Av John Enebak
Når du blir syk av covid-19, gir det 13 ganger mer effektiv immunitet enn vaksine. Årsaken til at infeksjon med covid-19 er mye mer effektivt enn vaksine, er at infeksjon gir såkalt cellemediert immunitet. Vaksiner gir derimot såkalt antistoffmediert immunitet.
Vi har to immunforsvar: Det cellemedierte (adaptive) immunforsvaret med T-celler og det antistoffmedierte (medfødte) immunforsvaret B-celler.
Siden kroppen vår aldri har møtt covid-19 tidligere, fungerer ikke det antistoffmedierte immunforsvaret. B-cellene må møte viruset minst en gang før de kan lære seg å produsere antistoff mot det.
Når det medfødte/antistoffmedierte immunforsvaret ikke greier å stoppe viruset før det invaderer cellene våre, må T-cellene i det cellemedierte immunforsvaret (andrelinjeforsvaret) mobiliseres for å bekjempe covid-19 ved å drepe de virusinfiserte cellene.
For å få til det må T-cellene formeres i et eksplosivt omfang når de har oppdaga viruset. Og da kommer vi til svaret på hvorfor folk blir alvorlig syke og dør av covid-19:
T-celler må ha vitamin D for å dele seg.
Det er hormonet kalsitriol som setter igang celledeling i T-celler. T-celler må kunne lage hormonet kalsitriol for å få til å dele seg. Hormonet kalsitriol produseres av råstoffet vitamin D og vitamin D alene. Du må ha nok vitamin D innabords for at T-cellene skal kunne produsere kalsitriol og starte celledeling. Lite vitamin D -> lite kalsitriol -> lite T-celler. Resultatet er et såkalt dysregulert immunforsvar, som ofte fører til autoimmune sykdommer.
(Se nederst i artikkelen for kilder.)
At T-celler må ha vitamin D for å kunne formere seg er ikke omstridt. Det har vært kjent siden 1983 og er forsket mye på siden. Problemet er at dette handler om biokjemi og ikke om medisin. Har du noen gang hørt en lege snakke om hormonet kalsitriol og at kroppen lager dette hormonet av vitamin D for å drive celledeling blant annet i immunforsvaret?
Leger lærer ikke om sammenhengen mellom vitamin D, kalsitriol og celledeling på legestudiet. Kunnskap om hvordan hormonet kalsitriol påvirker T-celler er forbeholdt biokjemikere og mikrobiologer som studerer hvordan celler fungerer.
Biokjemikere studerer hormonet kalsistriol, mens leger studerer den kjemisk inaktive råvaren Vitamin D. Vitamin D, som vi produserer i huden og spiser som tilskudd om vinteren, er i seg selv kjemisk inaktivt. Vitamin D må først omdannes i levra til stoffet kalsidiol og settes i sirkulasjon i blodet før cellene kan få til å produsere den kjemisk aktive utgaven av vitamin D: hormonet kalsitriol.
Legeindustrien har ikke insentiv for å beskytte helse. Legeindustrien tjener formuer på å kurere sykdom med medisiner som er forsket fram i laboratorier og testa ut i randomiserte studier. Du må bli syk først for at legeindustrien skal fatte interesse. Kjemikalier som kroppen produserer selv for å forebygge og kurere sykdommer blir det veldig lite penger av for legeindustrien. Desto mindre vitamin D de greier å få oss til å produsere eller spise, jo større blir profitten.
Hvis du vil beskytte helsa di, bør du lese deg opp på vitamin D. Dette er en god plass å begynne:
https://academic.oup.com/jcem/article/96/7/1911/2833671
Linken går til råd om vitamin D fra Endocrine Society, som er ei legeforening for endokrionologer med 18.000 medlemmer. Riktignok på engelsk, som all vitenskapelig litteratur, men Google hjelper deg å oversette.
Det viktigste de skriver er at du må ha 6.000 IE vitamin D hver dag i åtte uker for å kurere D-vitaminmangel og oppnå et tilfredsstillende nivå med vitamin D i blodet. Overvektige må ha to til tre ganger så mye. Tenk litt på det når vi nå snart går inn i mørketida.
Tar du sjansen på å utfordre covid-19 ved å gå inn i vinteren med D-vitaminmangel og immunforsvaret på halv maskin?
