POSTED IN Danmark

Danmark med informasjonskrig mot egen befolkning.

Den danske dronealarmen var uten grunnlag.

3 kommentarer

Danmarks politiske ledelse slo alarm om hybridkrig og pekte mot Russland. Ni måneder senere viser politiets gransking at det ikke finnes bevis for at de påståtte dronene overhodet eksisterte.

Førte Danmark hybridkrig mot sin egen befolkning?

Dronealarmen bygde på ingenting

«Det utspiller seg i øyeblikket en hybridkrig på dansk grunn», sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen den 25. september i fjor. «Dette er angrep som skal ryste oss som mennesker og samfunn», påsto hun på dramatisk vis. Nå foreligger granskningsrapporten som slår beina under det påståtte angrepet.

I september 2025 var mediene fulle av påståtte droneobservasjoner, og både Kastrup lufthavn og Gardermoen ble stengt en periode. Mette Frederiksen hadde ingen konkrete bevis for hvem som sto bak den angivelige hybridkrigen mot Danmark, men konstaterte like fullt at «det primært er ett land som utgjør en trussel mot Europa, og det er Russland». At alt skjedde kort tid før et annonsert EU-toppmøte i København, fikk enkelte til å se hendelsene i sammenheng. Hensikten kunne være å sende et russisk «signal» til EU-toppene.

Norske medier grep ballen begjærlig. «Derfor er Danmark utsatt for droner», kunne NRK Urix forklare oss og siterte flere «eksperter». Danmark står i spissen for støtten til Ukraina og har sagt ja til å bygge en ukrainsk våpenfabrikk på dansk jord, var blant forklaringene som ble trukket frem. Både i Danmark og Norge skjedde droneobservasjonene i nærheten av flyplasser og militærbaser. «Jeg tror formålet var å skremme folk», sa «droneekspert» Kasper Hallenborg til NRK.

De påståtte observasjonene var utvilsomt egnet til å skremme folk, særlig når statsministeren sto frem på TV og sa at landet var utsatt for angrep. Det gjorde ikke situasjonen mindre dramatisk at den danske justisministeren, Peter Hummelgaard, sammenlignet droneobservasjonene med situasjonen etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001: «Akkurat som terrortrusselen ble en del av vår virkelighet, er hybride angrep nå dessverre en del av virkeligheten», konstaterte han på en pressekonferanse.

Ingen beviser for at det var droner

Der og da tok mediene påstandene på største alvor. De videreformidlet og bygde videre på det de fikk høre fra politikere og såkalte «eksperter». Problemet var bare at det ikke fantes noen konkrete beviser. Ingen droner ble skutt ned, og ikke engang kornete bilder av dem kunne fremvises.

Den 25. juni, ni måneder senere, la København-politiet frem sin granskningsrapport om alle de påståtte droneobservasjonene rundt Kastrup. Konklusjonene stiller den danske statsministeren, justisministeren og alle «ekspertene» i forlegenhet.

Politiet har avhørt vitner, gjennomgått videomateriale og analysert tekniske data om fly- og skipstrafikken de aktuelle dagene. «Samlet sett er konklusjonen vår i dag at vi ikke kan påvise at det har vært droneaktivitet i og rundt flyplassen», sa politioverinspektør Søren Thomassen i København-politiet da rapporten ble presentert. I en pressemelding fra det danske Rikspolitiet heter det at «i enkelte etterforskninger har det verken vært mulig å bevise eller avkrefte at det har vært snakk om droner».

Etter at Kastrup lufthavn ble stengt i fire timer 22. september 2025, mottok politiet over 7 000 meldinger om mulige droner i dansk luftrom. Rapporten slår fast at de fleste observasjonene viste seg å være rutefly, vindmøllevinger eller andre ufarlige fenomener. Én ting kunne politiet imidlertid fastslå med sikkerhet: Det var fugler og insekter i luften i det aktuelle tidsrommet. En undersøkelse utført av Danmarks Tekniske Universitet på oppdrag fra politiet viser at fugler og insekter kan ha blitt forvekslet med droner i mange av meldingene politiet mottok.

