Nødbremsen må på, nå! Toppmøter mellom Nato-land og Russland.
«Å pumpe våpen inn i Ukraina etter over 30 års Nato-utvidelse mot øst og våre grenser og på samme tid hevde at Vesten ikke truer noen, er US/Natos generelle metode overfor Russland», sier president Putin på pressekonferansen i Moskva med den franske presidenten, 7/2-22.
Macron vil være «åpen og på likefot» med Putin, men fra 2014 er Frankrike nr. 2 blant de store våpen-leverandørene til Kiev etter USA, slik Neue Zürcher Zeitung 9/2 får fram under overskriften «Hvilke våpen fikk Ukraina fra Vesten?». Det fremmer ikke Kievs vilje til å følge sine forpliktelser for Minsk-avtalene, men derimot ønske om hevn for nederlagene i Donbass, 2014.
I 2021 tror Kiev tid er moden for «Blitz-krieg», særlig når Natos «Defender 2021»-øvelse med tusener US-amerikanere over Atlanterhavet er i gang. Moskva svarer med troppe-konsentrasjoner.
Det demper Kievs overmot, men på ingen måte arrogansen til gudfedrene i Vesten. Etter over 30 års mobilisering mot Russland, begynner det først nå å demre for noen hvor stor fare dette påfører verden. I Süddeutsche Zeitung 9/2 sammenlikner forfatteren Eugen Ruge dette med en i situasjon i 1983, når en sovjetisk offiser ignorerer rapporter om US-amerikanske missiler på vei mot sovjetiske mål. Den «tabben» redder sannsynligvis verden.
Sikkerhetsgarantiene Putin krever er nødbremse for å redde freden. Den må på nå! Noen i Vesten forstår det tilsynelatende, eller i det minste antyder Macron det. På møtet i Moskva foreslår han forhandlinger om ny sikkerhetspolitikk i Europa. Av samme grunn er det i noen medier snakk om «håp». Fredsaktivisten Willi van Ooyen kaller toppmøtet et «glimt av håp».
Men motstanden mot fredslinjen er enorm: Å snu Nato -og EUs holdninger fra 1990 betyr at de supernasjonales selvbilde også må endres. Det kan ikke skje med «strategisk tvetydighet», dvs. tale uklart og samtidig ruste opp, slik SPD-kansler Olaf Scholz oppsummerer den tyske holdningen. Det blir bare en fortsettelse av 30-årsreisen på en blindvei.
Før sin avreise til Moskva sier Macron at Putin ikke er opptatt av Ukraina, men av «regler for russisk sameksistens med NATO og EU». Det er saken.
Men når EU-kommisjons-sjef Ursula von der Leyen triumferende jubler i Handelsblatt om EUs «overtak» på Russland, og «alt er til rette for flere sanksjoner for å gjøre russisk økonomi enda mer skjør», er det klart: De som vil nedrustning og avspenning i forhold til Russland, har mektige motstandere. Von der Leyen sier det slik: «Det dreier seg først og fremst om flytende gass».
Arnold Schölzel, Junge Welt (JW), 10/2-22 Til norsk: Per Lothar Lindtner, 11/2-22.
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
Forsidebilde: Nick Fewings
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 585 ganger.
4 kommentarer. Leave new
De korrupte bandittene som har den egentlig makten innser nå at deres planer er i ferd med å rakne og de rissikerer å bli lynsjet og drept av sine mange offre… De prøver nå å starte WW3 rett å slett får å unngå vreden fra folket som er i ferd med å våkne.
To fronts krig er ikke lenger beskrivende for hva de holder på med. Heller ikke 360 graders krig for de kriger også mot Gud og enhver annen spiritualitet som ikke er lagd og kastrert av deres imperialistiske forgangsmenn, samt at de også kriger mot sin egen befolkning, selv de fattigste som de jo hele tiden skyver foran seg som påskudd for syke lover og annet. De hjemløse.
Dessverre er the axis of evil så godt organisert at fallet vil ta lang tid. Vi her i Norge har ingen partier som forstår hva Nasjonen er utsatt for, det er med andre ord ingen som kunne ta over og vise vei. Det er alternativ som Rødt men med folk som Mimir som nylig signaliserte at han vil være med på journalistenes flokk jakt vil det bare bli ett øyeblikks pause med fred før fordelsfolket tar over partiet.
Om folk kunne overvinne sin organiserings vegring ville vi komme noen vei. Bli med i ett marginalt politisk parti og sloss mot sionistene deri og andre som vil ødelegge.
Demokratene later til å yte mostand mot globalistene og ha ivertfall litt forståelse for hva som egentlig foregår…
«Kina vil støtte Russland i hennes forsøk på å hindre USA/NATO/EU i å gjøre Ukraina til et anti-Russland eller å styrte regjeringer som er vennlige mot Russland. Kina gir Russland ryggdekning. Kina støtter fullt ut det russiske ultimatumet til Vesten. Vestens avvisning av de russiske kravene påvirker også Asia-Stillehavsområdet, og derfor påvirker og truer det Kinas nasjonale interesser.
Russland og Kina har et felles mål om å motstå Vestens imperialistiske politikk. Russland vil ikke tillate USA å omringe Kina militært og Kina vil ikke la USA omringe Russland militært. Russland og Kina står rygg mot rygg og vil beskytte hverandre, og dermed hindre alle anglo-planer om å omringe enten en eller begge disse nasjonene».
Fra Steigan, «om å forstå det jordskjelvet som felleserklæringa mellom Russland og Kina representerer».
Dette er en i «klartekst» fortolkning av en del av avtalen som Russland og Kina inngikk nå nylig, og som vestlig hovedstrømspresse og media unnlater å omtale. Det er ikke bare en handelsavtale og en pakt som binder de to land og folk sammen, men også en forsvarspakt som gjensidig forplikter landene å forsvare hverandre militært.
Hvis USA/NATO klarer å få situasjonen i Ukraina til å eskalere til en militær konflikt mellom Russland og Ukraina, vil ikke trusler om utstrakte sanksjoner mot Russland ha stor virkning, det bare øker Russlands samhandel med Kina, og gjør EUs energisituasjon enda mer alvorlig.
Hvis USA/NATO går til krig mot Russland blir det også mot Kina, og da blir det med sikkerhet ikke bare Europa som blir slagmark som haukene i Wall Street og Washington vil, da vil USA også bli en radioaktiv slagmark.