Masud Gharahkhani fra Drammen blir den nye stortingspresidenten. Han har nettopp begynt på sin andre periode på Stortinget. Hvorfor blir han stortingspresident, nr 2 i posisjon i Norge etter kongen?
Tilsynelatende fryder det alle innvandringsentusiastene, de som jobber på universitetene og de gamle revolusjonære, at det blir en innvandrer som «endelig» får dette vervet. Men Gharahkhani er forhatt i Ap, særlig i AUF og blant de mest innvandringsvennlige. For Gharahkhani som innvandrer oppførte seg ikke som norske innvandringsentusiaster forutsatte og håpa på. Han vil ha null asylsøkere. Og derfor spesielt upopulær blant innvandringsentusiastene og særlig i AUF. Som en som trekker stigen opp etter seg, som en «onkel Tom»/«husneger*».
Ved å plassere Gharahkhani som stortingspresident får Ap-ledelsen en vinn-vinn-situasjon. De kan sole seg i glansen av at de fremmer vellykka integreringspolitikk, samtidig som den fremste representanten i partiet — som innvandrer — som provoserer de partifellene som ivrer for den naive innvandringspolitikken, nå må tie.
Hentet fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg
En gallionsfigur, en upolitisk «politisk konge»
Å være stortingspresident er et verv uten makt, det er bare å være en gallionsfigur, en slags politisk konge. Som en politisk evnukk. Sjøl om to tidligere presidenter nylig har måttet forlate stillingene sine av politiske grunner/personlige politiske feil. For noen få tiår sida fikk Stortinget bygd en bitte liten stålplattform ut mot Karl Johans gate mot der det lille torget med Krogh-statuen står. Det var for at stortingspresidenten skulle kunne hilse på barnetoget 17. mai. En funksjon for stortingspresidenten som vi hadde klart oss uten i mer enn 150 år tidligere etter 1814. Men hen kan i det minste vinke med et lite flagg så skolebarna kan lure på hvem det er som vinker.
«De kommer for å ta meg på partimøtene»
Klassekampen intervjuer Masud Gharahkhani juni 2018, og journalist Lars U. Larsen Vegstein spør Gharahkhani: « – Er det ikke god sosialdemokratisk politikk å bygge ned grensegjerdene og være solidarisk?»:
– Det er ikke i tråd med sosialdemokratisk politikk å lukke øynene og opprettholde dagens urettferdige system. Vi ville aldri akseptert i Norge at lommeboka skal avgjøre hvilket skole- og helsetilbud du får. Hvorfor skal det være annerledes i innvandringspolitikken?
NRK meldte i forrige uke at flere av Aps store fylkeslag i byene har foreslått for migrasjonsutvalget at partiet skal innta en rausere og mer solidarisk holdning til innvandring. Også partileder Jonas Gahr Støre sa at Ap bør være raus i innvandringspolitikken.
Gharahkhani mener likevel at han har støtte i eget parti. Han viser til at han de siste månedene har besøkt partilag i 17 fylker for å drive skolering.
– For å være helt ærlig, så merker jeg at enkelte kommer på disse møtene for å ta meg. De har lest om han derre Masud i avisa, og har forberedt lange innlegg mot meg. Så legger jeg fram det jeg har sagt til deg nå, snakker om hvorfor vi trenger et mer rettferdig system, og da oppdager de at vi egentlig ikke er så uenige likevel, sier han.
Rune Berglund Steen om Gharahkhani:
«Noe av det mest nedslående jeg har lest av angivelig sosialdemokratisk retorikk».
Masud Gharahkhani har foreslått at Norge skal gjøre som danskene, opprette asylmottak i tredjeland (NTB 05.05.2021). Han vil ha nullvisjon for antall asylsøkere.
Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter kan stå som representant for den interne motstanden og motstanden utafor Ap mot Masud Gharahkhanis politiske linje. Steen skreiv i Klassekampen og på ARS egne sider 26.06.2018 mot Gharahkhani etter at han lanserte Aps nye innvandringspolitikk:
Det er mye som er trist i Gharahkhanis måte å snakke asylpolitikk på.
…
Aps innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani går inn for en «nullvisjon» for antall asylsøkere. Sylvi Listhaug var den første justisministeren som tydelig uttalte at målet er så få asylsøkere som mulig, og det midt under den stadig pågående flyktningkrisa. Nullvisjon lot nesten til å være den eneste visjonen hun hadde i møte med mennesker på flukt. Gharahkhani blir nå den andre som på kort tid markerer seg i storpolitikken med denne visjonen.
…
Når Gharahkhani setter asylsøkerne opp mot arbeiderklassen, er det noe av det mest nedslående jeg har lest av angivelig sosialdemokratisk retorikk. Igjen står han der i lånte klær: Denne gangen er det rett og slett retorikken om at «innvandrerne tar jobbene våre»**, innpakket i litt penere ord.
…
Jeg reagerer også på denne uttalelsen: «Det er arbeiderklassen som bor i områdene hvor det blir kriminalitet og dårlige levekår fordi nyankomne ikke blir integrert.»***
Omtalt internt som «mørk flekk«: Vurderte å trekke seg
I en artikkel i Aftenposten 26.04.2020 siterer avisa fra et innlegg Gharahkhani la ut en lørdag kveld på Facebooksida kvelden før. Der skriver han at han skal være litt personlig i kveld: «Siden påske har jeg tenkt mye. Jeg har vært i tvil om jeg ville fortsette å ha ansvaret for innvandringspolitikken». Etter at han opptrådte i Debatten 14. april 2020 sa han etterpå til NRK at han blei hetsa både av folk i Ap og utafor Ap. Han konkluderer likevel på Facebook med at «Selv om skjellsordene går innpå meg, har jeg kommet til at jeg vil fortsette.»