«Observasjonene» bekrefter først og fremst at den danske befolkningen ble satt i mental alarmberedskap av den politiske ledelsen. Derfor «observerte» folk mye «mistenkelig» som ellers ville ha gått ubemerket hen. Når ikke én eneste av de mer enn 7 000 meldingene om droner viser seg å være reell, er det fristende å konkludere med at danskene ble satt i en politisk utløst psykosetilstand av sine egne ledere, der de hallusinerte og ble ofre for vrangforestillinger.

KI-generert bilde.

Hvem tjener på «hybridkrigen»?

Det tok altså ni måneder før det kunne fastslås at de dramatiske medieoppslagene om hybride angrep mot Danmark i september i fjor var falske. Problemet er selvsagt at konklusjonene fra etterforskningen på langt nær får like stor oppmerksomhet som de påståtte angrepene fikk.

Slik sett har danske myndigheter vunnet en seier. De fikk skremt sin egen befolkning til å akseptere at landet var under angrep, og at Russland utgjør en trussel mot Danmark. Fiendebildet ble styrket.

Store norske leksikon definerer hybridkrig som «situasjoner hvor det er usikkerhet om hvorvidt det er krig eller ikke, samt situasjoner hvor det er en asymmetri i aktørers styrkeforhold og metoder. Begrepet brukes i dag først og fremst til å beskrive tilfeller hvor stater og ikke-statlige aktører bruker virkemidler som desinformasjon, asymmetrisk krigføring, cyberkrigføring eller juridisk krigføring for å oppnå sine militære og politiske mål».

Når meldinger om hybride angrep dukker opp i mediene, er det så godt som aldri klart hvem som står bak. Mistanken rettes likevel mot land som Russland, Kina, Nord-Korea eller Iran. Sjelden kan det vises til konkrete beviser. Slike oppslag skaper imidlertid et inntrykk i opinionen av at landet er utsatt for angrep. Det skaper frykt, som i neste omgang bidrar til å legitimere økte bevilgninger til sikkerhetstiltak og militær opprustning.

Det samme mønsteret i Norge

Norske medier har skrevet mye om russisk hybridkrigføring mot Norge, der droneobservasjoner, GPS-forstyrrelser, dataangrep, sabotasje og påståtte desinformasjonskampanjer trekkes frem som eksempler.

Journalist Bård Wormdal skrev i desember i fjor en kronikk der han gransket flere konkrete tilfeller av påstått «hybridkrig» mot Norge som Russland angivelig skulle stå bak. Wormdal viser blant annet til påståtte russiske forstyrrelser av GPS-signaler i Finnmark. Etterretningssjef Nils Andreas Stensønes har imidlertid selv sagt i sin åpne trusselvurdering at dette er beskyttelsestiltak for egne våpensystemer, ikke målrettede angrep mot norsk sivil lufttrafikk.

Wormdal viser også til en rekke andre eksempler. Togavsporinger mellom Narvik og Kiruna ble tolket som et «signal til oss om at motstanderne våre har kapasitet, evne og vilje hvis de vil». Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Da granskningsrapporten kom ett år senere, var konklusjonen at hardpakket snø og skade på et toghjul var årsaken til avsporingene.

Også etterforskningen av droneobservasjonene som førte til stengningen av Gardermoen 23. september i fjor, ble henlagt uten konkrete funn. Men en avkreftelse får som sagt aldri den samme oppmerksomheten i mediene. Det er krigshisserne i politikken og mediene som tjener på det.

Innlegget er hentet fra nettstedet Spartakus

Forsidebilde: KI-generert

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Norvald Aasen
    18 juli 2026 7:50

    Men det er jo politikerne og medias sin strategi å beskylde Russland for alt som kan falle befolkningen tung for brystet. De vet at det er første inntrykket som fester seg og som sitter der. Det som kommer siden og som viser seg at beskyldningene ikke var sanne, kommer sent og så lavmælt at det ikke har noen innvirkning på folkets oppfatning om at den evige synderen, som er Russland.

