Jeg tror Afrikas befolkning har god grunn til å være glade for at de ikke mottar mer gjeld fra ågerorganisasjonene Verdensbanken og IMF. Gjenoppbyggingskonferansen for Ukraina – nylig avholdt i Roma – illustrerer dette tydelig: Det økonomiske bidraget består i hovedsak av lån, hvor over tre fjerdedeler er gjeldsbasert støtte. Dette kaster lys over det strukturelle dilemmaet mange afrikanske land står overfor – og over de vestlige låneinstitusjonenes legitimitetskrise.
All gjeld forutsetter tilbakebetaling. For at det skal være mulig, må låntakerne bringes i stand til det. Ukraina er på vei mot avfolkning og territorial oppsplitting. Finnes det noen realistisk grunn til å tro at landet vil kunne tilbakebetale noe som helst? Krigen opprettholdes i dag – som den hele tiden har vært – av vestlige penger og våpen. I realiteten er Ukraina konkurs. Uten denne vestlige støtten ville ikke krigen fortsatt, og trolig aldri ha funnet sted. I stedet kunne vi sett en forhandlet avtale mellom to stater – uten massiv død og ødeleggelse.
USA og NATO brøt alle løfter om at alliansen ikke skulle utvide seg østover. Tvert imot har man forsøkt å flytte NATO-grensen så nært Moskva som mulig, til tross for vedvarende og tydelige russiske advarsler.
Verden utenfor USAs klientstaters krets forstår bakteppet for krigen – ikke minst de afrikanske statene, som har sine egne erfaringer med europeisk kolonialisme. De kjenner «lusa på gangen». Og de ser hvordan de vestlige låneinstitusjonene bryter sine egne forutsetninger for utlån ved å yte massive kreditter til et land som i realiteten er bankerott. Det diskvalifiserer dem som seriøse finansielle aktører. For da handler det ikke lenger om økonomisk rasjonalitet, men om politisk maktbruk gjennom finansiering.
Knut Lindtner
Redaktør
Vestens ‘støtte’ til Ukraina koster dem resten av verden
Situasjonen i Ukraina fungerer som en avslørende lærepenge for land som følger med på hvordan Vesten opererer.
Av Egountchi Behanzin
Gjenoppbyggingskonferansen for Ukraina, som ble avsluttet i Roma 11. juli, fjernet all tvil om hva Vesten egentlig ønsker: i stedet for å søke fred, tilbyr de Kiev mer gjeld, flere våpen og en forlenget opptrapping av krigen. Denne beslutningen fordømmer ikke bare Ukraina til varig forfall, men avslører også for afrikanske land hva som er Vestens prioriteringer: krig trumfer utvikling.
Lån i stedet for fred
EU-kommisjonen, ledet av Ursula von der Leyen, kunngjorde opprettelsen av et gjenoppbyggingsfond for Ukraina med en symbolsk startkapital på 220 millioner euro (ca. 255 millioner dollar), samt 2,4 milliarder euro i lån og tilskudd. Men disse summene er ubetydelige sammenlignet med ødeleggelsene krigen har ført med seg. Det virkelige problemet ligger et annet sted: i stedet for å ettergi Ukrainas gjeld, øker de den, og forsterker dermed landets avhengighet av IMF og vestlige kreditorer.
Samtidig beløper den militære støtten seg til titalls milliarder: bare i 2025 vil Ukraina kunne motta 40 milliarder euro til opprustning, etter å ha mottatt 20 milliarder euro i militærhjelp fra EU i fjor. Bevisene er tydelige: Vesten ønsker ikke gjenoppbygging, men videreføring av krigen.
Som Russlands utenriksminister Sergej Lavrov uttalte under BRICS-toppmøtet i Rio de Janeiro: «Omfanget av den økonomiske støtten til Kiev overstiger all finansiering fra IMF og Verdensbanken til afrikanske land de siste to årene.» Han kalte denne ulikheten for en «skammelig statistikk» som undergraver tilliten til de internasjonale finansinstitusjonene.
En ny konfrontasjonslinje
En gruppe på 30 land, ledet av USA og Storbritannia, har bekreftet sin konfronterende strategi. USAs president Donald Trump, til tross for uttalelser om en «forhandlet løsning», forbereder en ny militær hjelpepakke på 300 millioner dollar, inkludert luftvernsystemer. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har lovet flere Patriot-batterier og oppfordret Washington til å opprettholde støtten.
Kremls talsmann Dmitrij Peskov beskrev treffende Merz som en «brennende apostel for konfrontasjon». Vestlige ledere tilbyr ingen diplomati; de fyrer opp under konflikten og skyver Ukraina inn i enda dypere ødeleggelse.
Konsekvenser for Afrika
Mens EU og USA bruker titalls milliarder på krigen i Ukraina, må Afrika tåle de strenge kravene fra sine kreditorer.
Lavrov trakk frem sjokkerende tall:
- Siden starten av 2022 har Verdensbanken bevilget 54 milliarder dollar til Ukraina – dobbelt så mye som den årlige støtten til hele det afrikanske kontinentet.
- I 2023 godkjente IMF et lån på 15,6 milliarder dollar til Ukraina (577 % av landets kvote), noe som utgjør mer enn en tredjedel av alle IMF-programmene for det året.
«Dette kommer aller tydeligst til uttrykk i tilfellet Ukraina,» understreket Lavrov, og anklaget Bretton Woods-institusjonene for systematisk diskriminering av utviklingsland.
Støttevolumene er ikke sammenlignbare: Ukraina får milliarder umiddelbart til våpen, mens afrikanske land nektes gjeldsslette. IMF-programmene for Afrika krever stor innstramming, mens Kiev får betalingsutsettelser.
En direkte konsekvens av dette er migrasjonskrisen. Ved å investere i krig i stedet for Afrikas utvikling, forverrer EU de grunnleggende årsakene til migrasjon – fattigdom og konflikt. Likevel, i stedet for å tilby reell bistand, strammer Brussel inn og bygger murer ved grensene.
Afrika ser at Vesten kan bruke milliarder på ødeleggelse, men er gjerrige når det gjelder infrastruktur i Sør. Dette fremskynder en dreining mot Kina og Russland, som tilbyr alternative samarbeidsmodeller.
Som Lavrov påpekte, arbeider BRICS-landene aktivt for reform av globale finansinstitusjoner, og krever omfordeling av kvoter og stemmerett i IMF til fordel for fremvoksende økonomier.
«BRICS forsøker å skape en mer stabil global økonomisk arkitektur basert på prinsippene om universalitet, åpenhet og ikke-diskriminering,» sa Lavrov.
Konferansen i Roma bekreftet at EU ikke er interessert i fred. Ukraina vil forbli en slagmark, og dets økonomi vil holdes som gissel under gjeldsbyrden.
Et tillitsbrudd med Afrika
Den viktigste konsekvensen er likevel sammenbruddet i tilliten til Vesten. Dersom Vesten finansierer krig mens behovene i det globale sør ignoreres, vil deres innflytelse uunngåelig svekkes. Allerede søker afrikanske land allianser utenfor det vestlige systemet, og denne trenden vil bare øke.
Vesten risikerer å miste ikke bare Ukraina, men også Afrika – på grunn av sin hykleri og militarisme.
Ukraina som lærepenge
Det er viktig å fremheve hvordan denne konflikten påvirker internasjonale relasjoner og globale maktbalanser. Situasjonen i Ukraina fungerer som en avslørende case-studie for land som observerer hvordan Vesten opererer. Etter hvert som Afrika er vitne til den skjeve fordelingen av ressurser – til krig fremfor utvikling – vokser skepsisen til Vestens vilje til ekte partnerskap og støtte.
Ettersom diplomatiske bånd svekkes, vil afrikanske nasjoner i økende grad søke å spre sine internasjonale forbindelser og rette seg mot ikke-vestlige partnere for handel, investering og sikkerhet. Dette kan føre til nye geopolitiske allianser som prioriterer gjensidig nytte fremfor historiske lojaliteter.
Vestlige reaksjoner på Ukraina-konflikten klinger også med ekko fra kolonialtidens historie og neokolonialismens ettervirkninger. Mange afrikanske ledere og borgere tolker vestlig inngripen som en forlengelse av tidligere utbyttingsmønstre, noe som svekker en godvilje som tok tiår å bygge opp.
