Kampen om de russiske atomstyrkene fortsetter. Ukrainas forsøk på å angripe strategiske militærflyplasser ble stanset før de kunne gjennomføres, og en eskalering med uoverskuelige konsekvenser ble avverget.

Lek med ilden.

Ukraina har igjen forsøkt å angripe de russiske atomstyrkene med flere terrorceller, men den russiske sikkerhetstjenesten klarte å forhindre det og pågripe terroristene. Dersom angrepene hadde lyktes, kunne det til og med ha oppstått en kjernefysisk eskalering.

Av Anti-Spiegel

For omtrent ett år siden rapporterte vestlige medier entusiastisk om den ukrainske såkalte «Operasjon Edderkoppnett», der ukrainske terrorister smuglet mer enn 100 droner inn i Russland og deretter sendte dem opp fra lastebiler mot fire flyplasser tilhørende de russiske atomstyrkene. Meldingene om følgene sprikte. Ukraina opplyste at mange fly tilhørende de russiske atomstyrkene var blitt skadet eller ødelagt, mens Russland meldte at skadene var begrensede.

Problemet med disse angrepene var at deler av de russiske atomstyrkene ble skadet, noe som for en atommakt er et grunnlag for en kjernefysisk reaksjon. Dette er også klart fastslått i Russlands atomdoktrine (landets offisielle retningslinjer for bruk av atomvåpen).

Grunnen er åpenbar: Atomstyrkene er den siste og avgjørende sikkerhetsgarantien for en atommakt. Dersom denne kapasiteten svekkes, for eksempel ved at nødvendige tidligvarslingsradarer eller leveringssystemer blir skadet, risikerer en atommakt å ikke kunne besvare et atomangrep med samme styrke.

At Ukraina i fjor sommer – åpenbart med vestlig godkjennelse eller til og med støtte – angrep de russiske atomstyrkene, var derfor ytterst farlig. Hvordan ville USA reagert dersom Iran rekrutterte terrorister i USA, utstyrte dem med høyteknologiske kampdroner og lot dem angripe amerikanske atombombefly på flyplasser i USA?

Vesten ser ut til å forveksle Russlands tålmodighet med svakhet. I slutten av juni lovet Zelensky – uten noen innvendinger fra Vesten – Russland «40 dager med helvete», fordi Kiev skulle sette i gang en operasjon gjennom den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU (Sikkerhetstjenesten i Ukraina). Han ga ingen detaljer, men eksperter antok at han siktet til terrorangrep på russisk territorium.

«Operasjon Edderkoppnett 2.0»

Senere lekket det ut at det skulle dreie seg om en slags «Operasjon Edderkoppnett 2.0». På tysk finnes det praktisk talt ingenting om dette på nettet, men den som søker på det engelske uttrykket «Spiderweb 2.0», finner flere spor.

Og det ser faktisk ut til å ha vært nettopp dette, for den russiske sikkerhetstjenesten FSB (Den føderale sikkerhetstjenesten) har de siste dagene avverget terrorangrep fra ukrainske etterretningstjenester mot tre militære flyplasser. Det gjaldt Ukrainka i Amur-regionen, Sjagol i Tsjeljabinsk-regionen og flyplassen ved Rostov ved Don.

Flyplassen Ukrainka er en russisk langdistansebase i Det fjerne østen, og var i juni 2025 et av målene under den første Operasjon Edderkoppnett. Lastebilen med dronene til denne flyplassen eksploderte imidlertid på vei dit. Etter Operasjon Edderkoppnett ble de strategiske bombeflyene Tu-95MS, Tu-22M3 og Tu-160 stasjonert der.

Ifølge FSBs pressetjeneste kunne de planlagte angrepene forhindres takket være informasjon som ble mottatt i tide, og hele kjeden av bakmenn ble uskadeliggjort.

Som en del av operasjonene transporterte de ukrainske etterretningstjenestene FPV-droner (førstepersonsstyrte droner) utstyrt med sprengladninger og mobile bakkestasjoner til Brjansk-regionen. Transporten skjedde i containere som ble fraktet av fastvingedroner og forankrede ballonger. Deretter ble kampdronene, kamuflert som husholdningsapparater, transportert videre inn i landet i personbiler med tilhengere med dobbelt bunn. Da de kom fram til bestemmelsesstedet, ble dronene montert i leide garasjer og gjort klare til kampbruk. Gruppen var imidlertid allerede under FSBs overvåking, og alt ble observert og dokumentert med skjulte kameraer.

