Artikkelen vi publiserte her på Derimot.no 3. januar forklarer bakgrunnen for det som nå skjer. USA vil ha tilbake den militære og dermed politiske kontrollen over Latin-Amerika. USAs regjering vil dessuten ha kontroll over Grønland. Og jeg tror de kommer til å forsyne seg med verdens største øy. Hvem kan stanse dem? Den danske regjeringen, som har vært USA-vasall siden NATO-pakten ble etablert i 1949?

Dermed står Norge overfor det samme paradokset som vi hadde i 1940. Vi regnet med at et angrep ville komme fra Sovjetunionen og forberedte oss på det. Det kom fra Tyskland – og ville ha kommet fra England hvis ikke tyskerne hadde vært først ute.

I snart 80 år har vi brukt enorme ressurser på å forsvare oss mot et mulig angrep fra Sovjetunionen/Russland. All propaganda har vært brukt til å male et fiendebilde i øst. Vi har underordnet oss USAs globale strategi som om vi hadde felles interesser med USA. I virkeligheten ville det vært i Norges interesse å skape et vennlig forhold østover, både politisk og ikke minst økonomisk. I dag er dette overtydelig, men våre politikere er blinde og fullstendig handlingslammet.

Mediene har hjernevasket befolkningen mer enn grundig. Mange i Norge tror at våre interesser er identiske med USAs imperialistiske. Overtar USA Grønland, får i det minste danskene en brå oppvåkning. Kanskje får USA også lyst på Svalbard? En øy vi som forvaltere har misbrukt nøytraliteten til ved å dele overvåkingsdata fra Svalbard med USAs etterretning om Sovjet/Russlands Nordflåte.

Lammelsen i mediene og hos våre politikere er påfallende. Ingen fordømmelse av folkerettsbruddet USA har begått overfor Venezuela. Pipa hadde fått en annen lyd hvis Russland hadde gjort noe lignende mot et annet land. Men i den «regelbaserte verdensorden» som vi navigerer etter, finnes ingen prinsipper uten ett: Vi kan forandre reglene når de passer oss – ikke «de andre».

Vi er så vant til at det aldri stilles kritiske spørsmål til våre politikere at vi ikke reagerer lenger. Vi har en haug politiske partier på Stortinget og en regjering. Hvor er fordømmelsene?

Knut Lindtner
Redaktør

Etter en amerikansk spesialstyrkeoperasjon der Venezuelas president Nicolás Maduro ble pågrepet og så kidnappet, har president Donald Trump kommet med delvis skjulte trusler mot regjeringene i Mexico, Colombia og Cuba. Alle tre land har fordømt angrepet som et alvorlig brudd på Venezuelas suverenitet og en trussel mot regional stabilitet.

Trump forsvarer Venezuela-operasjonen

President Donald Trump forsvarte lørdag den amerikanske operasjonen i Venezuela og beskrev Nicolás Maduro som en «narkoterrorist».

Da han ble spurt om hvilke konsekvenser dette kan få for nabolandene, skjerpet Trump tonen mot Colombias president Gustavo Petro, en nær alliert av Maduro.

«Han har kokainmøller, han har fabrikker der han lager kokain», sa Trump, og la til: «Han må passe seg veldig godt.»

Utsagn om Cuba

Den amerikanske presidenten sa også at Cuba «kommer til å bli noe vi ender opp med å snakke om», og antydet at Washington ønsker å «hjelpe folket» i det han kalte en «mislykket nasjon», som han mente ligner på Venezuela.

«Det er veldig likt, i den forstand at vi ønsker å hjelpe folket på Cuba, men vi vil også hjelpe dem som ble tvunget ut av Cuba og som nå bor i dette landet», sa han.

«Noe må gjøres med Mexico»

Trump hevdet videre at «noe må gjøres med Mexico», og påsto at narkokarteller i praksis kontrollerer landet, mens president Claudia Sheinbaum Pardo er «redd» for dem.

«Det er de som styrer Mexico. Jeg har spurt henne mange ganger: ‘Kunne du tenke deg at vi tar ut kartellene?’ ‘Nei, nei, nei, herr president, nei, nei, nei, vær så snill.’ Så vi må gjøre noe», sa han i et telefonintervju med Fox News tidligere på dagen.

Skarp fordømmelse fra regionen

Den militære handlingen fra Washington har utløst omfattende internasjonal fordømmelse, og alle de tre landene har karakterisert den som et brudd på folkeretten og en trussel mot stabiliteten i regionen.

Mexicos utenriksdepartement kom med en kraftig fordømmelse av den amerikanske intervensjonen og slo fast at den «setter den regionale stabiliteten alvorlig i fare», samtidig som det understreket at Latin-Amerika og Karibia må forbli en «fredssone».

Cubas president Miguel Díaz-Canel beskrev angrepet som «feigt, kriminelt og forrædersk» og tok til orde for internasjonal fordømmelse. Colombias president Petro uttrykte «dyp bekymring» og bekreftet at hans regjering avviser «enhver ensidig militær handling».

https://www.rt.com/news/630489-trump-warning-cuba-colombia-mexico

Bildene er KI-genererte