Tallene taler: Hvilken stat er den dødeligste terroristen?

Av Larry C. Johnson

Denne teksten bruker Benjamin Netanyahus egen definisjon av terrorisme: bevisst og systematisk målretting av sivile/uskyldige for politiske eller ideologiske formål. Med det som målestokk settes det opp et tallgrunnlag for sivile dødsfall i utenlandske kriger siden 1960, både ved direkte militærmakt og gjennom stedfortredere (proxyer). Konklusjonen er hard: USA peker seg ut som den klart største drapsmaskinen mot sivile i andre land, mens tallene som ofte brukes for å stemple Iran som «verste terroriststat», ikke tåler sammenlikning.

Utgangspunktet: Netanyahus definisjon av terrorisme

Denne artikkelen kommer til å irritere en del folk. Synd. Tallene som følger er verken mine meninger eller mine egne beregninger.

Jeg bruker Benjamin «Bibi» Netanyahus definisjon av terrorisme. Netanyahu ga den på William F. Buckley Jr. sitt TV-program Firing Line, i episoden «Terrorism: Viewed from Abroad», innspilt 30. mai 1986. I intervjuet definerte Netanyahu (den gang Israels FN-ambassadør) terrorisme som:

«den bevisste og systematiske målrettingen av sivile/uskyldige for politiske eller ideologiske formål.»

Direkte sivile dødsfall i andre land siden 1960: USA øverst

Basert på omfattende data fra konfliktdatabaser, akademiske estimater og rapporter om sivile tap i utenlandske kriger (med unntak av interne konflikter eller folkemord innenfor egne grenser), er USA ansvarlig for det høyeste antallet sivile døde i andre land siden 1960.

Dette drives i hovedsak av store USA-ledede eller USA-involverte militære intervensjoner. Samlede estimater overstiger 4 millioner sivile drepte på tvers av flere konflikter. Tallene varierer, fordi det er vanskelig å tilskrive ansvar presist, og fordi indirekte årsaker (sult, sykdom og sammenbrudd i samfunn) ofte forsterkes av krig.

Proxy-kriger: sivile drept av USAs stedfortredere

Så kommer neste lag: antall sivile døde forårsaket av proxyer siden 1960 – altså USAs stedfortredere. Med «proxy» menes her ikke-amerikanske grupper eller statlige aktører som USA materiell-støtter (våpen, finansiering, etterretning eller annen hjelp) for å fremme amerikanske interesser i utenlandske konflikter.

Tallene nedenfor er hentet fra blant annet Brown Universitys Costs of War (særlig etter 11. september), Uppsala Conflict Data Program, oppsummeringer av tapsforhold, samt rapporter fra Airwars, Human Rights Watch og FN-estimater. Dette omfatter ofte indirekte dødsfall (for eksempel 3,6–3,8 millioner i Irak/Afghanistan alene etter 2001, hvor deler kan være proxy-relatert).

Basert på konfliktdatabaser, akademiske rapporter og menneskerettsanalyser er et konservativt samlet anslag omtrent 1,5–3 millioner sivile døde via proxyer. Intervallet inkluderer både direkte vold og indirekte effekter; øvre del tar med bredere krigsindusert dødelighet.

Store USA-støttede proxy-kriger med sivile tap

Afghan–sovjetisk krig (1979–1989)

USA ga om lag 3–6 milliarder dollar i våpen og støtte til mujahedin som stedfortredere mot sovjetiske styrker.
Sivile døde: ca. 800.000–1,5 millioner (bombing, landminer og geriljakrig).
Totale krigsdødsfall: ca. 1–2 millioner, hvor sivile utgjorde ca. 50–75 %.

Iran–Irak-krigen (1980–1988)

USA støttet Irak som stedfortreder mot Iran gjennom etterretning, lån (om lag 5 milliarder dollar) og «dual-use»-kjemiske forløpere (som muliggjorde sennepsgass m.m., brukt i angrep som Halabja, med om lag 5.000 sivile drept i én hendelse).
Sivile døde: ca. 100.000–500.000.
Totale krigsdødsfall: ca. 500.000–1 million, sivile ca. 20–50 %, inkludert ca. 50.000–100.000 knyttet til kjemiske våpen.

Borgerkrigen i Angola (1975–2002; USA-involvering særlig 1980–1990-årene)

USA støttet UNITA-opprørere (om lag 250 millioner dollar i bistand) som stedfortredere mot en sovjetisk/kubansk-støttet regjering.
Sivile døde: ca. 300.000–500.000 (kamper, miner og sult).
Totalt: ca. 500.000–800.000, sivile ca. 60 %.

Borgerkrigen i Jemen (2015–pågår)

USA støttet den saudi-ledede koalisjonen med våpen (over 100 milliarder dollar i salg), etterretning og logistikk som stedfortreder mot Houthi-styrker.
Sivile døde: ca. 150.000–377.000
– direkte ca. 85.000
– indirekte ca. 292.000 (sult/sykdom), etter FN- og Costs of War-estimater.

