Vi har hevdet at ord som «menneskerettigheter, frihet, demokrati» osv. bare er påskudd for intervensjoner, sanksjoner og straffetiltak mot stater som ikke bøyer seg for USA vilje. Det er retorikk (ord) som har en eneste hensikt: å få støtte fra en befolkning (sin egen først og fremst) som ikke følger med og som svelger rått det som sies.

Når USA flytter stadig flere tropper inn i oljediktaturet Saudi-Arabia er ikke hensikten å fremme menneskerettigheter og demokrati, men det motsatte å bygge opp til en kommende konfrontasjon mot Iran.

Det er nok å minne om kronprinsen i landet sin likvidering av Jamal Khashoggi i det saudiske konsulatet i Istanbul i oktober 2018. Her ble han drept og sannsynligvis partert før han ble fraktet ut fra konsulatet i kofferter. Saken vakte internasjonal oppsikt, men førte ikke til straffetiltak mot landet som er USAs nærmeste allierte i regionen.

Saudi-Arabia fører en krig på 6 året mot Jemen. Det er er i stor grad en bombekrig som rammer sivilbefolkningen hardt. I tillegg gjennomføres en blokade mot de delene av landet som kontrolleres av houthiene. Det har utløst en omfattende hungersnød som ikke minst rammer mange barn.

Mange hevder at USA yter logistisk bistand til Saudi-Arabia i denne krigen. De har ikke fordømt den. Så langt om USAs humanisme som er i denne sammenheng ikke bare et tomt ord, men en pervertering av begrepet.

Den saudiske kronprinsen, Mohammad Bin Salman, sitter utrygt på tronen sin. Han har med ulike metoder (tortur bl.a.) presset mange av sine styrtrike slektninger for penger for bl.a å kunne finansiere krigen mot Jemen. Men slikt fører til misnøye i den omfangsrike prinsefamilien som styrer landet.

Han trues derfor nå av indre opprør, muligens statskupp fra prinseslektninger som er blitt tilsidesatt. Saudi-Arabia kan gå opp i limingen. Selv om USAs tilstedeværelse i landet øker kan det godt hende at de sitter i et land i oppløsning og risikerer å bli et hatobjekt i store deler av befolkningen: De vantro hundene som har støttet den forhatte sittende monarken. Det var slik USA «mistet» Iran i 1979.

Knut Lindtner

USA utvider sin militære tilstedeværelse i Saudi-Arabia – med øyne på Iran.

Dette initiativet startet for omtrent ett år siden etter at Trump-administrasjonen sendte tropper til Saudi-Arabia i 2019.

Av Dave DeCamp

USAs militære utvider nå sine operasjoner i Saudi-Arabia, og ser etter steder der de kan etablere baser – i den vestlige delen av landet. 

Dette initiativet begynte for omtrent ett år siden, og er nettopp blitt avslørt til reportere av general Frank McKenzie, sjefen for USAs Central Command.

Ifølge McKenzie har USA brukt forskjellige flybaser og havner i det vestlige Saudi-Arabia så langt. Og nå arbeider de for å kunne bygge sine egne baser i regionen.

Som del av planen, forhandler USA og Saudi-Arabia om infrastrukturen til prosjektet. De mener at  to havner i Rødehavet og to flybaser i vest vil være passende for USAs militære behov.

Ideen er at USAs baser i Qatar, De Forente Arabiske Emirater og Bahrain ligger innen rekkevidde av Irans ballistiske missiler, og at baser lenger vest vil være gunstigere i en konflikt med Teheran. 

Dette forklarte McKenzie til reporterne.

«Den Arabiske Gulf vil være omstridt område i ethvert scenario av væpnet konflikt med Iran. Så vi har sett etter steder å flytte styrkene til om de havner i et teater i dette omstridte området», sa han.

McKenzie understreker at det bare er foreløpige planer, ingen ting har blitt avgjort.

Den nye Biden-administrasjonen har lovet å innta en tøffere holdning overfor Saudi-Arabia. Bare tiden vil vise om USA går til skritt som å etablere en mer permanent tilstedeværelse i landet.

Trump-administrasjonen sendte tropper til Saudi-Arabia i 2019. Det var første gang USA-styrker var utplassert der i landet siden 2003.

I øyeblikket er det tusenvis av USA-tropper i Saudi-Arabia, og med dem kampfly og annet militært utstyr.

USAs militære tilstedeværelse i Saudi-Arabia på 1990-tallet var et av Osama bin Ladens viktigste verktøy for å bygge opp al Qaeda.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst