresident i European Democrats og medlem av landsledelsen i Folkebevægelsen mod EU.

FNNflagg.jpg.


Nedenunder følger et referat fra Lave Brochs ”oplæg”.

Norden og Storbritannien efter Brexit

Lave Broch innledet med fem spørsmål:

1. Hvilken relasjon fikk Storbritannia (UK) til EU etter Brexit?

2. Hvilken relasjon fikk UK til EFTA?

3. Ble den nordiske EU-motstand styrket av Brexit?

4. Hva betyr Brexit for utviklingen i EU?

5. Hva skal det til for at Danmark, Sverige og Finland vil frigjøre seg fra EU?

Hvilken relasjon fikk UK til EU?

Grønland stemte nei til EF i 1982 og forlot (nesten) EF i 1985. EF trenerte først forhandlingene, men da grønlenderne mistet tålmodet og ville gå ut uten avtale, så fikk EF fart på seg, og en avtale kom på plass. Mønsteret gjentok seg med britene. De stemte nei til EU i juni 2016 og forlot EU den 31. januar 2020. Johnson gjorde det klart at britene, om nødvendig, gikk ut uten noen avtale. Da kom en avtale på plass, med en overgangsperiode inntil den 31. desember 2020.

Storbritannias avtale med EU er langt bedre enn de skremmescenarier, som ofte ble utmalt i de store mediene.

EU-domstolen har ikke fått makt og skal ikke tolke avtalen, som er bedre enn EØS på dette område.

Avtalen sikrer handel uten toll og kvoter.

Avtalen sikrer at der ikke er barrierer for veitransport og flytransport.

Det blir et samarbeid om bl.a. forskning, politi og sikkerhet.

Dessverre takket UK nei til Erasmus [utvekslingsprogram for studenter innen EU], nå kreves visum og avgift, og det er uklart om det lykkes å nå til et samarbeid om tjenester.

Handelen mellom Storbritannia og EU falt voldsomt i januar 2021, men steg de etterfølgende måneder. I mai var den britiske eksport av varer på sitt høyeste siden oktober 2019 – altså før Brexit (kilde: Reuters 9/9-2021).

Hvilken relasjon fikk UK til EFTA?

Storbritannia er dessverre ikke blitt medlem av EFTA.

Storbritannia og Sveits har inngått en handelsavtale for varer, som trådte i kraft den 1. januar 2021. Storbritannia og de tre EØS-landene i EFTA (Norge, Island og Liechtenstein) inngikk en avtale den 8. juli 2021, som gjelder for varer, tjenester og investeringer (kilde: https://www.efta.int/Free-Trade/news/EEA-EFTA-States-sign-free-trade-agreement-UK-524641).

Ble den nordiske EU-motstand styrket av Brexit?

Det er meget urealistisk, at Norge og Island vil søke om EU-medlemskap etter Brexit.

For Danmark, Finland og Sverige er verden mer komplisert.

I Danmark ble EU-motstanden svekket på kort sikt etter EU-parlamentsvalget i 2019, men klarhet om Brexit og EU’s utvikling kan endre på dette bildet.

Målinger fra 2020 viser, at dansker og svensker heller ønsker et nordisk forbund enn EU-medlemskap.

Er et nordisk statsforbund realistisk?

En repræsentativ meningsmåling foretatt i Danmark (30/4 til 5/5 2020) viser, at flere dansker vil ha et nordisk forbund enn EU-medlemskap.

I april 2014 ble det utført lignende målinger av TNS/Gallup – også i Finland, som også ga flertall for det nordiske alternativ.


Broch understreket at det er viktig, at EU-motstanden er tverrpolitisk og taler til et bredt flertall i befolkningen. Hvis EU-motstanden kun er fra ytterfløyene, så blir det meget svært at vinde, mente han.


Videre mente Broch at i Danmark er det avgjørende, at Folkebevægelsen mod EU styrkes og stiller til EU-parlamentet, og at EU’s skritt i retning av Europas Forente Stater skal fortløpende kritiseres.
Dessuten må vi ha realistiske og positive alternativer:
Et tettere nordisk samarbeid/et nordisk statsforbund er et slikt alternativ. EFTA er også et viktig alternativ. ”Det er ikke nok kun at sige nej til EU.”


Brochs visjoner for Norden var at


• Vi bør styrke det nordiske samarbed. Det er til gavn for oss og verden.


• Det vil være best, hvis Norden samles utenfor EU


• Det vil være best, hvis vi kan samles i et statsforbund, som gir plass til desentralisering og folkelige demokratier.


• Det vil være godt, å få utført målinger i alle fem nordiske stater, hvor det stilles det samme spørsmål.


• Den store utfordring er flertallet av de nordiske politikerne. [Vi husker jo at det var EEC-tilhengerne i Danmark og Norge som saboterte Nordøk på målstreken i 1970.]


• Målet må derfor være å skape en større forståelse for fordelene ved et tettere nordisk samarbeid.


• Norden kan bli til et Canada i Europa!,
rundet Broch av til slutt. Broch mente selvfølgelig ikke Canada som forbundsstat, men som en positiv kontrast til USA.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Jeg er blitt fortalt at det er nå er mulig å gå til bookmakere og vedde på hvilket land i Europa som først blir konvertert til islam. De to landene som gir dårligst odds er Sverige og Belgia. Har ikke greid å bekrefte det ennå.

    Broch unnlater som alle andre å understreke at selve fundamentet for et godt nordisk samarbeid er et felles DNA. Og med overnevnte som bakteppe er et felles DNA bare utopi.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Det ser ut til at Jemenkrigen nå går mot slutten.

Stort nederlag for Saudi-Arabia.

Forrige innlegg

Pfizer: Vaksinen virker ikke etter 11 mnd.

Du må ta en oppfrisknings-dose for å være trygg.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.