Vi har hatt flere artikler om dette temaet på Derimot.no. Vi opplever at vi av en eller annen grunn har vært ganske alene om å ta opp denne svært viktige problemstillingen. Norges nyere historie er preget av polarforskere som Nansen og Amundsen. Amundsen var den første som nådde Sydpolen, men minst like viktig er utforskningen av våre nordlige arktiske områder. Vi forvalter dessuten verdens nordligste permanente bosetting på Svalbard.

Den globale temperaturøkningen, som først og fremst merkes i arktiske områder, åpner for flere muligheter for handel og virksomhet i områder som hittil har vært vanskelig tilgjengelige. I Russland har man forstått hvilke muligheter som nå oppstår. Det ser vi ved at det første containerskipet fra Kina har ankommet Murmansk.

Jeg skal ikke utdype hva dette innebærer, men man må være ganske forstokket dersom man ikke forstår hvilke muligheter som dermed åpner seg for vår nordlige landsdel. Det er imidlertid ikke Norges interesser som styrer vår politikk. Det er USAs globale sikkerhetsinteresser som bestemmer, og disse legger opp til konfrontasjon med Russland. Er vi i Norge tjent med dette?

Naturligvis ikke. Men Ukraina-krigen brukes for alt den er verdt til å opprettholde konflikten og spenningsnivået – stikk i strid med det vår nordlige landsdel er tjent med.

Ingen land kan måle seg med Russland når det gjelder utforskning og utnyttelse av Arktis. Russland er ikke alene, men landet har en helt dominerende stilling. Det finnes rundt 60–65 egentlige isbrytere med brukbar arktisk eller polar kapasitet, og Russland disponerer omkring 40 av dem.

Alle forstår at åpningen av den nordlige handelsruten nord for Sibir er avhengig av russisk isbryterkapasitet. Skal vi bli inkludert i handelen som åpner seg, må vi bli venner med Russland. Vi har ingenting igjen ved å gjøre Russland til fiende

Knut Lindtner
Redaktør

Geopolitikk

Utenriksminister Lavrov om NATOs kamp om Arktis

Russlands utenriksminister Lavrov har skrevet om kampen om Arktis, som NATO i praksis har innledet. Men hvorfor er Arktis egentlig så viktig?

Av Anti-Spiegel v/Thomas Röper

Kampen om Arktis har vært et tema i Vesten i mange år. Vestlige medier omtaler den imidlertid hovedsakelig med utgangspunkt i naturressursene man antar finnes i Arktis, og som statene med kyst mot Arktis har rettet blikket mot. Men Arktis er også svært viktig av en annen grunn, som vestlige medier omtaler langt sjeldnere, selv om den kanskje er enda viktigere. Det dreier seg om logistikken i verdenshandelen.

Den globale oppvarmingen har gjort Arktis farbart for skipsfarten. Russland har derfor bygget isbrytere som nå ledsager handelsskip gjennom Nordishavet, som tidligere var dekket av is året rundt og danner Russlands nordlige grense. Denne såkalte nordlige ruten blir stadig viktigere fordi den forkorter transportveien mellom Asia og Europa betydelig. Denne har hittil gått gjennom Indiahavet og Suezkanalen.

Denne sjøveien er imidlertid blitt stadig mer usikker. Det ble først tydelig gjennom piratvirksomheten ved Afrikas horn, deretter gjennom angrepene fra de jemenittiske houthiene mot alle som støtter Israel, og sist gjennom blokaden av Hormuzstredet. På denne bakgrunnen blir den nordlige ruten, som kontrolleres av Russland, stadig viktigere. Det er naturligvis en torn i øyet på Vesten at denne ruten går langs Russlands grenser.

Russlands utenriksminister har skrevet en tekst om utfordringene i Arktis og Vestens forsøk på å utvide sin innflytelse i området. Jeg har oversatt den.

Oversettelsen begynner:

Internasjonalt samarbeid i Arktis: Utfordringer og muligheter

Den 19. august fant en betydningsfull begivenhet for skipsfarten i Arktis sted. For første gang nådde et containerskip fra Kina havnen i Murmansk via Den nordlige sjøruten, en viktig del av Den transarktiske transportkorridoren. Med deltakelse fra internasjonale samarbeidspartnere begynte en ny fase i utviklingen av den russiske delen av Arktis, hvor minst ti prosent av Russlands bruttonasjonalprodukt skapes, og hvor mer enn 2,5 millioner russiske borgere bor. I denne forbindelse vil jeg legge frem noen tanker om dagens situasjon i Arktis og om hvordan det internasjonale samarbeidet der skal utformes.

Russland og internasjonale samarbeidspartnere i Arktis

Prinsippene for Russlands statlige politikk i Arktis frem mot 2035, som er vedtatt av president Vladimir Putin, samler innsatsen til alle myndighetsorganer om å forbedre livskvaliteten for befolkningen i den russiske delen av Arktis, sikre økonomisk vekst i områdene, verne miljøet og utvikle et internasjonalt samarbeid som gagner alle deltakerne. Det siste er særlig viktig for Utenriksdepartementet, som har ansvaret for å samordne forbindelsene med andre land og mellomstatlige organisasjoner. Jeg understreker dessuten at hele bredden av spørsmål knyttet til utviklingen av Arktis, maritim logistikk og Den nordlige sjøruten har en sentral plass i arbeidet til Den russiske føderasjonens maritime kollegium.