For fred, ikke militarisering
Det er avgjørende å fremme en samtale som prioriterer fred fremfor militarisering. Et proaktivt samarbeid mellom Afrika og vestlige makter bør fokusere på bærekraftig utvikling, rettferdige handelsvilkår og felles problemløsning. Læren fra Ukraina-konflikten er klar: Samfunn blomstrer best når de ikke er fanget i endeløse sykluser av vold og ødeleggelse.
Bare ved å ta tak i disse grunnleggende problemene kan vi håpe på en mer balansert og rettferdig verdensorden, hvor behovene og ambisjonene til alle nasjoner – spesielt de i det globale sør – blir respektert og prioritert. Til syvende og sist handler dette ikke bare om utenrikspolitikk; det handler om vår felles menneskelighet og fremtiden vi ønsker for vår verden.
https://www.rt.com/africa/622136-west-undermines-relations-with-africa
Forsidebilde: Annie Spratt
11 kommentarer. Leave new
Til den siste ukrainer – vi er vel der snart . Og Norge deltar ivrig – det er ikke ett parti på Stortinget som ikke støtter krigen i Ukraina . Hva med å heller være klar til å støtte Ukraina når krigen er slutt. Det kunne den vel ha vært allerede i 2022, om det virkelig var ett ønske fra vesten og USA
Norge gir som eneste land mens de andre låner dem penger når det skal bygges opp igjen. Hva blir resultatet og hvor blir de norske pengene som vanlig av?
Den største «terrortrusselen» er at du begynner å dyrke din egen mat og bygger ditt eget lille «energiverk» og blir selvforsynt. Og blir U-Regjerlig. Bygg små nettverk fra grasrota med naboer og bekjente. «Løpet er kjørt med taknke på å vinne frem med gode argumenter og stemmseddel!»
Bare med en balkong eller en liten hageflekk kan vi dyrke sjøl, og da vet vi hva vi spiser, for vi kan dyrke uten giftstoffer. Kaffe funker fint mot småkryp; for dem er det gift. Ellers er det mye som vokser vilt som vi kan spise, helt gratis; brennesle bruker jeg som om det var spinat. Og samtidig får vi hendene i jorda og en frisk tur ute i livgivende natur. Veldig beroligende og saliggjørende.
Sakset fra Wingmaker(dette er og en måte å se det på ?):
BIBELENS GUD ER ANU … EN ANUNNAKI … FORFJENGSOM, ONDSKAPSFULL OG IKKE EN GUD. Vingemakernes avsløringer stemmer overens med min vurdering. Utdrag fra intervju fem: … «Lucifer og de falne englene var en nikk til de falne menneskene som ble kastet ut av Eden. Det er den samme historien med samme formål: plassere frykt for opprør i menneskenes bevissthetssystemer. Gjøre den sterk og mektig i det ubevisste sinnet, og sørge for at Lucifer, Satan og djevelen speiler den gode treenighet – faren, sønnen og Den hellige ånd. Anu innså at den beste måten å få sin menneskelige skapelse til å gå hans vei var å få veien til hans rike til å virke dydig og moralsk akseptabel. Og hvordan gjør du det? Du har ondskap nedfelt i demoner som er fast bestemt på å slavebinde mennesker og hindre dem i å følge den dydige veien. «Det skapte en perfekt polaritet av mennesker som gikk videre til Guds rike mens demoner forførte og fanget dem. Engler og oppstegne mestere var veiledere for å vise veien til det ventende riket. Østlige tradisjoner brukte halvguder, hierarkier av mestere og meditasjon, men det var basert på den samme polariteten, som på sitt mest grunnleggende nivå var lys som godt, og mørke som ondt.
«Når det er sagt, la meg gå tilbake til spørsmålet ditt om Lucifer og Animus. Historien om Lucifer er som en rekvisitt på en scene. Med Lucifer i spill er scenen farligere. Du kan legge skylden på andre. Du kan avlede skylden og ansvaret fra de moralsk rettferdige og gudfryktige menneskene. Du kan anta at fiendene dine er slavebundet av demoner som gjør det Lucifer eller Satan befaler.» «Dette skaper konflikter som fører til kriger. Dette skaper konflikthistorier som sår generasjon etter generasjon av mennesker som lever sine forfedres konflikt.