Linker:
Her er en på norsk: https://www.enebak.no/framsida/
Geisler 2010: Vitamin D controls T cell antigen receptor signaling and activation of human T cells Vitenskapelig studie fra en gruppe danske forskere som forklarer i tekniske detaljer hvordan hormonet kalsitriol styrer celledeling i immunforsvaret.https://www.enebak.no/wp-content/uploads/2021/08/ni.1851.pdf
Geisler 2014: The vitamin D receptor and T cell functionI denne artikkelen diskuterer Carsten Geisler praktiske konsekvenser av funnene i vedlagte studie fra 2010.https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fimmu.2013.00148/full
Qiang Zhou 2017: 1,25(OH)2D3 induces regulatory T cell differentiation by influencing the VDR/PLC-γ1/TGF-β1/pathwayDenne studien konsentrerer seg om å vise hvordan vitamin D påvirker produksjonen av regulatoriske T-celler.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28926770/
Dette er den eldste studien jeg har funnet om sammenhengen mellom T-celler og vitamin D, fra 1983:D M Provvedini: 1,25-dihydroxyvitamin D3 receptors in human leukocyteshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6310748/
Også i 1984 var dette i fokus:C D Tsoukas: 1,25-dihydroxyvitamin D3: a novel immunoregulatory hormonehttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6427926/
Hvis du vil se flere vitenskapelige studier om sammenhengen mellom hormonet kalsitriol (kjemisk betegnelse 1,25(OH)D) og celledeling i immunforsvaret, kan du søke i vitenskapelige databaser med søkemotoren Scholar.google.com.
Forsidebilde: Belle Co
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 2 111 ganger.
10 kommentarer. Leave new
Flott artikkel og fint at Derimot gir Enebak et talerør på dette viktige temaet. Jeg mener å huske at det er flere studier, blant annet fra Spania, som viser at et sjokkerende antall COVID-syke pasienter hadde også D-vitaminmangel (typ 90%+ )
Vil også rette oppemerksomheten mot at folk fra varmere strøk med mer pigmentert hud er overrepresentert i COVID19 statistikken i vesten, men i mange av opprinnelseslandene er COVID19 tallene kjempelave – klart, noe av dette har åpenbart med mangel på registrering å gjøre, men har kanskje mer å gjøre med bred tilgjengelighet på SOL i disse landene? hadde vært interessant å se om det var en invers korrelasjon mellom COVID19-tilfeller og antall soldøgn i året land-for-land, evt. om man kunne finne andre «proxy»-variabler for befolkningens D-vitamin-nivåer i snitt.
Mennesker med mørk hud trenger det antall soltimer de får i sine opprinnelsesland. Den mørke huden hindrer de effektivt i å ta opp nok D-vitamin fra solen i vesten.
For det første har vi langt færre soltimer, vi har kortere solperioder i året (gjerne bare et par måneder med effektiv produksjon av D-vitamin), og de stakkars solstrålene vi får er rett og slett puslete.
Dette er også grunnen til at afro-amerikanere er en svært utsatt gruppe ifht C19.
Takk for tilbakemeldingen.
Knut Lindtner i Derimot.no er den eneste redaktøren i Norge som slipper til fakta som viser at D-vitaminmangel bokstavelig talt er livsfarlig.
Det er ett stort problem med setningen «T-celler må ha vitamin D for å dele seg.».
Hvis myndighetene sier den setningen høyt, kan konsekvensen bli at folk øker inntaket av vitamin D og nivået av vitamin D i befolkningen øker. Da risikerer legeindustrien å tape gigantiske formuer fordi færre vil bli syke.
Derfor øker propagandapresset for å spre feilinformasjon og forvirring rundt vitamin D.
Takk for utmerket artikkel, og satte også pris på kommentarene.
Hva artikkelen også klart sier er:
– Du må være hvit for å bo her oppe i nord og være frisk.
– Du bør/skal tilbringe tid ute (helst en time) hver dag midt på dagen for å ha god helse. Sol er det beste for d-vitamin produksjonen. Tilskudd er bra, men ikke så godt.
Jeg har begynt å fortelle min omgangskrets at de som ønsker mørkhudete mennesker hit, gir blaffen i deres helse og bare ønsker å ofre dem på det politisk korrekte alter. De ganske enkelt liker ikke innvandrere.
Effekten er fornøyelig…
Sola dekker 90% av kroppens behov for vitamin D. Maten dekker bare 10% av behovet, hvis du spiser sunt (400 IE/10 mikrogram).
Kilde: https://www.hormone.org/your-health-and-hormones/glands-and-hormones-a-to-z/hormones/vitamin-d
Det betyr at vi i Norge mister 90% av forsyninga (3,600 IE/90 mikrogram vitamin D pr. dag) i åtte måneder, fra september til april, når sola står for lavt til å produsere noe vitamin D.
At tilskudd ikke er like bra som solprodusert vitamin D stemmer ikke.
Stoffet du spiser som D-vitamintilskudd (vitamin D3) heter kolekalsiferol og er nøyaktig det samme stoffet som huden produserer. Kliss likt. Helt identisk.
Husk at D-vitamin ikke er et kosttilskudd. Normalt produserer kroppen det den trenger sjøl ved hjelp av sola. Om vinteren trenger vi soltilskudd.
