Av Dan-Viggo-Bergtun
Jeg har levd under fire norske konger. Jeg ble født under Haakon VII, opplevde Olav V, Harald V og nå Haakon VIII. Det gjør at jeg også har sett hvordan monarkiet og Norge har forandret seg. Fra et land der kongen symboliserte nasjonal selvstendighet, fred og samling, har vi beveget oss inn i en tid der stadig mer makt flyttes til internasjonale avtaler, organisasjoner, sikkerhetspolitiske strukturer og globale nettverk. Samtidig står kongen igjen med uniformen, symbolene og de høytidelige ordene, men med svært liten reell innflytelse.
Det er dette paradokset jeg mener vi må begynne å diskutere åpent om. Ikke fordi Haakon VIII nødvendigvis har gjort noe galt, men fordi han overtar tronen i en tid der selve innholdet i norsk suverenitet er under kraftig endring. Som kronprins har Haakon gjennom mange år vært involvert i internasjonale miljøer og programmer. Han har vært goodwillambassadør for FNs utviklingsprogram, arbeidet aktivt med FNs bærekraftsmål og vært knyttet til World Economic Forums Young Global Leaders-miljø. Slike forbindelser er ikke i seg selv bevis på noe udemokratisk. Men de gjør det desto viktigere å stille spørsmålet om hvor tett Norges fremtidige statsoverhode bør knyttes til globale nettverk som norske velgere verken kan velge eller avsette.
For her ligger et demokratisk problem som altfor få vil diskutere. En regjering kan stemmes ut. En stortingsrepresentant kan miste mandatet sitt. En kommuneledelse kan byttes ut. Men internasjonale organisasjoner, stiftelser, konferansenettverk, ekspertfora og overnasjonale strukturer opererer ofte langt fra den ordinære velgerens kontroll. De setter dagsorden, utvikler mål, anbefalinger og standarder og påvirker politikken på tvers av landegrenser. Når slike mål først blir innarbeidet i nasjonal politikk, kan det fremstå som om debatten allerede er avgjort.
Det er dette som bekymrer meg mest. Ikke konspirasjoner, men makt uten tilstrekkelig demokratisk innsyn.
Agenda 2030 er blitt en del av norsk offentlig politikk. EØS gjør at store mengder regelverk kommer inn i Norge gjennom et system der Norge ikke har samme stemmerett som medlemslandene i EU. NATO har fått en stadig sterkere rolle i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge har gjennom flere avtaler åpnet for tettere militært samarbeid med USA og andre allierte. Samtidig brukes enorme summer på opprustning, våpen, beredskap og militær kapasitet.
Hver enkelt beslutning kan forsvares. Men det betyr ikke at summen ikke skal problematiseres.
For hvor mye makt kan flyttes ut av Norge før ordene nasjonal selvstendighet blir tomme?
Og hva skal kongen være når dette skjer?
Grunnloven gjør paradokset nesten grotesk. I § 25 står det fortsatt at kongen har høyeste befaling over rikets forsvarsmakt. I § 26 står det at kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet, slutte fred og inngå og oppheve forbund, samtidig som viktige traktater krever Stortingets samtykke. På papiret er dette sterke formuleringer. I praksis vet alle at det ikke er kongen personlig som bestemmer norsk krigs-, forsvars- eller utenrikspolitikk.
Dermed står vi igjen med en konge som formelt er øverst, men reelt står på sidelinjen.
Det burde bekymre flere.
For når kongen først ikke skal ha politisk makt, bør han i det minste bruke den moralske autoriteten embetet fortsatt har. Tidligere konger representerte noe mer enn seremoni. Haakon VII ble et symbol på motstand og norsk selvstendighet. Olav V ble folkekongen. Harald V talte ofte om fellesskap, respekt og menneskeverd.
I dag trenger vi kanskje mer enn noen gang en konge som våger å minne landet om fred.
