Av Larry C. Johnson

Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan signerte fredag ​​en trilateral forsvarspakt, som angivelig binder tre av den muslimske verdens militært og økonomisk mest betydningsfulle stater til en gjensidig forsvarsavtale, men detaljene i avtalen er ikke publisert.

Avtalen, som ble signert i den hellige byen Mekka av den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salman, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Pakistans statsminister Shehbaz Sharif, fastsetter angivelig at et væpnet angrep mot en av de tre vil bli ansett som et angrep på alle. De tre regjeringene formulerte den i identiske uttalelser som et tiltak for å styrke kollektiv avskrekking mot enhver aggresjonshandling og for å forbedre forsvarssamarbeidet på tvers av linja.

Selve navnet på pakten gjenspeiler en viss tvetydighet i hvordan partene presenterer den: Pakistanske og tyrkiske uttalelser refererte til den som «Mekkas felles forsvarsavtale», mens noen medier kalte den for «Mekkas felles avskrekkingsavtale». Skillet er mer enn semantisk – det antyder at det ikke finnes noen definitiv rød linje, der underskriverne beveger seg mellom en hard gjensidig forsvarsforpliktelse og et løsere avskrekkingsrammeverk.

Det er verdt å merke seg at Saudi-Arabia og Pakistan tidligere signerte en bilateral gjensidig forsvarspakt – den «strategiske gjensidige forsvarsavtalen» – onsdag 17. september 2025, under statsminister Shehbaz Sharifs statsbesøk i Riyadh. I likhet med Mekka-avtalen lovet Saudi-Arabia og Pakistan at enhver aggresjon mot et av landene ville bli ansett som et angrep på begge, og det kom i kjølvannet av det israelske angrepet på Doha i Qatar den 9. september 2025. Likevel, etter Ansar Allahs (Houthiene i Jemen) nylige angrep på saudiske oljetankere og det saudiske oljeraffineriet i Jizan, svarte ikke Pakistan. I henhold til vilkårene i den saudiarabiske/pakistanske avtalen ser det ut til å kvalifisere som aggresjon.

Så hvem er den potensielle trusselen Mekka-avtalen søker å avskrekke? Offisielt peker pakten ikke mot noen. I praksis er underteksten lett å lese. De tre regjeringene har alle uttrykt bekymring for Israels økende militære fotavtrykk i Gaza, Libanon og Syria, og Erdogan har gjentatte ganger anklaget den israelske regjeringen for å prøve å «sprenge» intensjonsavtalen mellom USA og Iran som ble undertegnet i juni for å sette kampene på pause.

Israels regjering hadde ikke kommentert offentlig avtalen per fredag. Irans reaksjon var blandet. En iransk lovgiver avfeide avtalen på sosiale medier og argumenterte for at en papiravtale med Tyrkia og Pakistan ikke vil gi saudiaraberne mer sikkerhet enn deres avhengighet av Washington hadde gjort. Irans utenriksminister, Abbas Araqchi, reagerte imidlertid positivt på den tyrkisk-saudi-pakistanske alliansen og uttalte at:

«Irans mektige væpnede styrker har vist sin beredskap, evne og styrke i møte med verdens dyreste militære.

Når muslimer står sammen, kan vi møte enhver utfordring fra ondsinnede utenforstående direkte.

Det er på tide å stole kun på oss selv og omfavne ekte brorskap.»

Enkelte israelske og amerikanske kommentatorer har karakterisert de stadig dypere sikkerhetsbåndene mellom sunnimuslimske stater som dannelsen av en anti-israelsk blokk. Underskriverne av avtalen avviser denne fremstillingen, og fremstiller i stedet pakten som en defensiv forsikring i et nabolag der, som Al Jazeeras korrespondent i Doha uttrykte det, de tre nå representerer en samlet kraft som styrer regionen mot en annen sikkerhetsarkitektur enn den som har vært på plass de siste tiårene, spesielt i kjølvannet av Iran-krigen.

Det er mulig at Mekka-avtalen markerer det første skrittet i det president Putin og Kinas utenriksminister Wang Yi sa etter møtet med Irans Aragchi henholdsvis 27. april og 6. mai. Etter møtet med Irans utenriksminister Abbas Araghchi etterlyste president Vladimir Putin en ny sikkerhetsarkitektur i Persiabukta/Midtøsten. Wang Yi gjentok Putin og han uttalte etter møtet med Aragchi, at land i Gulfen og Midtøsten «bør ta fremtiden i egne hender», og uttrykte Kinas støtte til «etableringen av et regionalt freds- og sikkerhetsrammeverk ledet av regionale land». Han koblet dette til å gjenopprette stabilitet, inkludert sikker passasje gjennom Hormuzstredet, og la vekt på regionalt eierskap snarere enn ekstern dominans.

Vi bør ikke ignorere symbolikken ved signeringen av denne avtalen i Mekka. Hvis dette bare var en vanlig diplomatisk avtale som kun fokuserte på sikkerhet, kunne signeringsseremonien ha funnet sted i Riyadh. Ved å gjøre det i Mekka, tror jeg at Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan sendte et klart budskap om at dette er en erklæring knyttet til å forsvare muslimer, ikke bare deres respektive land.

Det er også verdt å merke seg at denne avtalen har vært under arbeid en stund … Den ble ikke utarbeidet de siste par ukene. Tidligere fordømte ikke disse tre landene det amerikanske/israelske angrepet på Iran, og de har heller ikke gjort noe konkret for å støtte palestinerne som står overfor Israels morderiske angrep.

Kanskje de har ombestemt seg og tar nå de første skrittene mot å hevde islamsk hegemoni over Vest-Asia.

Vi får se…

Hentet fra Sonar21 – publisert 8. august 2026
Originalartikkel: Saudi Arabia, Turkey and Pakistan Sign “Mecca Joint Defense Agreement”

Forsidebildet er hentet fra originalartikkelen