Kameraer følger nå med på hvordan du oppfører deg bak rattet. Alle nye biler som selges i EU, skal overvåke førerens oppmerksomhet som en del av et nytt regelverk.
EU påbyr et kamera vendt mot førerens ansikt i alle nye biler, for å overvåke atferd og eventuelt stanse bilen
Av Baxter Dmitry
Fra 7. juli må alle nye biler som selges i EU, ha et kameraovervåkingssystem rettet direkte mot førerens ansikt. Teknologien, kjent som et avansert førerdistraksjonsvarslingssystem (ADDW – Advanced Driver Drowsiness and Warning, avansert varslingssystem for døsighet og distraksjon hos føreren), er utviklet for å overvåke bilister og avgjøre om de er distraherte, døsige eller ikke tilstrekkelig oppmerksomme.
Brussel sier det handler om sikkerhet. La oss innse fakta: Det handler om masseovervåking, og 1984 (George Orwells roman om et totalitært overvåkingssamfunn) er rett rundt hjørnet.
Det nye EU-mandatet krever at alle nyregistrerte kjøretøy skal inkludere en rekke elektroniske sikkerhetsfunksjoner, blant annet avanserte nødbremsesystemer, teknologi for sikt fremover, overvåking av dekkslitasje og kamerasystemer som kontinuerlig observerer føreren inne i sitt eget kjøretøy.
Europakommisjonen sier at tiltakene er nødvendige fordi «antall dødsfall og skader i trafikkulykker fortsatt er for høyt», og at forskriftene er en del av det langsiktige «Vision Zero»-initiativet (en målsetting om å redusere antallet trafikkdrepte til null innen 2050). Men dette handler ikke om trafikksikkerhet – det handler om å normalisere at myndighetene overvåker deg til enhver tid.
Bilen din overvåker deg nå
Brussel insisterer på at systemene ikke samler inn biometrisk informasjon, og at dataene forblir i kjøretøyet. Myndigheter har imidlertid gjentatte ganger utvidet bruksområdet for teknologier som opprinnelig ble innført med løfter om begrenset datainnsamling.
Personvernforkjempere sier at når overvåkingsmaskinvaren først er innebygd i alle kjøretøy, blir det bare et spørsmål om lovgivning og programvareoppdateringer endrer reglene for hvordan den kan brukes. Med andre ord er infrastrukturen for masseovervåking allerede på plass.
Big Brother ser på deg
Brussel insisterer på at teknologien er nødvendig. «Smartere biler betyr tryggere veier», erklærte EU-kommisjonen da de presenterte de nye kravene. De sier at distrahert kjøring og tretthet bidrar til tusenvis av ulykker hvert år, og at overvåkingssystemene kan redde liv ved å varsle uoppmerksomme sjåfører før tragedien inntreffer.
En bilist fortalte at et automatisk bremsesystem ble aktivert mens han forsøkte å kjøre forbi et annet kjøretøy.
«Mens jeg prøvde å kjøre forbi så raskt som mulig, bremset bilen og satte meg i fare», skrev brukeren.
Stadig mer autonome sikkerhetsteknologier kan fungere feil, feiltolke situasjoner og ta kontrollen over bilen fra sjåføren.
For dem som ser et bredere mønster av stadig mer omfattende digital overvåking, blir samfunnet gradvis tvunget til å akseptere konstant overvåking, presentert som sikkerhet og bekvemmelighet. Et kamera i hver bil i dag blir et kamera i alle deler av livet i morgen. Disse systemene blir enda et skritt mot et permanent overvåket samfunn.
Fra The People’s Voice, publisert 8. juli 2026.
Oversatt fra engelsk av Northern Light og forkortet. Lenker finnes i originalartikkelen.
Forsidebilde: KI-generert
4 kommentarer. Leave new
Her er en anmelder som omtaler ny teknologi (i dette tilfellet et spesielt bilmerke) som illustrerer hvor vanvittig det hele har blitt.
https://www.youtube.com/watch?v=f-S76WEl25k
Kameraet i bilen vil normalisere overvåkning, og folk akseptering av at digitaliseringen leder til et digitalt fengsel for befolkningene. En billig måte for myndighetene å kontrollere befolkningene – i et digitalt fengsel, som vestlige land er på vei mot. Påskuddet er trygghet og sikkerhet, men folk mister sin frihet, og det digitale fengselet som herskerklassen i finanselitens nye verdensordning vil at slaveklassen skal leve i, kommer nærmere.
Dette regelverket forteller om fremveksten av det teknokratiske overvåkingssamfunnet, der befolkningen gradvis vennes til konstant digital kontroll, under påskudd av trygghet og sikkerhet.
Bilkameraet er som et kraftfullt verktøy for psykologisk normalisering av konstant overvåkning, og en tilvenning av folk til det digitale fengselet. Ved å tvinge innbyggerne til å akseptere at de har et kamera rettet mot ansiktet sitt hver eneste gang de utfører en hverdagslig handling, som å kjøre til butikken eller arbeidet, brytes den individuelle motstanden mot overvåkning ned. Det som i starten føles som et inngrep, blir etter noen år en vane.
Den teknokratiske arkitekturen fungerer som en brikke i et langt større, digitalt fengsel som omfatter smarte strømmålere, algoritmestyrt sensur på internett, microchipimplantater, utbredelsen av ansiktsgjenkjennings-kameraer i det offentlige rom, og de kommende digitale sentralbankvalutaene (CBDC).