For hvor ble fredspolitikken av?
Nesten alt handler nå om beredskap, våpen, avskrekking, Russland, militær kapasitet og hvor mye mer penger som skal brukes på Forsvaret. Det er som om ordet fred har blitt mistenkelig. Som om dialog er svakhet. Som om enhver oppfordring til diplomati må forsvares.
Dette er en farlig utvikling.
Et land som bare forbereder seg på krig, risikerer etter hvert også å tenke som om krigen er uunngåelig.
Nettopp her burde kongen kunne spille en rolle. Ikke som politiker, men som korrektiv. Han kan stille spørsmål som partipolitikerne ikke lenger våger å stille. Han kan snakke om menneskene som skal bære konsekvensene av politiske beslutninger. Soldatene. Veteranene. Familiene. De sivile. De unge som vokser opp i et Europa der krigsretorikken igjen normaliseres.
Men da må kongen også ha en tydelig uavhengighet.
Han kan ikke fremstå som reklamefigur for FN-programmer den ene dagen, globalt næringsliv den neste og samtidig forventes å være et fullstendig nøytralt nasjonalt symbol. Det betyr ikke at FN eller World Economic Forum nødvendigvis arbeider mot Norge. Det betyr at kongehuset bør forstå hvor viktig avstand, åpenhet og tillit er.
En konge trenger ikke flere internasjonale nettverk.
Han trenger tillit fra sitt eget folk.
Jeg ønsker derfor full åpenhet om kongens internasjonale verv, tidligere styreverv, beskytterskap, nettverk og forpliktelser. Ikke fordi alt dette er suspekt, men fordi demokratiet aldri taper på mer åpenhet.
Det motsatte er langt farligere. Dersom norske borgere begynner å få inntrykk av at de virkelige politiske retningene bestemmes i rom de aldri får adgang til, av mennesker de aldri har stemt på, vil tilliten til demokratiet gradvis forvitre.
Da hjelper det lite med fine taler om folkestyre.
Jeg har levd under fire konger. Derfor følger jeg Haakon VIII med stor interesse. Jeg håper han ikke blir kongen som bare står og ser på mens norsk selvstendighet gradvis tømmes for innhold og krigsretorikken overtar for fredspolitikken.
Jeg håper han våger å bli en tydelig stemme for fred, menneskeverd, norsk selvstendighet og demokratisk kontroll.
For «Alt for Norge» kan ikke bare være et valgspråk.
Det må være et løfte.
Og dersom kongen faktisk skal være hele Norges konge, må lojaliteten være helt entydig. Ikke til internasjonale nettverk, ikke til den politiske moten i Brussel, Washington eller Davos, men til det norske folk og det norske demokratiet.
Ellers må vi til slutt stille det ubehagelige spørsmålet: Hva skal vi egentlig med en konge som formelt står øverst, men som i de viktigste spørsmålene om krig, fred og nasjonal selvstendighet bare blir stående som tilskuer?
«Alt for Norge» må være mer enn et valgspråk. Det må være et løfte om å stå opp for fred, folkestyre og norske interesser.
Lykke til, Kong Haakon VIII, med dette viktige arbeidet. Jeg støtter deg.
17 kommentarer. Leave new
Kan ikke la være å vise til Lars Rønbeck sin video, VÅR NASJONALE SVINDEL https://www.youtube.com/watch?v=zIirmMCasos
Riktig, Aarsnes. De 169 åndsfattige på Stortinget burde vært tvunget til å se denne videoen. Dessuten burde den være en del av undervisningen i skoleverket.
Det neste blir at de bare melder Norge inn i EU med begrunnelse at vi «IKKE MÅ BLI STÅENDE ALENE» med tanke på forsvaret av landet «vårt» for globallisten og Bilderbergeren Jens Bilderberg har allerede fått instruksene fra IllumiNATO om at Norge skal bli fullverdig medlem av disse satans disipler som styrer dette Nazistiske ormebolet EU.
i 2015 la «beltedyret» fra Bergen frem for stortingen forslaget om å oppheve selve «forsvarsverket» for grunnlovens § 1 at Norge skulle være fritt og selvstendig. https://bmonline.no/html/index_.html
Norges Grunnlov §§ 1 og 112 lyder:
§ 1.