Prioriteringene for den utenrikspolitiske virksomheten på de høye breddegrader er nedfelt i det gjeldende utenrikspolitiske konseptet av 31. mars 2023. Russland arbeider for å bevare fred og stabilitet i Arktis, redusere truslene mot den nasjonale sikkerheten og skape gunstige rammevilkår for landets økonomiske og sosiale utvikling. For å virkeliggjøre disse prinsippene er vi åpne for samarbeid med alle konstruktivt innstilte land som viser interesse for dette. Det er mange slike land. De enorme ressursene og transport- og logistikkmulighetene i nordområdene, de unike natur- og klimaforholdene, den lange tradisjonen for regionalt samarbeid og den rike kulturarven til områdets urfolk gir mange muligheter for gjensidig fordelaktige partnerskap.

Blant landene vi samarbeider tett med i Arktis, må særlig Kina og India fremheves. Arktiske spørsmål drøftes inngående med Beijing under regelmessige møter mellom statslederne. En egen bilateral underkommisjon for Den nordlige sjøruten er i virksomhet, i tillegg til ordninger for konsultasjoner mellom departementene og vitenskapelig utveksling. Resultatene taler for seg selv. Blant dem er opprettelsen av regelmessig containertrafikk gjennom Russlands nordlige havområder, med planer om å øke transportmengden, samt ytterligere fremskritt, blant annet innen polarforskningen.

Vi fører en aktiv dialog med New Delhi om spørsmål knyttet til de høye breddegrader. I slutten av august ble temaet drøftet på et møte i den mellomstatlige russisk-indiske kommisjonen for handel og økonomisk, vitenskapelig, teknisk og kulturelt samarbeid. Indiske selskaper deltar i utnyttelsen av ressurspotensialet i vår del av Arktis. Enkelte fagfolk mener at Arktis i løpet av de neste 20 årene kan bli et av de fremste samarbeidsprosjektene i det russisk-indiske partnerskapet.

Det finnes muligheter for samarbeid i nordområdene med Brasil, Indonesia, Iran og andre BRICS-land (samarbeidsorganisasjon for en rekke fremvoksende økonomier). Vi er klare til å utvide samarbeidet med Belarus og andre allierte og samarbeidspartnere i Samveldet av uavhengige stater, SUS. Sør-Korea og Singapore må også nevnes. Til tross for at de deltar i «det kollektive Vestens» uvennlige sanksjonskampanje mot landet vårt, har de vist interesse for samarbeid med Russland om konkrete prosjekter i Arktis.

Interessen som stater utenfor Arktis viser for samarbeid med Russland på de høye breddegrader, gjenspeiles i utenlandske gjesters aktive deltakelse på symposier og konferanser om arktiske spørsmål. Tallrike utenlandske delegasjoner skal delta i drøftelsene under de særskilte møtene ved Det 11. østlige økonomiske forumet, som åpner i Vladivostok 1. september. I mars neste år ser vi frem til å ønske høytstående utenlandske gjester velkommen til det neste store internasjonale forumet om russisk Arktis, «Arktis: Dialogens territorium», i Murmansk.

Utfordringer for det internasjonale samarbeidet i Arktis

Å bevare Arktis som en sone for fred og samarbeid er i hele det internasjonale samfunnets interesse, og Russland er utvilsomt interessert i dette. Det finnes imidlertid også noen som ikke deler dette synet. Hvordan kan man ellers forklare at NATO-statene, og militæralliansen som helhet, driver frem militariseringen av området og skaper arnesteder for internasjonale spenninger der?

I februar 2026 innledet NATO operasjon Arctic Sentinel («Arktisk vaktpost»), som har som mål å bygge ut alliansens militære nærvær på de høye breddegrader. Det pågår økte militære forberedelser i umiddelbar nærhet av våre nordlige grenser. Det gjennomføres omfattende øvelser med offensiv innretning, hvor også land utenfor området deltar, og det bygges opp nye ledd i NATOs kommandostruktur.

Denne militære virksomheten i nordområdene utgjør en direkte trussel mot Russlands sikkerhet. Risikoen øker for hendelser som kan fremprovosere en væpnet konfrontasjon med potensielt katastrofale følger.

Den målrettede skapingen av en atmosfære preget av mistillit på det militære området skjer parallelt med Vestens forsøk på å undergrave Russlands legitime rettigheter i det internasjonale samarbeidet. Dette gjøres gjennom ulovlige finansielle og økonomiske sanksjoner mot juridiske og fysiske personer fra landene i det globale flertallet som deltar i felles prosjekter i Arktis.

«NATO og andre vestlige aktører skjuler ikke sine egentlige motiver. De erklærer at målet er å gjøre Arktis til en ny konfrontasjonsfront for å hindre utviklingen av landet vårt og våre likesinnede allierte.»

