En krig de fleste har glemt

Tekst og illustrasjon av Terje Sørensen og KI-vennen

Mens verdens oppmerksomhet har vært rettet mot Ukraina og Gaza, har en av vår tids mest ødeleggende konflikter fortsatt nesten ubemerket på den arabiske halvøy.

Borgerkrigen i Jemen har vart i over ti år. Hundretusener har mistet livet direkte eller indirekte. Millioner lever på sultegrensen. Samtidig har konflikten utviklet seg fra å være en lokal maktkamp til å bli en geopolitisk brikke i rivaliseringen mellom Iran, Saudi-Arabia, USA og Israel.

ARTE-dokumentaren KonfliktZone – Houthi-rebeller i Jemen: Terrorister eller frihetskjempere? lykkes på knappe tretti minutter med å forklare hvorfor denne konflikten angår langt flere enn menneskene som lever i Jemen.

Hvem er Houthiene?

Houthiene oppsto som en religiøs og politisk bevegelse blant den zaidittiske befolkningen nord i Jemen.
De hevdet opprinnelig at de forsvarte lokalbefolkningen mot korrupsjon, utenlandsk innblanding og diskriminering.
Etter hvert utviklet bevegelsen seg til en tungt bevæpnet milits.
Da den arabiske våren skapte kaos i 2011, vokste houthienes makt raskt. I 2014 erobret de hovedstaden Sana’a og tvang den internasjonalt anerkjente regjeringen på flukt.
Derfra utviklet konflikten seg til full borgerkrig.

Iran og Saudi-Arabia

Jemen er blitt en stedfortrederkrig.
Iran støtter houthiene med våpen, teknologi og militær rådgivning.
Saudi-Arabia har på sin side støttet regjeringen gjennom massive flyangrep og militære operasjoner.
Dermed handler konflikten ikke bare om Jemen.
Den handler også om hvem som skal dominere Midtøsten.
Dokumentaren viser hvordan lokale konflikter ofte blir langt mer brutale når stormakter bruker dem som arena for egne interesser.

Den humanitære katastrofen

Kanskje dokumentarens sterkeste del er skildringen av hverdagen.
Ødelagte sykehus.
Barn uten skole.
Manglende medisiner.
Sult.
Store deler av infrastrukturen ligger i ruiner.
Over halvparten av befolkningen er avhengig av nødhjelp.
Selv denne hjelpen blir ofte stanset, plyndret eller brukt som politisk pressmiddel.

Fra lokal krig til global krise

Etter Hamas-angrepet mot Israel den 7. oktober 2023 fikk konflikten en ny dimensjon.
Houthiene begynte å angripe internasjonale handelsskip i Rødehavet.
De begrunnet angrepene med støtte til palestinerne.
Konsekvensene ble globale.
Et betydelig antall skip valgte å seile rundt hele Afrika i stedet for gjennom Suezkanalen.
Transporttidene økte.
Fraktkostnadene steg.
Verdenshandelen ble påvirket.
En konflikt i et av verdens fattigste land fikk dermed konsekvenser for fabrikker, butikker og forbrukere over store deler av kloden.

Hvorfor er Houthiene vanskelige å bekjempe?

Dokumentaren peker på flere forklaringer.
Bevegelsen kjenner terrenget.
Den har sterk lokal organisasjon.
Den har utviklet avanserte droner og missiler.
Den mottar støtte utenfra.
Dessuten har langvarige luftangrep fra Saudi-Arabia ikke klart å svekke organisasjonen avgjørende.
Snarere har mange sivile opplevd bombingen som en bekreftelse på houthienes budskap om at landet er under angrep.
Historien viser gang på gang at militær overlegenhet alene sjelden skaper varig fred.

En dokumentar med flere perspektiver

Noe av det mest interessante er at ARTE ikke presenterer en enkel svart-hvitt-fortelling.
Dokumentaren viser både:

• houthienes ideologi
• deres autoritære styre
• undertrykkelsen av opposisjon
• den enorme lidelsen blant sivile
• Saudi-Arabias ødeleggende bombing
• Irans strategiske rolle
• Vestens interesser i sikker skipsfart

Resultatet blir en langt mer nyansert framstilling enn det man ofte møter i korte nyhetsinnslag.

TeSo-kommentar

Dokumentaren illustrerer et grunnleggende trekk ved moderne konflikter:
De begynner sjelden som globale konflikter.
De blir globale fordi stadig flere aktører trekkes inn.
Jemen er et skoleeksempel.
En lokal konflikt har utviklet seg til:

• en regional maktkamp,
• en internasjonal handelskrise,
• en humanitær katastrofe,
• og en del av den større rivaliseringen mellom Iran, Saudi-Arabia, Israel og USA.
• Houthiene blokkerer nå saudi-arabiske tankskip i Rødehavet, det kan gi økte oljepriser.

Dette viser hvor tett sammenvevd verden er blitt.
Når skip angripes i Bab al-Mandab-stredet, kan prisene stige i Europa.
Når nødhjelp stopper opp i Jemen, påvirkes migrasjon, regional stabilitet og internasjonal sikkerhet.

Hva kan løsningen være?

Dokumentaren gir ingen enkle svar.
Men én konklusjon peker seg ut:

Ingen av partene ser ut til å kunne vinne en avgjørende militær seier.
Derfor vil en varig løsning trolig kreve:

• våpenhvile,
• internasjonale garantier,
• maktdeling mellom jemenittiske grupper,
• redusert innblanding fra regionale stormakter,
• og massiv humanitær gjenoppbygging.

Veien dit er lang.
Men alternativet er at Jemen forblir et av verdens mest oversette krigsområder – med konsekvenser langt utenfor landets egne grenser.

Oppsummering

ARTE lykkes med å gjøre en komplisert konflikt forståelig uten å forenkle den for mye. Dokumentaren kombinerer historisk bakgrunn, geopolitisk analyse og menneskelige skjebner på en måte som gjør den både lærerik og tankevekkende. Den minner oss om at konflikter som ved første øyekast virker fjerne, i en globalisert verden kan få ringvirkninger som berører oss alle.