Den borgerlige pressens holdninger til fascismen på 1930-tallet vekkes til live igjen i Aftenpostens advarsler mot Island og Norge. Gamle forestillinger om lydighet, omdømme og økonomiske konsekvenser har fått en ny drakt.
Gjengangere i Aftenposten
Gjenferdene fra 1930-tallet er tilbake. De har begynt å spøke i Aftenpostens redaksjon.
Av Jan Hårstad

Tormod Valaker utga i 1999 den dokumentariske boka Litt fascisme, herr statsminister!. Den fortalte historien om den borgerlige pressen og fascismen.
Jeg hadde boka i hyllene mine, men måtte finne den fram igjen. Jeg mener den er mer aktuell i dag enn da den ble utgitt. Det var Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheims artikler om nei-resultatet på Island som satte støkk i meg. Han advarer om at EU kan gjennomføre hevntiltak mot både Island og Norge:
«Risikoen er at det islandske resultatet kan utløse et ubehagelig svar fra EU. Det kan også ramme Norge.»
(31. august)
Oj, tenkte jeg. Det var jo nettopp slik Aftenpostens mektige redaktører skrev på 1930-tallet. Johannes Nesse og Sigurd Konstad var to fremtredende skikkelser som var rabiate konservative i praktisk talt alle samfunnskonflikter.
Hver gang noen påpekte uhyrlighetene ved den tyske og italienske fascismen, kom advarslene om at dette kunne skade Norges omdømme og stilling og blant annet få økonomiske konsekvenser.
Den borgerlige pressen slapp unna oppgjøret
Valaker skriver:
«Kriseforståelsen manglet i de brede lag av folket, himmelen var blå og katastrofen et sentraleuropeisk anliggende. Folk ville rett og slett ikke slippe en ny krig inn på seg.»
Men hele denne borgerlige villfarelsen fikk aldri noen fremtredende plass i krigsoppgjøret. Det var velkjent at Hjemmefronten ønsket Aftenposten nedlagt, men slik gikk det ikke.
Aftenposten vil ha et nytt europeisk missil
Neste gang Alstadheim fanget min interesse, var 8. september. Da presenterte han planene om et nytt europeisk missil som heter Freya. Dette skal naturligvis være et «nytt forsvarsvåpen».
«Her er en rekke andre land med, blant annet Saab i Sverige, Thales i Frankrike, Leonardo i Italia og Hensoldt i Tyskland.»
Han skriver videre:
«Den norske våpenfabrikken Kongsberg har det som beskrives som ‘en nøkkelrolle’. Kongsberg skal bidra med en av de viktigste komponentene i det som blir et svært avansert missil, nemlig missilets kommandosenter.»
«Norge kan bidra med både teknologi, finansiering og hjelp til å legge press på andre for å få tempo i prosjektet. Om det lykkes, har Europa plutselig fått et svært viktig forsvarsvåpen. Om nasjonale særinteresser stopper det, er det en fallitterklæring.»
Nok en advarsel. Professor Bernt Hagtvet fikk nylig også folde seg ut med budskapet om at Russland var nazistisk.
Åpenbart har gjengangere begynt å spøke i Aftenposten. Den politiske tenkningen til de store gutta fra 1930-tallet, Johannes Nesse og Sigurd Konstad, gjenfødes nå gjennom redaktør Kjetil B. Alstadheim.
Forsidebilde: KI-generert



4 kommentarer. Leave new
Er det «umulig» at det en dag kommer en rakett som legger Kongsberg Våpenfabrikk i ruiner slik det ser ut på Gaza ?
Raketten Freya skal etter propagandaen bli ein rimelegare versjon av Patriot. Om lag 1/5 pris.
Korrigert for pris-stiging og korrupsjon tippar eg prisen endar på Patriot-pris, 35 millionar per skot.
Gudinna Frøya henta halvparten av karane som vart drepne på slagmarka. Seksuelt var ho utsvevande. Kyrkja hadde eit svare strev med å få bukt med Frøya-dyrking i mellomalderen. Det hadde vore fint om kyrkja var like oppteken av å få bukt med Freya-dyrkinga i Noreg i dag.
Løgnens far Satan styrer statskirken og det aller meste i dette antikristelige landet.
Skriv Jan – skriv