Helvete kan bryte løs innen utgangen av september
Fra 30. september til 3. november går Vest-Asia inn i en periode med ekstrem risiko. Iran holder fast ved sin frist for å få slutt på USAs blokade, mens spenningen også øker i Jemen og Rødehavet.
Perioden med ekstrem risiko: 30. september til 3. november. Vest-Asia står foran en brann.
Av Pepe Escobar
USAs sosiopatiske president overså fullstendig den kinesiske løsningen på Iran-dramaet, som president Xi Jinping personlig la fram i Det hvite hus sist torsdag.
I hovedsak sa Xi til Trump at veien ut ligger rett foran ham: Vend tilbake til den gang på gang erklært døde forståelsesavtalen, memorandum of understanding (MoU), som ble undertegnet og deretter sprengt i stykker av Trump. Kina er, sa Xi, rede til å støtte en slik tilbakevending til diplomati fullt ut.
Som ventet avviste sosiopaten ikke bare Xis tilbud, men også Irans forslag om en trinnvis tilbakevending til forhandlinger i løpet av sju dager, som utenriksminister Araghchi la fram i New York.
De to forslagene bør egentlig ses som et felles kinesisk-iransk forslag: et sett endelige vilkår, finjustert av Araghchi og Wang Yi under to påfølgende møter, først på BRICS-møtet i New Delhi og deretter i Beijing.
Trump avviste ikke bare fredstilbudet, men skrøt også – til rungende latter verden over – av at USA har «full kontroll» over «Trump-stredet».
Trumps avvisning har irritert både Wang Yi og president Xi kraftig. I asiatisk kultur er dette den verste formen for å tape ansikt: å få en anbefaling fra landets øverste ledelse avfeid.
Vent derfor et kinesisk svar som er like farlig som silke gjennomtrukket av gift. Beijing kommer nå til å støtte Teheran enda sterkere, på mer enn én måte.
Den iranske revolusjonsgarden (IRGC) svarte på sin side med å stramme grepet om Hormuzstredet ytterligere. I løpet av 48 timer satte Iran fyr på ikke færre enn 19 tankskip som forsøkte å passere uten å følge prosedyrene til revolusjonsgardens marine og PGSA, inkludert betaling av avgifter.
Det utløste en vits som spredte seg over hele Vest-Asia: Kan noen fortelle Trump hvem som er sjefen i stredet?
Teheran spilte sine diplomatiske kort i New York med utsøkt finesse. De tvang ikke bare ny-Krøsus/ny-Caligula/Goldfinger til offentlig å avvise et fredstilbud, men lokket ham også til å varsle en ny runde bombing av Iran etter mellomvalget. Nå er det prentet inn hos hele verden at sosiopaten gir blaffen i det samlede skredet av globale økonomiske kriser og drivstoff- og matkriser. Det er faktisk han som står bak dem.
Legg til president Pezeshkians feilfrie opptreden, ikke bare på FNs talerstol, men også i møtet med ledere fra USAs tankesmier og redaktører i de største avisene på et hotell i New York. Pezeshkian vant mediekrigen midt i fiendens hule. Det vil bli husket.
Trump lukker døren Teheran åpnet, men klokken fortsetter å gå
Blokaden av Hormuz lekker som en sil. Store mengder fraktes med saudiske og irakiske tankskip, og store summer betales i oljeyuan (betaling for olje i kinesisk valuta). Smuglingen er utbredt selv i den omanske korridoren som i teorien kontrolleres av USA. Iransk olje flyttes både til petro-sjeikenes skyggetankere og til deres ordinære tankskip.
Ingen slår perserne når det gjelder smugling og overlevelsesstrategier etter 47 år med sanksjoner. Alt dette sørger for at energikundene i Kina, Sørøst-Asia og til og med Sør-Korea fortsatt får leveranser.
Denne onsdagen utløper fristen på 45 dager som Teheran satte 16. august for å få slutt på Trumps marineblokade. Ellers får det følger. Den 30. september er også fristen irakerne har satt for at USA skal forlate Irak for godt.
