USA griper igjen inn i et latinamerikansk valg. Donald Trumps åpne press mot velgerne i Honduras viser hvordan Washington fortsatt former politiske utfall i regionen – med både militære og økonomiske trusler.

Trumps krig mot demokratiet i Honduras

USA bør slutte å blande seg inn i latinamerikansk politikk.

Av Ted Snider

Folket i Honduras hadde ennå ikke bestemt seg. Da grep Donald Trump inn for å hjelpe dem.

De viktigste kandidatene i søndagens valg var Rixi Moncada, tidligere forsvarsminister fra det regjerende venstrepartiet LIBRE, som hadde lovet å videreføre president Xiomara Castros linje; Nasry “Tito” Asfura, en entreprenør som stiller for det høyreorienterte Nasjonalpartiet på en frimarkedsplattform; og Salvador Nasralla, tidligere i LIBRE, som brøt med partiet og stilte på en sentristisk antikorrupsjonslinje.

I forkant av valget viste målingene et tremannsoppgjør uten klar favoritt. Men Trump hadde en favoritt.

Trump skjøt ut to Truth Social-meldinger med 18 minutters mellomrom og grep dramatisk inn i valget.

Mens Venezuela sto under trussel om amerikansk militær inngripen, utvidet Trump trusselbildet til også å omfatte Honduras. “Vil Maduro og hans narkoterrorister ta over enda et land slik de har tatt over Cuba, Nicaragua og Venezuela?” spurte Trump. Den eneste måten å fjerne Honduras fra USAs sikte på, var tilsynelatende å stemme på Asfura, høyrekandidaten. “Mannen som står opp for demokratiet og kjemper mot Maduro,” sa Trump, “er Tito Asfura, presidentkandidaten for Nasjonalpartiet.” Budskapet var klart: en stemme på Moncada er en stemme på Venezuela og setter Honduras i fare for krig; en stemme på Asfura er en stemme på Amerika i kampen mot Maduro. “Tito og jeg kan samarbeide om å slåss mot narkokommunistene … jeg kan ikke samarbeide med Moncada og kommunistene,” sa Trump til velgerne i Honduras.

Trusselen var ikke bare militær, men også økonomisk. Rett etter den første meldingen fikk Trump en ny tanke som honduranerne “måtte” høre: “Hvis Tito Asfura vinner presidentvalget i Honduras, fordi USA har så stor tillit til ham, hans politikk og det han vil gjøre for det flotte honduranske folk, vil vi gi sterk støtte. Hvis han ikke vinner, vil USA ikke kaste gode penger etter dårlige.”

Med både militær og økonomisk trussel ryddig skissert, erklærte Trump at “demokratiet står på prøve i det kommende valget”, og han overlot det til folket i “det vakre landet Honduras” å avgjøre.

Moncada overdrev ikke da hun sa at Trumps innlegg, “tre dager før valget”, var “totalt innblandende”.

Dette er ikke første gang USA mangler tålmodighet til å vente på valg før man iverksetter en intervensjon eller et kupp. Det forhåndsbestilte “myke kuppet” – enten gjennom støtteerklæringer, diplomatisk backing, fjerning av kandidater fra stemmeseddelen, sanksjonstrusler eller ved å stemple et kommende valg som illegitimt – har blitt en populær metode i amerikansk innblandingspolitikk. Slike inngrep har skjedd i flere nylige valg, blant annet i Venezuela, Haiti, Ecuador og Argentina.

En av de viktigste kongressrepresentantene som følger valget i Honduras, er Maria Salazar (R-FL). Hun er ikke fremmed for maktovertakelser uten demokratiske spilleregler. Da Honduras’ president Manuel Zelaya, grunnleggeren av LIBRE, ble styrtet i et kupp i 2009, sa Salazar: “takk Gud … herr Zelaya var ute av embetet.”