Etterpå skreiv skreiv de to tidligere statsministrene Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland og de to tidligere utenriksministrene Knut Vollebæk og Bjørn Tore Godal et felles innlegg i Aftenposten som i praksis var et innlegg mot Gharahkhani.
Interessant nok var en av dem som da forsvarte Gharahkhani, han som nå blei vraka av Ap som stortingspresident, Sverre Myrli. Myrli skreiv «Stå på Kamerat» til Gharahkhani på Facebook.
Sjampanjeflaskene kan åpnes: En innvandrer må tie
Som en ser er det lite konkret innhold i kritikken mot Gharahkhani sine synspunkter. Hovedargumentet er at det likner på Frps politikk.
Med den nye stortingspresidenten kan aktivistene åpne sjampanjeflaskene: En viktig stemme i innvandringsdiskusjonen, ekstra troverdig med sin bakgrunn, han er nå forfremma til taushet som stortingspresident.
Tida vil vise hvor åpne grensene blir når Antirasistisk Senter, NOAS og AUF har blitt belønna med å få Masud Gharahkhani knebla.
*Husneger.
Malcolm X brukte begrepet «husneger» om en svart som er underdanig de hvite,
tilegner seg deres livsstil og
gjerne vil leve sammen med de hvite
(jf. begrepet «kokosnøtt», dvs. svart utenpå og hvit inni)
**Innvandrerne tar ikke «jobbene våre»,
de tar bare jobbene fra de fattigste og minst utdanna etniske norske.
Se artikkelen «Historisk stor innvandring presset norskfødte ut av arbeidslivet» i
Aftenposten 17.09.2019
basert på en rapport fra Frischsenteret.
***«Nå er det slutt på tålmodighten!»
Etter steinkasting på politiet i Oslo,
foreslår lokale Arbeiderpartiet-ledere på Oslo Øst
konkrete tiltak for å forebygge økt ungdomskriminalitet.
Av leder Sarah Gaulin i Søndre Nordstrand Ap,
leder Trond Brækhus i Holmlia Ap
og leder Omar Samarai i Klemetsrud Ap.
Nettavisen 13.08.2021
Framheva bilde: Foto: Stortinget
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 603 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Jeg synes vi skal ha 100 % innvandrere på Løvebakken.
Vi skal gå foran og vise verden.
Og de som er på Løvebakken nå er vel ikke redd for å miste jobbene sine? De er vel heller ikke redd for at disse med en annen enn norsk kultur gjør en dårligere jobb?
– Selv om våre antirasistiske (?) stortingspolitikere tydeligvis ikke tror at folk med annen kultur og religion er i stand til å velge egne gode ledere og bygge egen ønsket velstand med egne arbeidskrefter i sitt eget kjære område, med sin kultur, geografi og religion, i egen nasjon.
Eller er det kanskje slik at våre politikere tror at penger/tall står over arbeidskrefter når man skal bygge velstand i en nasjon?
Da begynner jeg å skjønne noe av den underlige politikken som bedrives på Løvebakken….
Og kanskje at det også hjelper at vi bruker våre «forsvars» – fly til å bombe i stykker deres regjerings bygninger, infrastruktur og ungdom?
Hva slags forestillinger de vi har valgt inn på Løvebakken har er etterhvert vanskelig å bli klok på.
Er de kanskje kun opptatt av penger?
De senere tiders snusk-avsløringer kan tyde på det.
Men selv om de personlig stjeler av vår felleskasse for sin egen velstands skyld, så er det faktisk slik at for en nasjon som helhet så er det arbeidskrefter som er en nasjons gull.
Kjære stortingspolitikere.
Det er ikke lov å stjele innad i eget land.
Og det bør heller ikke være lov å stjele arbeidskrefter/gull fra andre nasjoner.
Masud Garakhani og familien har flere ganger reist til Iran. Hvor er lojaliteten? Har vi fått en Iransk agent som stortingspresident. Nå er det vanlig at asylsøkere reiser tilbake til hjemlandet når de har fått norsk statsborgerskap. Dette viser enten at det er lettere å gjøre politisk karriere i Norge enn i Iran eller at Norge er spesielle til å imøtekomme asylsøkeres materielle behov og karriere ønsker.
Flott analyse fra Ove Bengt Berg. I tråd med det jeg selv er kommet fram til. Som innvandrer fra en annen kultur blir Gharahkhani en gallionsfigur for multikulti og globalisering, samtidig som han – som ‘seremonimester’ i Stortinget – må opptre svært så ‘nøytralt’ og dermed neppe kan fronte den (relativt) restriktive linja han har stått for i innvandringspolitikken. Et sjakktrekk fra globaliseringstilhengerne i Ap-ledelsen og AUF og en gave til alle deres medspillere til høyre og til venstre.
Selvfølgelig – der slår man minst to fluer i én smekk.
Knebling og promotering…hva mer?
Sikkert mer….