Kongeriget Norge er et frit, selvstendigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er
indskrænket og arvelig monarkisk.
§ 112.
Viser Erfaring, at nogen del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal forslaget derom
fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt valg og kundgjøres ved trykken. Men det
tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste valg at bestemme, om den foreslaaede
forandring bør finde sted eller ei.
Dog maa saadan forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer
i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand,
og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan forandring.
Straffelovens § 83 ble laget for å beskytte Grunnlovens § 1 og Grunnlovens § 112.
Straffelovens § 83
«Den som rettsstridig søger at bevirke eller at medvirke til, at Norge eller nogen del av riget bringes under fremmed
herredømme eller innlemmes i anden stat, eller at nogen del av riget løsrives,
straffes med hefte i minst 8 år eller med fengsel fra 8 år inntil 21 år.
Stortingspartiet Europabevegelsen fikk flertall for å oppheve denne § og det i seg selv er HØYFORRÆDERI.
Jeg husker i 1991, da kong Olav V gikk bort. Da var jeg en liten pjokk på 11 år. Den dagen på skolen husker jeg at vi fikk melding om at «kongen var død», og at dette visstnok var en stor hendelse. Hva visste jeg om denne mannen annet enn at han het Olav og var Norges konge? Jeg var tross alt bare 11 år. Men jeg husker at det var viktig at «nå måtte alle være lei seg», og tror også vi fikk fri den dagen … men det er mulig jeg husker feil.
Tenkte ikke så mye over det på den tiden (jeg var tross alt bare 11 år), men nå i senere tid har jeg grublet litt over dette:
Hvorfor var det så viktig å gjøre et så stort nummer ut av det på skolen?
Hvorfor måtte vi være lei oss?
Vi hadde jo aldri truffet denne mannen som ble kalt konge og het Olav, så hva var egentlig greia?
Nå i voksen alder er svaret åpenbart:
De unge må tidlig lære seg at kongen er en mann man skal respektere, og når han dør, må man sørge.
Kort fortalt: Respekter makta.
Selv om vi aldri hadde truffet ham, var det viktig å sørge for å vise vår sympati med denne mannen som var Norges konge.
Egentlig er det hele ganske kvalmt når man tenker over det. Tenk å gjøre små barn lei seg kun fordi en mann de aldri har truffet, dør. Misforstå meg rett: Jeg mener selvsagt ikke at det ikke er trist når noen dør, men det dør mennesker hver eneste dag uten at man går rundt og er lei seg hele tiden av den grunn.
Så hvem var kong Harald V for meg? Hva betydde han for meg personlig? Svaret der er vel «egentlig ingenting». Jeg har aldri truffet mannen og har derfor ingen forutsetninger for å kunne si noe, men ut fra det lille jeg har sett på TV, så virket han som en ganske grei og sympatisk fyr … men det er vel egentlig det hele.
Men at han har påvirket livet mitt, og livet til alle i dette landet, gjennom sin rolle som konge, det er vel udiskutabelt. Nå skal man ikke snakke stygt om de døde, og jeg tror ikke Harald V var en ond mann … men for meg var han en svak konge, en konge som ikke turte å stå opp for folket.
Nettopp slik du går inn på i denne artikkelen, Thomas, har det ikke vært mye «kongens nei» der i gården. Kong Harald V ga gjennom sitt liv samtykke til mange kriger, flere brudd på Grunnloven, en drakonisk utvidelse av statens makt på bekostning av enkeltindividet … og det verste av alt: fullstendig abdisering i forbindelse med Sirkus Korona. Under denne historiens største kriminelle konspirasjonen sviktet kong Harald V fullstendig. I løpet av disse skjebneårene, da han satt der i statsråd, sa han ikke «nei» en eneste gang. INGENTING gjorde han for å beskytte det norske folk mot Solberg-regjeringen og myndighetenes overgrep.