Midt i alt dette vokser Gud i status og betydning. Alle vil hevde at Gud er på deres side.
«Lucifer var en katalysator for å forstørre Anus betydning. For å gjøre mennesker avhengige av ham, selv om de aldri så ham, hørte ham, smakte ham, luktet ham eller berørte ham. Han var i det universelle feltet i forhold til det ubevisste sinnet. Det var programmert på denne måten, og religiøs kultur fikk det bare til å føles mer ekte.
«Animus var den menneskelige 3.0 i den banen Anu så for seg for å støtte hans uendelige overherredømme over menneskeheten. Målet hans var å syntetisere menneskeheten med teknologi. Animus var oss i en potensiell fremtid. Det finnes statlige organisasjoner, bedrifter og forskningsinstitusjoner som deler det samme målet selv i dag.»
OlavB, dette er også slik jeg ser det. Kristendommen, som inkluderer Torahen/Gamletestamentet, med all voldelig faenskap som er å finne der. Det er en makthavernes psy-op som Jesus aldri ville skrevet under på, men som ukristelige Konstantin så som nyttig til å holde folk nede. Abrahamsreligionene, slik vi kjenner dem, hvor mye blod på hendene skal til før folket vender jævelskapen ryggen?
Jeg så det allerede i en inkarnasjon som Katar i middelalderen. Katarene ble avlivet av pavekirken og inkvisisjonen, som vi da kalte «skjøgen i Rom.» Jeg ble også funnet, voldtatt i fangenskap, torturert, og så drept. I «guds» navn.
Hvorfor skal ingen følge pengene?
Hvorfor spør ingen ukrainerne selv?
Det har jeg gjort.
De er krigstrette, sulter, regjeringen har ikke penger til å holde folk i arbeid og inflasjonen er galopperende.
Hvor mye av den såkalte hjelpen blir svidd av i dyre konferanser og annet møl?
Hvorfor har man en gjenoppbyggingskonferanse før krigen er over?
Legg merke til at ingen har rapportert om ukrainernes liv i dette.
F.n.:
» Legg merke til at ingen har rapportert om ukrainernes liv i dette.»
Nei, en underlighet.
Bortsett fra at denne proxy-krigen dreier seg ikke om de ukrainske innbyggerne og deres velstand.
De sulter, som du skriver.
Og er samtidig redde for å miste enda flere sønner og fedre i en meningsløs krig.
En krig som altså norske innbyggere er tvunget til å støtte økonomisk.
( Og ødelegge Oslofjorden for gjennom utvidelser og nye nitrogenutslipp fra kruttfabrikker.)
Det enorme afrikanske kontinentet har kolossale naturressurser, olje, naturgass, metaller, mineraler, sjeldne jordarter, gull, sølv, diamanter og jordbruksland. Alt dette vil Wall Street bankkartellet ha eierskap og kontroll over, for å selge det til høyest mulig pris over hele verden. Å påføre landene ubetalbar statsgjeld med Verdensbanken og IMF, er en av finansfolkets standardmetoder for å ta deres naturressurser som betaling.
«Verdensbanken og Pengefondet (IMF) utnyttet gjeldskrisen til å påtvinge Den tredje verdens gjeldsnasjoner implementering av nyliberal politikk. Hvordan dette ytterligere ruinerte Den tredje verdens nasjonaløkonomier. Hovedkvarterene til Verdensbanken og IMF ligger på hver sin side av samme gate i Washington, bare to kvartaler unna Det hvite hus. Tidlig på 1980-tallet hadde de to samordnet politikken sin. De hadde adoptert nyliberalismen som den eneste akseptable økonomiske politikk, uansett hvilken sosial, teknologisk eller økonomisk situasjon det enkelte land befant seg i. Fra 1983 og utover satte Verdensbanken og IMF som betingelse for lån til Den tredje verdens gjeldsnasjoner at de måtte akseptere og implementere såkalte strukturtilpasningsprogrammer, som i hovedsak var ett og det samme for alle nasjonene. (ett punkt er alltid privatisering av statlig eiendom).