I tillegg kommer den nylige fristen på fire til fem dager som Mohsen Rezaee, sekretær i Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet (SNSC) og i praksis Irans nummer to, ga amerikanerne for å avslutte blokaden. Den utløper mandag, i dag den 28. september.
Kort sagt: Washington lukket døren Teheran åpnet, men Teherans klokke fortsatte å gå. Overfor vår kanal Transition Protocol er det bekreftet at den øverste politiske ledelsen og ledelsen i revolusjonsgarden allerede har bestemt hva som skjer videre.
De vil holde kursen helt fram til onsdag. Og dersom det ikke finnes noen vei mot en løsning på vilkårene president Xi la fram for Trump i Det ovale kontor, er Teheran rede til å ta fem avgjørende skritt:
- Utvide kampområdet fra Hormuz til Indiahavet.
- Forbeholde seg retten til å angripe ethvert amerikansk marinefartøy som håndhever blokaden.
- Samarbeide med Ansarallah om å utvide blokaden til Bab al-Mandab-stredet.
- Handle forebyggende mot militære styrkeoppbygginger landet anser som truende.
- Begrense luftfarten til ethvert land som slutter seg til luftfartsblokaden.
Ingen begrensninger. Bokstavelig talt.
Foreløpig har vi altså en illevarslende advarsel om Indiahavet, en bekreftet trussel mot alle amerikanske oppmarsjområder dersom Washington angriper, og en erklært doktrine om forebyggende handling.
Det vi ennå ikke har, er en ordre om å angripe amerikanske skip direkte.
Når det gjelder luftfarten, vil Iran svare med tilsvarende tiltak, ikke raketter.
Den iranske ledelsens standpunkt til USAs sekundære sanksjoner mot praktisk talt enhver flyplass som tar imot iranske fly, er helt klart:
«Hvis våre fly ikke kommer på vingene, skal heller ikke deres fly komme på vingene.»
Dette ble sagt av Mohammad Mokhber, rådgiver for Irans øverste leder. Lørdag sa Mohsen Rezaee at Iran ikke vil svare militært på forbudet, at landet forhandler med de berørte statene, og at det har «flere ikke-militære alternativer» overfor enkelte flyplasser.
Ved siden av stormaktene Kina og Russland ignorerer flere land – blant dem Tyrkia, Malaysia, Vietnam, Usbekistan, Tadsjikistan og Kasakhstan – fullstendig den imperiale luftbeleiringen av Persia.
Så har vi det bemerkelsesverdige tilfellet Irak.
Den irakiske motstandsbevegelsen gikk først ut og erklærte at den ville angripe flyplasser i landene i Golfens samarbeidsråd (GCC). Deretter protesterte flere høytstående geistlige i Najaf og Karbala samtidig og trakk legitimiteten vekk under marionettregjeringen i Bagdad.
Store protester grep også om seg i Basra, sentrum for Iraks oljerikdom, der beduinstammer av sjiamuslimer er bevæpnet til tennene. Jeg husker dem med varme fra begynnelsen av 2000-tallet. En av sjeikene deres ga Bagdad 48 timer på å trekke tilbake sin medvirkning til USAs beleiring av Iran. Til slutt kan det derfor bli gjort unntak for flygninger mellom Iran og Najaf, som i hovedsak frakter pilegrimer.
Irans klokke og USAs klokke: Perioden med ekstrem risiko
Så til fronten ved Rødehavet.
Den ynkelige «koalisjonen av villige» – de saudiske, tyrkiske og pakistanske forsvarssjefene, som møttes i Riyadh sist fredag som medlemmer av Mekka-forsvarsalliansen – gikk fra tomprat til kanskje å forsøke å få på plass operative ordninger. De kunngjorde likevel ingen felles angrep mot Jemen.
Ansarallah skjelver ikke akkurat i sandalene. De sendte droner mot Riyadh og raketter mot Khamis Mushait og kalte operasjonene en «generalprøve» på en opptrapping i full skala.
Bare vent på den kommende jemenittiske stormen.
Jemen koker av raseri etter at saudierne bombet et overfylt marked i Taiz. Minst 50 mennesker, deriblant kvinner og barn, ble drept eller såret etter de foreløpige tallene. Dette må ha bygget på direkte etterretning og overvåking og rekognosering (ISR) fra USAs sentralkommando (CENTCOM) og dødskulten.