Under pågripelsen ble gjerningsmennene og deres medhjelpere arrestert. Det ble beslaglagt 24 FPV-droner utstyrt med styringsmoduler for nevrale nettverk utviklet i Storbritannia, USA, Canada og Sverige, og de var motstandsdyktige mot elektronisk krigføring. Hvert sprenghode inneholdt mer enn ett kilo sprengstoff. I tillegg ble det beslaglagt to mobile bakkekontrollstasjoner som kunne operere via satellitt, mobilnett, WLAN (trådløst lokalnett) og radiosamband, og som var utstyrt med selvdestruksjonsmekanismer med 250 gram sprengstoff hver.

De to terrorangrepene var planlagt parallelt, men gjerningsmennene kjente ikke hverandre og opererte uavhengig av hverandre, samtidig som de mottok instrukser fra sine føringsoffiserer i Ukraina. Takket være sikkerhetsstyrkenes raske inngripen ble dusinvis, om ikke hundrevis, av soldater og sivile reddet, og driften ved de strategisk viktige anleggene kunne opprettholdes.

Ukraina hadde imidlertid planlagt minst ett terrorangrep til mot en russisk militærflyplass. Som nevnt ble et angrep med 13 KI-støttede (kunstig intelligens) droner mot flyplassen Rostov-Zentralny den 10. juli avverget. Russeren som de ukrainske etterretningstjenestene forsøkte å rekruttere til oppdraget, meldte rekrutteringsforsøket til FSB. Dermed kunne operasjonen fortsette under FSBs kontroll for å skaffe mer informasjon om bakmennene.

Den «rekrutterte» russeren mottok et forskudd tilsvarende over 3 500 amerikanske dollar for det planlagte attentatet. Han fikk også koordinatene til et skjulested der han skulle finne nødvendig utstyr og videre instruksjoner. Skjulestedet ble undersøkt av FSB.

Russiske eksperter sier om de planene som nå er blitt kjent, at det særlig er bruken av høyteknologiske våpen som er bemerkelsesverdig. De ble fraktet dypt inn i Russland via Brjansk-regionen, noe som tyder på et godt organisert logistikknettverk. Å frakte containere med eksplosiver over grensen ved hjelp av droner og forankrede ballonger, og deretter laste dem over i ventende tilhengere med dobbelt bunn for videre transport, er ikke lenger en improvisert operasjon.

Dronene var utstyrt med KI-styringsmoduler som gjorde det mulig for dem å finne målene sine selv om kontakten med operatøren ble brutt. Metodene var dessuten identiske i alle tilfellene. I alle operasjonene skulle lastebiler brukes til utskyting av dronene, og i alle tilfellene ble dronene montert i leide garasjer eller lagerbygninger, der deltakerne fulgte videoinstruksjoner under monteringen.

De planlagte angrepene mot militærflyplassene Ukrainka og Sjagol ble også avslørt av FSB i tide, allerede før deltakerne forlot Brjansk-regionen med den farlige lasten. De hadde altså vært under overvåking hele tiden. Ifølge eksperter brukte de ukrainske etterretningstjenestene mellom 2 og 2,5 millioner amerikanske dollar på utstyr og logistikk.

Parallelt med dette fant det sted flere terrorangrep fra de ukrainske etterretningstjenestene. Den 9. juli meldte sikkerhetsstyrkene at de hadde avverget et attentat mot en høytstående offiser i Moskva-regionen. En russisk kvinne født i 2001 ble arrestert og tiltalt for terrorisme og høyforræderi.

Dersom «Operasjon Edderkoppnett 2.0» hadde lykkes, ville tyske medier sannsynligvis ha omtalt den med samme begeistring som de gjorde i fjor. Siden operasjonen tilsynelatende mislyktes, finnes det imidlertid ingen omtale av den i tyske medier.

Det tyske publikum trenger jo ikke å få vite alt…

Forsidebilde: KI-generert