Den tyske opprustningen får også følger i Bergen. Håkonsvern skal vedlikeholde ubåter for både Norge og Tyskland, mens motstanden mot militarisering gjør seg gjeldende i den tyske befolkningen.

Tyskland ruster opp.

Det merkes i Bergen.

Av Daniel Ducrocq

Vestlige medier har den siste tiden rapportert om Tysklands opprustning. NRK Dagsrevyen hadde et innslag 20. september, og septemberutgaven av Le Monde diplomatique viet ikke mindre enn fem artikler til emnet.

I Le Monde diplomatique kan en lese om den politiske viljen til opprustning, militariseringen av det sivile samfunnet, våpenproduksjon som redningsplanke for tysk industri og USA som pådriver. Her er noen utdrag:

I sin innsettelsestale i Forbundsdagen den 14. mai 2025 sa Friedrich Merz at Tysklands mål er «å bygge det kraftigste konvensjonelle militærapparatet i Europa».

For Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius har opprustningen tre mål: økonomiske, militære og strategiske. Det første er å revitalisere en skakkjørt industri. Det andre er å forsvare NATOs nordflanke mot Russland. Det tredje er å sikre Tyskland den fremtidige ledelsen av den europeiske delen av NATO.

Det siste målet er i tråd med USAs langsiktige strategi for Europa. Allerede i 1997 uttalte Zbigniew Brzezinski at «Tyskland er nå i stand til å få frem sin mening og Europas fremtid», og at «USAs interesser ligger i å utnytte Tysklands dominans i NATO». Som sikkerhetspolitisk rådgiver for Jimmy Carter og rådgiver ved Center for Strategic and International Studies spilte Brzezinski en viktig rolle i utformingen av USAs utenrikspolitikk.

På sikkerhetskonferansen i München i 2025 langet USAs visepresident Vance ut mot den «europeiske modellen», FN og FN-traktaten. Under et besøk i München ett år senere gjentok USAs utenriksminister Marco Rubio angrepene på FN. Han roste Trump for hans «fredsråd» og planene om å gjøre Gazastripen til en koloni. Rubios tale fikk stående applaus fra de fremmøtte, blant dem Tysklands forsvars- og utenriksministre.

Bergen som arena for den tyske opprustningen

«Tysk mannskap vil kunne seile på Norges nye ubåter» er overskriften på en artikkel i Forsvarets forum fra 20. september 2026. Artikkelen viser til forsvarsminister Tore O. Sandviks uttalelse under et besøk på ubåtanlegget på Haakonsvern utenfor Bergen: Tysk og norsk mannskap «skal ha kompetanse til å seile sammen. En tysker vil kunne være med på å seile en norsk ubåt.»

«Haakonsvern blir hovedvedlikeholdsanlegget for ubåter for både Tyskland og Norge», skrev Forsvarets forum. Derfor er kapasiteten ved anlegget utvidet fra seks til ni ubåter. Den totale rammen er foreløpig på 9,63 milliarder kroner.

Tysklands opprustning ser ikke ut til å bekymre norske styresmakter. Tvert imot søker de tettere samarbeid med den tyske militærmakten. Uten å dyrke revansjisme må en ta lærdom av historien. Det finnes ingen empirisk grunn til å ønske et militært sterkt Tyskland velkommen.

Ingen begeistring for opprustning i den tyske befolkningen

Ifølge den tyske forsvarsministeren trenger Tyskland 80 000 nye soldater for å bli krigsdyktig. Men landet «sliter med å finne nok soldater», skrev NRK 20. september 2026.

Også Le Monde diplomatique understreker den folkelige motstanden mot opprustning: «Mellom 80 og 90 prosent av tyske elever er mot obligatorisk militærtjeneste.» Dette skjer til tross for en omfattende militarisering av det sivile samfunnet. Avisen nevner reklame for Rheinmetall på fotballarenaer, meldinger fra Bundeswehr på pizzaesker, Forsvarets dag på TV med ti år gamle barn som poserer med våpen, og innføring av militærvitenskap som fag i skoler i Bayern.

Den folkelige motstanden mot opprustning og militarisering har kommet til uttrykk ved de siste lokalvalgene i Tyskland. AfD, Die Linke og BSW (Sahra Wagenknecht) omtales i vestlige medier som «ekstreme», og AfD-velgere som nostalgikere for Det tredje riket. Slik demoniseres de tyske partiene som kan danne et parlamentarisk grunnlag for nedrustning og avspenning.

På det norske Stortinget har vi dessverre ikke et eneste parti som opponerer mot den opprustningsspiralen vi ser i Tyskland.

Forsidebilde: KI-generert