Ifølge jemenittiske kilder i Sana’a kan Ansarallah være i ferd med å innføre en luftblokade mot Saudi-Arabia. Riyadh er allerede i ferd med å bli et svart hull, blant annet ved å tvinge Google og vestlige satellittaktører til å sensurere bevis på ødelagt oljeinfrastruktur og ødelagte anlegg i Riyadh, Jizan, Abha og Najran.
Sannsynligheten er derfor fortsatt stor for betydelige iranske og/eller Ansarallah-aksjoner mot amerikanske marinefartøyer, større skipsleder eller den saudiske omkjøringsruten til Yanbu fram mot slutten av denne uken.
Det mest sannsynlige utfallet er likevel fortsatt en sterkt militarisert fastlåst situasjon der Teheran sender signaler 30. september uten å angripe.
Et fastslått faktum: Perioden mellom Irans frist og Washingtons frist – 30. september til 3. november – er nå perioden med ekstrem risiko.
Den arabiske sivilisasjonens egentlige sentre mot dumme kameldrivere
Dette bringer oss til en viktig avsløring fra en kilde som var til stede under samtalene om samordningen på toppnivå mellom Kina, Pakistan og Iran. Kilden bekreftet at Wang Yi og Pakistans utenriksminister Ishaq Dar hadde en direkte, strengt hemmelig samtale etter Xis besøk i USA.
Beijing har gitt opp Washington og spiller nå igjen sine kort gjennom Islamabad. Kineserne har uttrykkelig gitt Pakistans øverste ledelse i oppdrag å begrense krisen. Pakistanerne er bedt om å gripe inn på vegne av Beijing og Teheran overfor både Trump og MbS (Mohammed bin Salman) før opptrappingen når et kritisk punkt denne uken.
Det som ligger i dette, er at Pakistan helt sikkert ikke vil støtte Saudi-Arabia i landets angivelig omfattende planlagte offensiv mot Jemen. Ingen vet hva Tyrkia vil gjøre.
Dette ble bekreftet av en annen høytstående kilde i Islamabad. Den pakistanske regjeringen har utvilsomt regnet ut at dersom den hjelper til med å redde det saudiske kongehuset, som ikke lar seg redde, vil det begrave Pakistans rolle som mekler mellom Iran og USA. Den rollen vil være like død som den døde forståelsesavtalen fra Islamabad.
Det kan aldri gjentas ofte nok at Bagdad, Damaskus, Kairo og Sana’a gjennom århundrer utgjorde de egentlige sentrene for de kosmopolitiske sufiarabernes sivilisasjon. De har ingenting med de dumme kameldriverne i det skrekkelige saudiske kongehuset å gjøre.
Dette henger sammen med Epstein-syndikatets to viktigste, ubetingede mål.
De vil ødelegge Persia – det kjernefysiske folkemordet som den sosiopatiske amerikanske presidenten kunngjorde fra FNs talerstol. Det skal følges av ødeleggelsen av den arabiske motstandsaksen i Libanon, Irak og Jemen. Deretter skal også de dumme petro-sjeikene i Golfens samarbeidsråd ødelegges, fordi de ellers ville forbli for rike, innflytelsesrike og muligens uforutsigbare når motstandsaksen er borte.
Så fløy lederen for dødskulten i Vest-Asia «hemmelig» med privatfly til Abu Dhabi søndag for å møte MbZ (Mohammed bin Zayed). Han tilbrakte hele dagen i Emiratene. Ingenting som helst lekket ut om møtet. Dette skjedde rett etter at dødskultens leder nok en gang hadde demonisert Iran i FN.
Det er nå klart at Jemen og Persia hører sammen – de to prioriterte frontene på krigsskueplassen i Vest-Asia. Følg med på følgene av dette «hemmelige» møtet mellom dødskulten og de arabiske sionistene. Vest-Asia står foran en brann som vil nå helt til himmels.
Innlegget er hentet fra Strategic Culture Foundation
Forsidebilde: KI-generert