Ett av utslagene av Vestens antirussiske politikk har vært blokkeringen av tidligere effektive ordninger for multilateralt samarbeid i nordområdene. Enkelte av disse organene eksisterer ikke lenger. Andre er i stor grad blitt meningsløse uten Russlands deltakelse, etter at landet som følge av fiendtlige handlinger ble tvunget til å bryte forbindelsene. Det eneste gjenværende mellomstatlige samarbeidsformatet er Arktisk råd, som ble opprettet for nesten 30 år siden, den 19. september 1996.

Rådet markerer sitt jubileum i en tilstand som er alt annet enn god. Siden mars 2022 har det vært «nedfryst» som følge av handlingene til de vestlige medlemsstatene, og det befinner seg i en alvorlig krise. Ministermøtene og møtene i det viktigste samordningsorganet, embetsmannskomiteen, er innstilt, og mulighetene for å gjennomføre prosjekter er sterkt begrenset. Organisasjonens virksomhet er i hovedsak begrenset til kontakt på ekspertnivå og digitale møter i arbeidsorganene.

Russland er rede til å gjenoppta Arktisk råds virksomhet fullt ut, forutsatt at de andre deltakerne opptrer redelig og tar hensyn til alle deltakernes legitime interesser. Vi er imidlertid også forberedt på det scenarioet NATO-statene nå følger innad i organisasjonen, ved at de forsøker å drøfte arktiske spørsmål uten Russland i sin egen lille krets. Dermed bringer de Arktisk råd i vanry og skyver det ut på sidelinjen. I et slikt tilfelle har vi områdene, logistikken, teknologien og pålitelige samarbeidspartnere til gjensidig fordelaktige prosjekter, slik at Russlands planer i Arktis trygt kan gjennomføres.

Fremtiden for det internasjonale samarbeidet i Arktis

Et blikk på verdenskartet er nok til å forstå at Russland har vært, er og fortsatt vil være den ledende arktiske staten. Fagfolk forutser at Arktis, etter hvert som klimaendringene fortsetter og polarisen stadig smelter, vil få økende betydning for transport og naturressurser. Området spiller allerede en uunnværlig rolle i arbeidet med å sikre bærekraftige handelsforbindelser, i lys av stadig hyppigere brudd i forsyningskjedene, særlig i sundene i verdenshavene som er av avgjørende betydning for verdensøkonomien.

Arktis’ strategiske betydning for landets nasjonale interesser og sikkerhet vil også øke. Vi skal fortsette den helhetlige utviklingen av de høye breddegrader og utbyggingen av infrastrukturen i Arktis, i samsvar med russisk lovgivning og landets utviklingsmål.

I vår økonomiske virksomhet skal vi fortsatt legge til grunn at havområdene i Arktis er en integrert del av verdenshavene. Bestemmelsene i FNs havrettskonvensjon av 1982, som gir kyststatene i Arktis særlige rettigheter og plikter, gjelder fullt ut. Forpliktelsen til disse rettighetene og pliktene ble fastslått i Ilulissat-erklæringen, som i 2008 ble vedtatt av de fem arktiske statene Russland, Danmark, Canada, Norge og USA. På det nåværende tidspunkt ser vi ikke noe behov for å utvikle nye folkerettslige virkemidler for å regulere økonomisk og annen virksomhet på de høye breddegrader.

«Russlands utenrikspolitikk i Arktis beholder sin helhetlige og pragmatiske karakter. Vi støtter utviklingen av Arktis som en integrert del av det sikkerhets- og samarbeidsområdet som omfatter hele det eurasiske kontinentet.»

Våre motstandere i dag burde for lengst ha tatt lærdom av historiens mange erfaringer og forstått at det ikke finnes noen fremtid i å føre dialog med Russland gjennom sanksjoner og trusler. Uvennlige og fiendtlige handlinger har fått, og vil fortsatt få, passende svar, også av asymmetrisk karakter. Russland foretrekker en konstruktiv dialog i alle deler av verden, men når det er nødvendig, skal våre nasjonale interesser beskyttes med alle tilgjengelige midler.

Som president Vladimir Putin gjentatte ganger har understreket, pågår det et omfattende arbeid i Arktis, og vi er åpne for alle samarbeidspartnere som ønsker å delta på grunnlag av likeverd og gjensidig nytte. Utenfor kretsen av russfiendtlige NATO-land utgjør slike samarbeidspartnere det store flertallet. Lovende områder er utnyttelsen av naturressursene og bruken av Den transarktiske transportkorridoren og dens viktigste del, Den nordlige sjøruten. Oppbyggingen av industri-, transport- og reiselivsinfrastruktur hører til prioriteringene. Det er fortsatt en hovedoppgave å forbedre velferden for innbyggerne i nordområdene, verne naturen i nord og drive vitenskapelig forskning. På alle disse områdene tillegger vi det internasjonale samarbeidet en betydelig rolle.

Oversettelsen slutter

https://anti-spiegel.ru/2026/aussenminister-lawrow-ueber-den-kampf-der-nato-um-die-arktis

Forsidebilde: KI-generert