Vi henter et utdrag av boka «20 år etter 11. september 2001». Dette gjør vi for å understreke og underbygge hvor fullstendig meningsløst USA 20 år lange krigføring i Afghanistan har vært. Med andre ord hvor fullstendig bortkastet og håpløst Norges bruk av penger og menneskeliv i denne krigen også har vært. Nå har USA tapt krigen men bomber desperat fra stor høyde for å hindre Taliban å overta landet.

Det er ikke bare patetisk. Det er en stor tragedie for Afghanistan, for USA … og for Norge. Vi har valg i høst, men jeg kan nesten garantere at dette ikke bli tema under valget. Ingen vil se det politisk skittentøyet bli viftet med – og det kan ikke vaskes, bare gjemmes bort.

Det mest gledelige med det som nå skjer er at landets heroinproduksjon strupes med Taliban i regjeringen. Det var i det minste noe positivet som skjedde da de satt ved makten for 20 år siden.

Knut Lindtner (redaktør derimot.no)

Afghanistan 2001

Det har vært skrevet mye rart for å forsvare USAs invasjon av Afghanistan angivelig på grunn av 11. september 2001 men planlagt i lang tid før dette. Her er noe av det norske medier IKKE omtaler, fordi det vil få USA sin invasjon til å fremstå som en forbrytelse. Kapitlet er hentet fra boken skrevet av undertegnede ”20 år etter 11. september 2001” som ligger på https://hvamenerpartiene.com/

Hva er mer naturlig når man utsettes for terrorister fra Saudi-Arabia ledet av Osama bin Laden fra Saudi-Arabia enn å invadere Afghanistan? USA startet Operasjon Enduring Freedom 7. oktober 2001, mindre enn 4 uker etter terroranslagene. Dette er bemerkelsesverdig kjapt gjort for en så omfattende invasjon.

Et hett tema før invasjonen av Afghanistan var en planlagt gassrørledning fra Det kaspiske hav til Det indiske hav i bukten ved Pakistan. Da planene for rørledningen ble laget, anså man reservene i det Kaspiske hav som enorme, reservene er siden justert ned betydelig. 

Her til lands har media knapt brukt ordet ”rørledning”, og slettes ikke drøftet om den kan ha hatt noen betydning for å invadere Afghanistan. Status til rørledningen i dag er ukjent. (Noen omtaler ledningen som oljerørledning, andre som gassrørledning.)

Her er en tidslinje fra boken Crossing The Rubicon av Michael C. Ruppert (2004):

• 1991: Condolezza Rice får direktørstilling i Chevron ut fra hennes ekspertise i Sentral-Asia der Chevron har massive investeringer.
• 1991 – 97: Sovjetunionen kollapser, mange nye stater opprettes i Sentral-Asia som følge. Big Oil investerer milliarder og korrumperer statsledere for rettigheter. Det store problemet er at russerne eier rørledningen de må bruke.
• 1993, november: Enron får grønt lys til et kraftverk nær Bombay drevet av naturgass.
• 1996, juli: USA gir 400 millioner dollar for å hjelpe Enron til å utvikle gassfelt i Usbekistan.
• 1996, september: Taliban erobrer Kabul og får kontroll over mye av Afghanistan. Unocal håper Taliban vil stabilisere området og støtte deres planer om rørledning som avtalt. Unocal står for Union Oil Company of California og Unocal Corporation. 
• 1996, oktober: The Telegraph skriver at Kazakhstan har mer oljereserver enn Saudi-Arabia. Turkmenistan har den femte største gassreserven i verden. Drømmen er en rørledning til Det indiske hav.
• 1997, desember: Taliban er invitert til Unocal i Texas for å sikre støtte til rørledningen. Taliban vil støtte, men bare hvis USA anerkjenner dem offisielt.
• 1998, februar: Unocal’s visepresident sier at rørledning ikke vil bli bygget før man får en vennlig regjering i Afghanistan.
• 1998, desember: Etter al-Qaedas bombinger av amerikanske ambassader i Kenya og Tanzania gir USA opp å få en rørledning gjennom Afghanistan.
• 1998: Det blir klart at bin Ladens gruppe har interesse for og kjennskap til planene om en rørledning. Det stilles spørsmål ved om Talibans støtte til planene er seriøse.
• 1999, juli: USA forbyr kommersielle avtaler med Taliban, rørledningens fremtid er høyst usikker.
• 2001, mai: Visepresident Dick Cheney sin energiplan blir publisert, det fremgår at USA er avhengig av olje fra de kaspiske statene, Russland og Afrika. Det må påregnes å overvinne ”fremmed motstand” for å oppnå dette.
• 2001, 23. mai: Zalmay Khalilzad får en sentral rolle i området, og får senere en større rolle i USAs strategi mot Irak.
• 2001, juli: John O’Neill hevder alle svar for å bryte ned Osama bin Ladens organisasjon kan bli funnet i Saudi-Arabia.
• 2001, 2. august: USAs direktør for Asiatiske forhold møter Talibans ambassadør i et siste forsøk på å få sikret rørledningen.
• 2001, 11. september: terrorangrepene i USA.
• 2001, 9. oktober: USAs ambassadør Chamberlain møter Pakistans oljeminister om rørledning som nå blir revurdert på grunn av terroranslagene 11. september.
• 2001, 22. desember: Hamid Karzai får makten i Afghanistan, han var en betalt konsulent for Unocal.
• 2002, 9. februar: Pakistans president Musharraf og Afghanistans leder Karzai enes om å samarbeide om rørledningen.
• 2002, 30 mai: Karzai og andre statsledere i området signerer en avtale om Unocal rørledningen.