Hvis du spiser 100.000 IE vitamin D, tilsvarer det mengden som kroppen produserer i huden på ei uke i syden.
Når du får covid-19, enten du er vaksinert eller ikke, er det lurt å ta en sydentur for å sikre celledelinga I immunforsvaret.
Takk for en veldig interessant og informativ artikkel, John. Hva tenker du om solarium? Har du noe kjennskap til om det å gå i solarium produserer D-vitamin eller er det slik at solarier bare produserer UVA og ikke UVB? Noen som vet?
Solariumforeninga opplyser at strålinga i de fleste solarium kopierer strålinga fra sola. Det betyr at de produserer både brunfarge (fra UV-A) og D-vitamin (fra UV-B). Det finnes også solarium som har bare UV-A-rør, men de fleste har begge deler. De er merket. Jeg spurte brabsjeforeninga for solarium om hvorfor de ikke leier ut solarium med bare UV-B-rør og kaller dem D-vitaminfabrikker. Det skulle de gjerne ha gjort, bare noen hadde etterspurt det, mente de. Solarium som også har UV-B-rør gjør at huden produserer masse D-vitamin. Brunfargen får du som bonus, som fyren i solariumforeninga sa det.
Vitamin D og kreft er et eget kapittel. Det er ikke bare soling som forårsaker hudkreft. D-vitaminmangel. som vi får av mangel på soling, øker risikoen for både hudkreft, brystkreft, livmorhalskreft, endetarmskreft og prostatakreft. Hvis du ikke soler deg, øker altså risikoen for hudkreft.
Det handler om at hormonet kalsitriol styrer celledeling også i såkalte epitelceller (huden og slimhinnene). D-vitaminmangel betyr rot med celledelinga i epitelceller og de fleste organene i kroppen er omgitt av nettopp epitelceller.
Jeg snakka med en lege på Radiumhospitalet som ga uttrykk for bekymring over at folk har begynt å bruke i overkant mye solkrem, spesielt på ungene. Alt med måte, mente legen.
Det tyske kreftforskningsinstituttet publiserte nylig en studie der de påviser at hvis alle tyskere over 50 år tar 1.000 IE vitamin D som daglig tilskudd, vil tyskland spare 30.000 krefttilfeller i året.
https://www.nutritioninsight.com/news/vitamin-d-could-prevent-30000-cancer-deaths-annually-flags-german-study.html
Folk som ikke spiser D-vitamintilskudd og i tillegg slutter å sole seg uten solkrem, får garantert D-vitaminmangel og dermed økt risiko for blant annet hudkreft. Foreldre burde tenke litt på at når ungene er like bleike når de begynner på skolen, som de var da de slutta før ferien. De ungene har ikke produsert mye vitamin D den sommeren. Soling og kreft er ikke så enkelt som Kreftforeningen vil ha det til.
«D-vitaminmangel betyr rot med celledelinga i epitelceller og de fleste organene i kroppen er omgitt av nettopp epitelceller.»
Kanskje dette er medvirkende årsak til både kreft og hjerte/kar som skjøt fart fra 1950-tallet?
Etter at den politiske industri-regjeringen lagde industri av landbruket, og satte igang herdetolje-fabrikker og lurte befolkningen til dette bytte, og solgte D-vitaminrikt smør laget av utegående gressspisende kuer, ut av landet – for å få penger til statsadministrasjonen.
Når vi overlater utviklingen til politikere kan vi vente oss det underligste/verste.
Men det går en tid før vi gjennomskuer, siden de samme har kontroll over media.
Det tror jeg på. Folk i byer har lavere D-vitaminnivå enn folk på landet. Årsaken er selvsagt at gjengen som bor på landet har større mulighet til å være utendørs enn mange som bor i by.
Hjerte er forøvrig enda et eget kapittel i bøkene om D-vitamin. I hjerte-/karsystemet griper vitamin D inn på to forskjellige måter, siden det er hormonet som styrer celledeling både i immunforsvaret og i membrancellene: Går celledelinga seint i membrancellene, blir blodårene våre stive. Går celledelinga seint i immunforsvaret, blir det ikke nok immunceller til å holde betennelsesreaksjoner i blodåreveggene i sjakk og til å rydde unna søppel og kolesterolrester. Da forkalkes de stive og uelastiske blodårene.
Hvis du passer på at du har et høyt D-vitaminnivå, greier kroppen å vedlikeholde blodårene dine. Da spiller plutselig kolesterol veldig liten rolle. Problemet er at hvis folk begynner å øke D-vitaminnivået og det blir mindre hjerteproblemer, da blir det plutselig mye mindre å tjene på legeindustrien. Til og med LHL risikerer å måtte nedbemanne.
Den som profitterer på sykdom har ikke insentiv til å beskytte helse.
Veldig bra artikkel, tusen takk.