POSTED IN Kronikk, USA

Skriften på veggen for USA:

Tiden som stormakt kan snart være på hell.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Terje Sørensen

En sammenligning:

Antikkens romerske imperiums og dagens USA-hegemonis fall

Uten unntak er det ingen verdensriker/imperier/hegemonier som har vart evig. Slik var det da også med antikkens Romerike, og alle tegn i sol og måne tyder på at de siste hundre års USA-hegemoni er i ferd med å bryte sammen.

La oss se litt på fakta om de to og jevnføre:

Roma-imperiets nedgang og fall var preget av en rekke interne og eksterne faktorer som utviklet seg over flere århundrer. Noen av de mest fremtredende tegnene var:

1. Politisk ustabilitet og korrupsjon: Roma opplevde hyppige skift i lederskap, med mange keisere som ble styrtet eller myrdet. Dette førte til en svekkelse av sentralmyndighetene og økt korrupsjon blant embetsmenn.

2. Økonomisk tilbakegang: Roma møtte økonomiske utfordringer som inflasjon, tung beskatning, og en avhengighet av slavearbeid. Dette førte til en svekkelse av økonomien og en økt byrde på vanlige borgere.

3. Militær overstrekkelse og svekkelse: Romerriket strakte seg over store områder, noe som gjorde det vanskelig å forsvare grensene. Rekrutteringsproblemer og økt avhengighet av utenlandske leiesoldater svekket også den militære slagkraften.

4. Sosial uro og ulikhet: Det var stor sosial ulikhet, med en elite som levde i overflod mens vanlige borgere slet. Dette førte til misnøye og opprør blant befolkningen.

5. Kulturell og moralsk forfall: Mange historikere peker på en oppfatning av kulturell og moralsk dekadens, hvor samfunnsverdier og disiplin ble svekket over tid.

6. Eksternt press fra barbarer: Gjentatte invasjoner fra germanske stammer og andre barbarer satte ytterligere press på det svekkede riket.

Når det gjelder dagens USA, kan man trekke paralleller til noen av disse faktorene, selv om situasjonene ikke er identiske:

1. Politisk polarisering og ustabilitet: USA opplever betydelig politisk polarisering, mistillit til institusjoner og økt politisk vold. Dette kan sammenlignes med Romas politiske ustabilitet.

2. Økonomiske utfordringer: USA har økonomiske problemer som økende statsgjeld, økonomisk ulikhet, og problemer med helsevesen og utdanning. Disse utfordringene kan ligne på de økonomiske problemene Roma stod overfor.

3. Militær overstrekking: USA har militære forpliktelser over hele verden, noe som kan sammenlignes med Romas overstrekte grenser. Økt militærutgifter og utfordringer med rekruttering kan også sees som likheter med datidens romerske imperium.

4.Sosial uro og ulikhet: Det er økende sosial uro i USA knyttet til rase, klasse og økonomisk ulikhet. Slik var òg den sosiale misnøyen i Roma.

5.Kulturell og moralsk debatt: USA er midt i en intens kulturkrig, med diskusjoner om nasjonale verdier og moral. Selv om dette ikke nødvendigvis betyr et kulturelt forfall, viser det en splittelse som kan sammenlignes med Roma.

6. Eksterne trusler: Selv om USA ikke står overfor direkte militære invasjoner som Roma, er det bekymringer knyttet til global terrorisme, cyberangrep og økonomisk konkurranse fra land som Kina.

Og likhetene fortsetter!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Trygve Horgen
    30 juni 2024 9:02

    Som sagt tidligere : «Intet nytt under solen, bare anderledes»

    Svar
  • Romerriket omtales som å være et antikt slavesamfunn – et samfunn bygd på slaveri.
    Tenk om den sentrale årsaken til romerrikets sammenbrudd rett og slett var mangelen på denne sentrale faktor – altså mangel på slaver?
    Slaver ble tatt til fange ved å erobre nye landområder.
    Rundt år 0 var det tilgang på ca 500.000 nye slaver hvert år, slaver som ble tatt til fange i nye erobrede områder. Og spesielt landområder som var blitt erobret under Cæsar. Rundt år 0 var velstanden i Romerriket på aller sitt høyeste. Ca hver tredje person i Italia var en slave. Slavene ble brukt til mangt, som private tjenere og arbeidskraft, til offentlige arbeider og i gruver bla for å utvinne sølv og gull (i tillegg til det sølv og gull som ble plyndret ved erobringen av nye landområder).

    I vår tid har vi en økonomi som i veldig stor grad er bygd på bruk av energi og som er spesielt avhengig av billig kull, olje og gass. Etter USAs invasjon av Irak økte oljeutvinningen kraftig i Irak fra ca 2011. Tre land utmerket seg spesielt ved å øke oljeutvinningen rundt 2011, det var USA, Canada og Irak. I USA dreide det seg om oljeskifer, i Canada oljegrus og konvensjonell olje i Irak. Trolig ble en del av utvinningen fra oljeskifer i USA i all hemmelig subsidiert for at oljeprisen i verden ikke skulle bli alt for høy (mye oljeskifer er dyrt å utvinne). Dette med bruk av oljeskifer og oljegrus er trolig et tegn på at oljeutvinning er i ferd med å bli så pass dyrt slik at samfunnsøkonomien kan være på vei til å stagnere eller strupes pga høye priser (høye kostnader) for energi.
    Stormaktene ser hvilken vei det går, og forbereder seg. President Macron snakker om at globaliseringen bremser nå opp pga mangel på billig energi, råvarer og ledig arbeidskraft (faktorer som alle er input til bedriftenes virksomhet og som er noe som skaper økonomisk vekst og øker konkurranse)

    Et problem med vestlig marxisme er at (billig) energi ikke blir betraktes som å være en såkalt produktivkraft, men at det kun er arbeidskraft som er en produktivkraft i samfunnsøkonomien.
    Dermed har man problemer med å forstå hva som skjer.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Europa velger dyr LNG-gass fra USA. Kina velger billig fra Russland.

Hvem taper konkurransekraft?

Forrige innlegg

EU skal innføre digital identitet og da følger Norge etter.

Myndighetene vil kunne få full kontroll over deg. Vi lever i et demokrati-teater

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.