Han hadde på slutten av sitt liv en siste mulighet til å ta et oppgjør med ondskapen, men han sviktet. Nå skal man kanskje ikke være for hard mot ham, han ble tross alt født inn i en rolle han ikke ba om og fikk nok aldri muligheten til å leve et normalt liv. Men det er kanskje nok en grunn til at det er på tide å avskaffe denne utdaterte styreformen kalt monarki!?
Ble litt feil her. Jeg limte her inn det samme innlegget som jeg brukte på Lov og helse sin artikkel «Kongen er død». Så skal selvsagt ikke stå «Thomas» der. Men budskapet er det samme: Kong Harald var en lojalt støttespiller til dagens system, big pharma, våpenindustrien og storkapitalen. Blir neppe bedre med hans arvtaker, «Alt for WEF».
SKREKK Å GRU.
» Men de gjør det desto viktigere å stille spørsmålet om hvor tett Norges fremtidige statsoverhode bør knyttes til globale nettverk som norske velgere verken kan velge eller avsette.»
Og det er ALLTID viktig å stille spørsmål.
Spesielt ved et maktapparat. – Uansett hvor pent det er pakket inn.
Det er dette som er vitenskap. Det er dette som er demokrati.
Og ja, Freeedoom:
» Hvorfor var det så viktig å gjøre et så stort nummer ut av det på skolen?
Hvorfor måtte vi være lei oss?
Vi hadde jo aldri truffet denne mannen som ble kalt konge og het Olav, så hva var egentlig greia?
Nå i voksen alder er svaret åpenbart:
De unge må tidlig lære seg at kongen er en mann man skal respektere, og når han dør, må man sørge.
Kort fortalt: Respekter makta.»
Det er vel dette dagens patetiske nesegruse hylles i media dreier seg om.
Til ungdommen/lammene. Til de voksne sauene.
‘Lær deg å respekter makta’.
Kong Harald sin viktigaste tale var i Finnmark på 75-årsmarkeringa for frigjeringa frå tysk okkupasjon, der han anerkjente den russiske krigsinnsatsen i 1944. Då vart russerane tekne vel i mot nordmenn, og russiske krigsfangar i tvangsarbeid lenger sør fekk mat og hjelp.
No driv norske politikarar og media hatkampanjer mot Russland og russerar. Norge er i krig mot Russland i Ukraina og på hav og land. Norge inviterer allierte til uvennlege krigsleikar i Finnmark nær Russland.
Som øverste militære befal var kong Harald formelt ansvarleg for Norges krigsdeltaking i Ukraina, Afghanistan, Libya, Serbia og Syria. Han er formelt ansvarleg for påført massedød i desse landa. Han var ikkje berre ein snill bestefar som tala fint om homofile og innvandarar.
Kong Håkon VIII har ikkje sjans i Norge i dag, til å vere ein fredskonge, når Kongens Råd, regjeringa, er den mest krigerske av alle etter verdskrigen.
Det vil ikkje hjelpe å offentleg avslutte all kontakt med korrupte Barth Eides WEF og YGL, korrupte FNs Agenda 2030, korrupte Jens Stoltenbergs Bilderbergerbande og massemorder Bill Gates. Det har gått for langt allereie.
Å vere ein fredskonge vil kreve offer:
Avstå frå all formell militærmakt, levere frå seg militæruniformene, abdisere og la kronprinsessa bli fredsdronning, sjølv om ho har gjort militærteneste.