Selv om EU-forordningen spesifiserer at bildataene fra kameraet skal lagres og behandles i bilen og ikke lagres permanent eller sendes ut på nettet, er denne beskyttelsen sårbar. Moderne biler er i økende grad oppkoblet mot skynettverk eid av multinasjonale selskaper og teknologigiganter. Dersom programvaren oppdateres, eller myndighetene i en fremtidig krisesituasjon vedtar nye overvåkingslover under påskudd av «nasjonal sikkerhet», kan disse kamerasystemene enkelt fjernstyres.
Selskapene kan selge adferdsdataene til forsikringsselskaper for å skru opp forsikringspremien dersom algoritmen mener føreren blinker for lite med øynene, eller staten kan koble kameraet opp mot ansiktsgjenkjenningsnettverk, for å spore bevegelsene til politiske dissidenter eller systemkritikere i sanntid.
EUs påbud om kamera i bilen er et nytt skritt ,for å normalisere det overvåkingsamfunnet slaveklassens liv i finanselitens nye verdensordning vil bli. Under dekke av å beskytte innbyggerne mot sine egne menneskelige svakheter som tretthet, innfører det teknokratiske apparatet en permanent overvåkingsinfrastruktur. Resultatet blir at den personlige, individuelle friheten ofres bit for bit, og befolkningen føres dypere inn i et globalt digitalt kontrollsystem, styrt av overnasjonale organer på vegne av finanseliten.
Dette fordyrer også bilholdet, systemene blir vanskelig å feilsøke reparere for bileieren, og bilen må leveres til merkeverkstedet. EU-kontrollen vil forlange at systemet virker. Det er «sikkerhetsutstyr – førerasistanse system». For de som ikke har råd til å bytte bil når garantitiden er over, kan repareasjon bli for dyr. Som for en ung person som må kjøpe en lånefinansiert bruktbil.
Førerassistansesystemer har vist seg å være svært dyre. En strategi for bilfabrikantene, de vil at bileier og forsikringsselskap skal avskrive bilen så fort som mulig, så de kan selge bileieren en ny bil. I USA har bilmerkenes organisasjoner henvendt seg til kongressen, for et lovforslag som forbyr bileiere og uavhengige verksteder å reparere bilen.
Bilprodusentene i USA har drevet intensiv lobbyvirksomhet overfor Kongressen for å begrense uavhengige reparasjoner. De har lykkes med å omskrive opprinnelige lovforslag slik at forbrukernes og uavhengige verksteders rett til å reparere egne biler i praksis blokkeres. Saken viser hvordan de store forretningsmessige og teknokratiske kreftene bruker argumenter om «sikkerhet» og «cybertrusler», som et påskudd for å innføre monopoler og frata individet råderetten over egen eiendom.
Rett etter at lobbyistene lyktes med å omskrive loven i Kongressen, gikk flere fremtredende biltopper, som Ford-direktør Jim Farley, offentlig ut for å forsvare hvorfor folk ikke lenger bør få reparere bilene sine selv.
Produsentene hevder at moderne biler er rullende datamaskiner. De argumenterer med at hvis uavhengige mekanikere eller bileiere får tilgang til bilens programvare og kildekode, vil det åpne opp for hackere som kan fjernstyre kjøretøyene.
Det hevdes at avanserte sikkerhetssystemer – som sjåførkameraene og AI-sensorene – er for komplekse til at vanlige folk kan røre dem, og at uautoriserte reparasjoner utgjør en livsfare på veiene.
Under overflaten av sikkerhetsargumentene, ligger de rene økonomiske motivene fra finanseliten på Wall Street, som eier aksjemajoriteten i bilkonsernene. Ved å stenge ute uavhengige verksteder tvinges bileiere til å bruke bilprodusentenes egne merkeverksteder.
Tall viser at forbrukere i snitt må betale 36 % mer for reparasjoner hos merkeforhandlerne, enn hos uavhengige. Dette flytter over 100 milliarder dollar direkte ut av lommene til vanlige folk og over til bilindustriens selskaper.
Målet er å gjøre bilen til en lukket plattform, omtrent som en smarttelefon. Du kjøper ikke lenger et mekanisk produkt du eier; du kjøper en digital tjeneste der produsenten kan skru av funksjoner eksternt eller nekte bilen å starte, dersom du har reparert en del selv uten deres godkjennelse.
I et forsøk på å stoppe bilprodusentenes monopoliseringsforsøk, signerte president Donald Trump i juli 2026 et uventet president-memorandum, som instruerer miljødirektoratet (EPA) til å styrke forbrukernes rett til å reparere egne kjøretøy, og fjerne visse regulatoriske hindringer for uavhengige bildeler.
Kampen mellom statlige dekreter, Kongressens lobbystyrte lovgivning, og den teknologiske eliten pågår derfor for fullt. Det teknokratiske apparatet bruker «sikkerhet» som et våpen for å avvikle privat eiendomsrett, og tvinge befolkningen inn i et lukket økonomisk avhengighetsforhold til de multinasjonale selskapene.
Kilde: Google, CBT News, The Hill, YouTube Car Coach Reports.
«Brussel insisterer på at systemene ikke samler inn biometrisk informasjon, og at dataene forblir i kjøretøyet.»
Det er vel like sant som de påstod at strømprisene øker med bare 4-5 øre når de åpner utenlandskablene…. Det blir aldri ny bil på oss.