Borgerkrigen i Syria (2011–pågår; amerikansk proxy-støtte 2012–2020)

USA væpnet og trente «moderate» opprørere (over 1 milliard dollar) som stedfortredere mot Assad/ISIS.
Tilskrevne sivile døde: ca. 50.000–200.000 i den bredere krigen. US-støttede grupper knyttes til ca. 10–20 % av totalt ca. 500.000 drepte sivile, med referanse til bl.a. Airwars og Syrian Observatory.

Andre proxyer (samlet ca. 100.000–300.000)

Dette inkluderer:

• Indonesias invasjon av Øst-Timor (1975–1999), med amerikansk våpen/støtte: ca. 100.000–200.000 sivile.
• Borgerkrigen i Mosambik (1977–1992), USA-støttet RENAMO: ca. 100.000 sivile.
• Spredte drone-/støtteoperasjoner i Somalia/Pakistan: ca. 5.000–10.000 sivile siden 2001.

Samlet konklusjon i teksten: Totalt antall sivile drept av USA direkte eller via proxyer er minst 7 millioner.

Samme metode på Iran: lavere tall – annet omfang

Iran har vært involvert i flere direkte militære handlinger siden 1960, først og fremst Iran–Irak-krigen (1980–1988) og intervensjonen i Syria (2011–pågår), samt mer begrensede roller i konflikter som Jemen (rådgivning/missilstøtte), Libanon (IRGC-tilstedeværelse på 1980-tallet) og Irak (anti-ISIS-operasjoner).

«Direkte militære handlinger» her utelukker proxygrupper (som Hizbollah, Houthier eller irakiske militser) med mindre iranske styrker eksplisitt var involvert.

Pålitelige estimater er vanskelige på grunn av underrapportering, indirekte årsaker (sykdom/sult) og tilskrivningsproblemer. Likevel antyder samlede tall fra FN, SNHR og akademiske analyser omtrent 100.000–200.000 sivile døde som kan tilskrives iranske militære styrker fra 1960 til 2025 (konservativt anslag; høyere anslag tar med bredere krigsindusert dødelighet).

Iranske proxyer: bredt anslagsintervall

Antall sivile døde forårsaket av iranske proxyer (grupper som mottar materiell støtte, trening, våpen eller styring via IRGC eller andre statlige organer, som Hizbollah, irakiske shiamilitser, Houthier, Hamas m.fl.) siden 1960 – i praksis særlig fra 1979 og fremover – er vanskelig å tallfeste nøyaktig.

Årsakene er de samme: delt ansvar i flersidige konflikter, underrapportering, indirekte dødsfall, og glidende grense mellom «proxy» og direkte statlig involvering.

Med grunnlag i konfliktdatabaser (UCDP, Airwars), menneskerettsrapporter (SNHR, Human Rights Watch) og analysemiljøer (Costs of War, Wilson Center) anslås et konservativt samlet intervall til omtrent 500.000–1,2 millioner sivile døde (1979–2025). Øvre del inkluderer indirekte krigseffekter; nedre del legger mer vekt på direkte vold.

Et siste datapunkt: drepte israelere i terrorangrep siden 1982

Hvor mange israelske sivile er drept i terrorangrep siden 1982 (året Hizbollah oppsto)?

Totalt antall israelere drept i terrorangrep fra 1982 til 2025 anslås til omtrent 4.000–4.500, hvor de fleste er sivile. Dette omfatter særlig angrep knyttet til palestinske grupper (Hamas, Islamsk Jihad, Fatah-tilknyttede militante, enkeltaktører) og Hizbollah (spesielt 1980–2000-årene og eskaleringer 2023–2025).

Poenget: Speiltest før nye angrep

Ha disse tallene i bakhodet neste gang du hører at Iran er et «vondt terrorregime». Iran har ikke drept – direkte eller indirekte – 7 millioner sivile.

Det som særlig bør sjokkere, er at Israel, til tross for høyrøstede påstander om enorme tap påført av Iran, bare har mistet maks 4.500 (inkludert 7. oktober), fra iransk-støttede aktører.

Teksten oppgir også et grovt estimat for sivile døde som direkte kan tilskrives israelske militære handlinger i andre land (eller okkuperte områder) siden 1960 (til og med 2025): omtrent 150.000–250.000, basert på data fra FN-organer (OCHA, UNRWA), menneskerettsorganisasjoner (B’Tselem, Human Rights Watch), konfliktdatabaser (UCDP) og akademiske/historiske kilder. Intervallet gjenspeiler strid om klassifisering, underrapportering og skille mellom sivile og stridende.

Konklusjon

Hvem er den reelle «terrorstaten» etter denne definisjonen? Før en ny krig mot Iran må USA og Israel se seg i speilet og vurdere hvem som faktisk utgjør den største trusselen mot sivile.

https://sonar21.com/by-the-numbers-which-nation-is-the-deadliest-terrorist/