En historisk reprise

Av Jan Hårstad

Jeg så det var en tysk blogg som omtalte de sosialdemokratiske historieforfalsknerne av Rosa Luxemburg som «likskjendere». Det er jo helt riktig og peker tilbake på det norske makkverket som Rødtere på Manifest utga i 2018 som plasserte Rosa i den «demokratiske sosialismens» pionerrekke. Når nå Rosas 150 årsdag ble feiret grundig rundt om i verden, holdt Klassekampen klokt nok en lavprofil. Sto det noe i det hele tatt?

Det store aktuelle spørsmålet om Rosa er kampen hun første mot partihøvdingen Karl Kautsky i perioden 1910-1914. Kautsky utviklet en teori som i dag er identisk med det vi kaller globalismens teori. Den gang kalte han det ULTRAIMPERIALISMEN som ville frambringe FRED fordi de mektige Konzerner tok seg til rette i alle stater og dess mer de globaliserte seg, dess større sjanser for fred.

Så allerede i 1910, fire år før krigsutbruddet, begynte Rosa å skrive om at Tyskland, Frankrike og England raslet med sablene i det vestlige Middelhavet med kanonbåter. Går man gjennom denne konflikten Kautsky-Rosa i dag framstår Rosa  i samtiden som en briljant realist og Kautsky som en idealistisk tomsing.

Hvorfor dette temaet overhodet ikke står på dagsorden i venstresiden i Norge, er at ideologisk har miljøet rykket tilbake til Karl Kautskys fantasterier i det vi nå kan kalle NEO-KAUTSKYANISME. SV har gått enda lenger fra 1999 som et åpenbart pro-imperialistisk bombeparti; Jugoslavia, Afghanistan, Libya.

   Redaktør Braanen skriver en helside 11. mars om hvor eventyrlig det vil bli i Norge bare vi etterfølger den store Mariana Mazzucato som er ideologisk sjef for den grønne omdanningen av EU. I Braanens begeistrede artikkel finnes det ikke en linje om at alle sentrale stater i EU settes i total opprustning og krigsberedskap. 

Bare Frankrike har 30 000 soldater utenfor sine grenser og Tyskland tar seg av Polen, Baltikum og Ukraina som oppmarsjområder. England bygger atombomber og melder seg på. Jeg gidder faktisk ikke i detalj redegjøre for all denne krigsoppbygging da USAs og Natos militære webber skriver ikke om noe annet. Det er ingen hemmeligheter noe sted. 

Her skal det kriges. Med atomvåpen, sier admiral Stavradis.

I flere år var det slik at Klassekampen skrev: kan vi stole på at USA/Nato kommer oss til UNNSETNING når Russland angriper oss?  En skulle da trodd at siden krigene mot Russland står på dagsorden i Atlantic Council, rand og brookings på tredje eller fjerde året ,at Klassekampen korrigerte sin virkelighetsoppfatning, men nei.

I dag er det en major Kibsgaard som får breie seg på kronikkplass om hva de norske skal gjøre når landet blir OKKUPERT.(18 mars) Naturligvis av Russland selv om landet ikke er nevnt. Men Norge er da allerede militært okkupert av USA. Verken Klassekampen eller Majoren har oppdaget det. Alle militære flyplasser i Norge forlenges og rustes opp til milliarder av kroner.

Effekten av dette verdensbildet er at den gamle revolusjonære avisa Klassekampen i dag fungerer som et propagandaorgan for amerikansk imperialismes Nato-blokk på 30 stater. Ikke nok med det: ved å kjøpe Marina Mazzucatos grønne EU er de med på å «redde kapitalismen fra seg selv»,noe som betyr å finne smarte løsninger som befester overklassenes makt og gjør de fattige fattigere. Røkke i Norge har allerede trikset til seg en formue på grønn EU-tenkning som blir begeistret hyllet av Manifest tenketank.

Rosa skjønte jo det, at hvis det ikke fantes et venstremiljø som brøt med Kautskyanismen, ville dette føre til en katastrofe. Men hun hadde ikke flusst opp av medtenkere mens kautskyanismen hadde alle aviser og partikontorer.

Artikler som i dag er en del av sosialismens gullskatter ble forkastet eller trykket utenlands.

Hvis de norske skal ha den minste sjanse til å unngå at Norge blir en krigsarena i krigen mot Russland, må den offisielle ideologien i avisa Klassekampen knuses og teoretisk tilintetgjøres. Knuses.

Dessverre, lesere, finnes det ingen annen løsning. Kursen Klassekampen har fører rett i avgrunnen. Den inviterer til tredje verdenskrig i Norge.