USAs rolle i kuppet i 2009 har ikke gitt landet noen god attest i Honduras. 28. juni 2009 ble Zelaya pågrepet med våpenmakt og sendt av gårde i et fly som, ganske uhøflig, tanket på en amerikansk militærbase. USA visste at det var et kupp. En rapport fra ambassaden i Honduras, datert 24. juli 2009, sier: “Det er ingen tvil om at militæret, høyesterett og nasjonalforsamlingen sammensverget 28. juni i det som var et ulovlig og grunnlovsstridig kupp….” Rapporten legger til: “Ingen av argumentene [fra kuppforsvarerne] har noen reell gyldighet i Honduras’ grunnlov.”

Likevel: da FN og OAS krevde Zelaya gjeninnsatt, gjorde ikke USA det samme. Og da FN og OAS nektet å anerkjenne kuppresidenten, gjorde USA nettopp det. Daværende utenriksminister Hillary Clinton har innrømmet at hun hjalp kuppregimet ved å styrke det og blokkere en retur for den valgte presidenten: “I dagene etter kuppet snakket jeg med mine motparter rundt i regionen, inkludert utenriksminister Espinosa i Mexico. Vi la en strategi for å gjenopprette orden i Honduras og sikre at frie og rettferdige valg raskt kunne avholdes, noe som ville gjøre spørsmålet om Zelaya irrelevant.”

Rodolfo Pastor Fasquelle, minister i Zelayas regjering, sa til Democracy Now at “jeg vet som et faktum at CIA-operatører og amerikansk militærpersonell var i direkte kontakt med kuppkonspiratørene og hjalp dem.”

Trumps nåværende innblanding i valget i Honduras, som Mark Weisbrot ved Center for Economic and Policy Research har påpekt, er “et brudd på artikkel 19 i OAS-pakten, som USA har undertegnet”, og ser ut til å ha båret frukter.

Tett løp mellom de tre kandidatene før Trumps innlegg ble til et dramatisk skift. Etter at 57 prosent av stemmene var telt, tydet de foreløpige resultatene på at Moncada ikke lenger hadde sjanse. Asfura lå på 39,91 prosent, Nasralla på 39,89, og Moncada var falt ut av kampen med 19,18 prosent. Det gjenstår mange stemmer, særlig fra avsidesliggende områder som kan endre balansen, men velgerne ser ut til å ha forlatt Moncada. Noen målinger antydet at Nasralla hadde et forsprang blant de mange ubestemte velgerne. Trumps innblanding ser likevel ut til å ha gitt Asfura det lille løftet han ønsket.

Men da den første bolken av stemmer var talt, hadde Nasralla tatt innpå, og Trump vendte tilbake til Truth Social og hevdet valgfusk. Uten skygge av bevis insisterte han: “Det ser ut til at Honduras forsøker å endre resultatene av presidentvalget.” Deretter truet han: “Hvis de gjør det, blir det helvete å betale!”

Trumps påstand bygget på at den nasjonale valgkommisjonen “plutselig stoppet tellingen”. Men som New York Times forklarer, var pausen forventet fordi de digitale stemmene var ferdig talt, og de langsommere håndtallene gjensto.

Hele affæren er skadelig for USAs omdømme i Honduras og Latin-Amerika. Den er skadelig for folket i Honduras, som ble presset til å stemme under trusler, og den er skadelig for Venezuela. Den kan også skade stabiliteten i regionen. Den samme flybasen La Palmerola, hvor kuppmakerne tanket i 2009, er fortsatt i drift. Dersom det blir krig med Venezuela, står amerikansk personell der. Honduras kan bli trukket inn i konflikten.

Tiden er for lengst inne for at USA slutter med kolonialistisk innblanding i latinamerikanske valg og slutter å “forsvare demokratiet” når vår kandidat vinner – og undergrave det når vår kandidat taper.

https://www.theamericanconservative.com/trumps-war-on-democracy-in-honduras/

Forsidebilde: KI-generert