    Svar
  • Søren F Espensen
    18 juli 2026 16:22

    Det danske forsvar skød mod et norsk rutefly, efter amerikaner devisen «Jeg ved ikke, hvem det er, men det er ikke os. Så nu skyder jeg!»

    Danmark har ikke udlånt/-lejet noget som helst til Ukraine. Så 1/10 – ENTIENDEDEL! – af Dabmarks statsgæld skyldes staminister Mette EUtanasia Frederiksens gaver til Ukraine!

    Svar
  • Northern Light.
    18 juli 2026 16:27

    Politiets offisielle uttalelser om at de ikke kunne påvise droneaktivitet på tross av tusenvis av meldinger, bekrefter en kollektiv situasjonsforståelse drevet av frykt. Pressen forteller om en observasjon, og folk ser droner overalt, selv om det er naturlige lysfenomener eller fugler. En tydelig sirkulær mekanisme der frykt, politikk, media og forsvarsøkonomi forsterker hverandre.

    Finanseliten media skremmer opp befolkningene, og finanselitens politikere kan overføre milliarder til forsvarsbudsjettene, som overføres til finanselitens forsvarsindustri. Det er en av Epstein-klassens politikeres hovedoppgaver, å overføre arbeider-og middelklassens skattepenger til finankapitalen.

    Det er det militær-industrielle komplekset og dets finansielle eiere som kapitalfondene BlackRock og Vanguard, som er de økonomiske vinnerne av disse udokumenterte dronealarmene.

    For at politikere skal kunne overføre hundrevis av milliarder av skattekroner fra velferdssektoren til forsvarsbudsjettene, må det eksistere en akutt, synlig trussel i hverdagen til folk. «Spiondroner» over kritisk infrastruktur som flyplasser og oljeplattformer fungerer som det perfekte narrativet; det føles nært, skremmende og krever umiddelbare høyteknologiske mottiltak.

    Dronealarmene resulterte umiddelbart i enorme statlige hasteinnkjøp av avanserte, elektroniske anti-dronesystemer, signalforstyrrere, og AI-overvåkning fra private forsvarskontraktører. Industriens ordrebøker fylles med milliardkontrakter, for å bekjempe en trussel som politiets etterforskning i ettertid ikke engang kunne bevise eksistensen av.

    Private aktører eller lobbyister innenfor rustningsindustrien, kan kjøpe billige forbrukerdroner og fly dem nær flyplasser for bevisst å utløse milliardbevilgninger. Og finanskapitalens politikere kan overføre milliarder til finanskapitalens selskaper, som har enorme fortjenestemarginer.

    I moderne strategisk tenkning, kreves det ekstremt lite ressurser for å destabilisere et samfunn, eller styre den politiske debatten. En hyllevare-drone til noen få tusen kroner flydd inn i forbudsonen til en storflyplass vil lamme flytrafikken, gi overskrifter i ukesvis, og tvinge frem politiske vedtak om forsvarsinvesteringer i milliardklassen.

    Hvem som faktisk flyr dronen – en uforsiktig hobbybruker, en utenlandsk etterretningsagent, eller en kommersiell aktør som tjener på opprustningen – forblir ukjent fordi de ikke får tak i dronene.

    Dronealarmene i Skandinavia illustrerer hvordan det moderne medieteknokratiet fungerer under en geopolitisk krise. Ved å blåse opp ubekreftede observasjoner til nasjonale sikkerhetskriser, skremmes befolkningen til å bifalle at politikerne å sluse astronomiske pengesummer direkte ut av statskassene og til den private våpenindustrien, et system som profiterer på frykt.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

EU påbyr førerkamera i alle nye biler

Overvåkningen flyttes inn i bilen.

Forrige innlegg

Idrett bygger omdømme for våpenindustrien.

Den norske staten tjener penger på produksjon av drapsutstyr.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.