Spesielt må nevnes en artikkel i den israelske avisen Ma’ariv av journalisten Uri Averny som ble trykket verden rundt. Han skriver: 

Dersom man ser på kartet over de store amerikanske basene i Afghanistan, blir man slått av det faktum at de er fullstendig identisk med ruten for den prosjekterte oljerørledningen til Det indiske Hav. […] Osama bin Laden forsto ikke at hans handlinger skulle tjene amerikanske interesser […] dersom jeg trodde på konspirasjonsteorier, ville jeg trodd at bin Laden var en amerikansk agent. Det er jeg ikke, og kan bare undres over sammentreffet.

Så hvor var Osama bin Laden i 2001? Osama bin Laden skal ha vært pasient og fått behandling (dialyse?) for sin kroniske nyresykdom ved det amerikanske sykehuset i Dubai, hvor han lå den 4. juli 2001. Her fikk han besøk fra en lokal leder av CIA og en agent fra Saudi-Arabia mens han var en av USAs mest ettersøkte forbrytere. 

The Guardian omtalte saken:

https://www.theguardian.com/world/2001/nov/01/afghanistan.terrorism

Men også den 11. september 2001 var Osama bin Ladens oppholdssted kjent. Han var i et pakistansk militærsykehus i Rawalpindi der han ble lagt inn den 10. september 2001 under vingene til USAs allierte Pakistan, ifølge en rapport av Dan Rather, CBS News:

He could have been arrested at short notice which would have saved us a lot of trouble, but then we would not have had an Osama Legend, which has fed the news chain as well as George W’s speeches in the course of the last five years. 

En artikkel i CBS News nevnte også saken:

https://www.cbsnews.com/news/hospital-worker-i-saw-osama/

Norske politikere liker å si at krigen i Afghanistan skulle beskytte kvinners rettigheter og være en kamp mot narkotika. Begge deler er løgn, kvinnesak var overhodet ikke tema da landet ble invadert, og narkotika ble tvert imot fremmet av okkupasjonsstyrkene.

Afghanistan alene sto for 70 % av markedsandelen av opium i 2000 ifølge FNs narkotikakontroll-program. Men januar 2001 skjedde det noe. Taliban forbød all opium-produksjon, og arealer der det ble dyrket opium ble redusert med hele 91 %. Produksjonen gikk ned fra 3.279 tonn til bare 185 tonn. 

Noe av det første de amerikanske styrkene og CIA gjorde i november 2001, var å sette fri kjente opium-høvdinger som, sa de, ville støtte USA sine styrker. De begynte straks å utplante enorme områder. Allerede ved innhøstingen i juni 2002 var Afghanistan blitt verdens største leverandør av heroin. Under CIA beskyttelse ble produksjonen i 2002 rundt 3.700 tonn.

Verdensbankens leder uttalte (mars 2003) at narkotika var viktigere for Afghanistans økonomi enn nødhjelp. 2003 ga ny rekord: rundt 4.000 tonn opium, og 2004 ble forventet nærmere 6.000 tonn. Og narkotika-pengene havnet på Wall Street og bidro til å få Dow Jones opp fra 7.200 (2002) til over 10.000 (2004). CIA fraktet tonnevis med narkotika ut med forsvarets fly, og paller med dollarsedler ble flydd inn andre veien, skriver Ruppert i sin bok.

Steigan.no 28. april 2021 omtaler narkotikaproblemet i forbindelse med tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene (men ikke av leiesoldatene/kontraktørene):

Reidar Kaarbø

Forsidebilde: Firoz Sidiqy