Kanskje ho kan unngå å gjere sin fars feil tidleg i livet, og kanskje ho kan seie nei til krig og ja til fred. Då må ho bruke grunnlovas formelle makt og våge å seie nei til ei krigersk regjering som vil ofre norske liv i imperiets krigar.
S.:
«.. der han anerkjente den russiske krigsinnsatsen i 1944. Då vart russerane tekne vel i mot nordmenn, og russiske krigsfangar i tvangsarbeid lenger sør fekk mat og hjelp.»
Den nordnorske befolkningen led ingen nød under Tysklands okkupasjon.
Det var først når de allierte, med Russland truende ‘krigsinnsats’ det ble død og nød og flykt til huler.
– Som også Englands bombing ellers i Norge som tok livet av flere sivile enn hele den tyske ‘ terorren i Norge’.
( Altså bekjempelsen av England og Sovjets brohode- ønske i Norge)
Tyskland evakuerte sivilbefolkningen for de visste at de allierte sin ‘hjelp’ ville utselette hele den nordnorske sivilbefolkningen.
Churtchill lovet ellers bort nord-Norge og nord-Sverige til Stalin, i 1941, i et bytte mot at England fikk sør.
En avtale som Stalin ble skremt bort fra da de allierte slapp kjernevåpen over de sivile byene Hiroshima og Nagasaki for å skremme Stalin da krigsbyttet ( landområder) skulle fordeles.
De russiske krigsfangene ble vel sendt til Gulag i Sibir og døde der under sult & slit & terror da de ble hentet av Stalin/Sovjetunionen i 1945, fordi de hadde latt seg ta til fange.
‘Historien’ skrives av vinnerne.
Takk for god kommentar. Har lurt på om ‘den brente jords taktikk’ vart utført for å gjere det vanskeleg for russerane å finne husrom og bli i landet, – altså ei tysk hjelp til Norge, for å få russerane til å trekke seg ut.
Ei anna sak. Etter krigens slutt, – uforståeleg uvennleg oppførsel av britiske militære der alt tysk brukbart utstyr som bilar mm vart destruert av britane. Alt dette ville hatt stor nytte for nordmennene i gjenoppbygginga.
Läget i Norge liknar läget hos oss i Sverige
Når kong Håkon avlegger ED om å følge Grunnloven samtidig som han unnlater å opplyse om at Stortinget har opphevet straffelovens paragraf 83 fra Grunnloven med oppdrag fra avdøde kong Harald er det samme som å spytte hele det norske folk rett i tryne.
Ønsker en riktig fin dag til alle som tror på løgnere mordere og landsforrædere.
Herr Aarsnes, helt korrekt formulert. Takker for hvert ord!
Takker Bergthun for en klar og god artikkel, men vil tillate meg å korrigere og tilføye: Tilliten til demokratiet HAR forvitret og det med mange gode grunner, en av dem er politikerne og en ensrettet og ondskapsfull media. Og til sist: Jeg støtter ikke Håkon VIII! Og valgspråket «Alt for Norge» er fjas og hykleri i dagens norske samfunn. Vi vet så mye bedre, for vi har sett og lært, og noen husker bedre enn elitene ønsker vi skal gjøre.
Er det noen som leser dette som er i stand til å forstå hva det innebærer at Stortinget har opphevet straffelovens paragraf 83 og hva som var hensikten med dette høyforræderiet ?
For å si det på en «annen måte»
Det er 100 ganger mer alvorlig og kriminelt det Stortinget her har gjort enn det Epstein var dømt for.
En kan ikke gjøre noe mer alvorlig og kriminelt enn å oppheve selveste «forsvarsverket» til grunnlovens paragraf 1. som sier at Norge skal være fritt og selvstendig.
Det er bare en ting som overgår denne forbrytelsen i Norge og det er FOLKEMORDET KORONA.
Det er dette en kaller for grov statsterrorisme på sitt aller aller verste med døden som mål og gi en giftsprøyte til hele befolkningen.
Det kan ikke bli større ondskap enn dette.