Strategien for økonomisk imperialisme var å bringe Den tredje verdens nasjoner inn i alvorlig gjeldskrise ved å korrumpere disse landenes politiske ledere (de fleste av dem brutale og grådige diktatorer) med billige lån til kjempestore infrastrukturelle utviklingsprosjekter. Den eneste betingelsen for lånene var at oppdragene skulle gis til US-baserte multinasjonale ingeniør- og konstruksjonsfirmaer. Jo større lånet var, dess bedre. Det spilte ingen rolle hvor mange millioner dollar de politiske lederne stakk i sin egen lomme, som ofte var en betydelig prosentandel.
Det spilte heller ingen rolle om de infrastrukturelle utviklingsprosjektene var hva de fattige nasjonene trengte mest, eller om disse bare ville fungere som luksuriøse fasiliteter for landets elite. Det overordnete var at landene pådro seg enorm gjeld, uansett hvor odiøs (ondskapsfull, urettferdig) denne gjelden måtte være for befolkningen og for kommende demokratiske regimer som skulle tvinges til å betale gjelden tilbake.
Dersom de økonomiske leiemorderne ikke lyktes i sitt forsett, ble virkelige leiemordere, kalt sjakaler, engasjert til å avlive en politiker eller to, som en advarsel. Dersom heller ikke sjakalene lyktes, ble CIA satt på saken for å gjennomføre et regimeskift. USAs økonomiske imperialisme har ikke tjent USAs nasjonaløkonomi eller befolkning i særlig grad, den har primært tjent US-oligarkene. USAs økonomiske imperialisme bør derfor mer presist kalles US-oligarkenes økonomiske imperialisme med de amerikanske myndigheter som nyttige verktøy». Fra Nyhetsspeilet, utdrag fra artikkelen Naomi Klein sjokkdoktrinen del II.
De globalistiske institusjonene Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet er «verdens ondeste organisasjoner». Det hevder den amerikanske økonomiprofessoren Michael Hudson. Den kjente økonomen Michael Hudson forklarer hva som skiller USAs voksende fjell av gjeld fra gjelden til fattigere land. For det første, USA vil aldri betale ned sin gjeld. Det trenger de ikke, for de har gjelden sin i sin egen valuta. De kan ganske enkelt skrive ut penger. Afrika har ikke sin gjeld i egen valuta. Deres gjeld er i amerikanske dollar. Afrika må tjene amerikanske dollar.
Verdensbankens grunnprinsipp er at ingen land skal dyrke sin egen mat. Afrika og den tredje verden må kun dyrke eksportavlinger.
For å få overskudd og holde prisene nede, må de kjøpe kornet sitt fra USA eller Europa. Så hvis de gjør noe vi ikke liker, kan de gjøre det USA gjorde mot Kina på 1960-tallet. Vi kan sanksjonere og true med å sulte dem ut. Så å ha gjelden sin i dollar betyr at de må selge noe USA [eller dollar-besitterne] vil ha, ikke det de selv ønsker å selge.
Etter min mening er Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) de ondeste organisasjonene i verden. Det er slik den vestlige verdens «imperialisme» fungerer, sier Hudson. USA får dem til å eie gjelden i sin valuta, ikke deres egen. De kontrollerer sentralbanken deres og gjør dem avhengige av seg. Da har de kvelertak på dem». Fra Derimot, utdrag fra artikkelen «Verdensbanken og IMF er verdens ondeste organisasjoner».
N.L:
» Det enorme afrikanske kontinentet har kolossale naturressurser, olje, naturgass, metaller, mineraler, sjeldne jordarter, gull, sølv, diamanter og jordbruksland. Alt dette vil Wall Street bankkartellet ha eierskap og kontroll over, for å selge det til høyest mulig pris over hele verden. »
Og dette var nok en av grunnene til at FED beordret Jens Stoltenberg til å bombe Libya og drepe statslederen med Norges ‘forsvars’- fly.
Gadaffi ville etablere en ny valuta ( Libyske Gulldinarer) for det afrikanske kontinentet.
Da ville FED og dollaren /franske franc/Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) miste kontrollen over de enorme ressursene ( og politikken) i Afrika.
Både Irak og Libya ville selge oljen i annen valuta. Vi så altså hva som ble gjort med en slik ulydighet.
Nå skal altså samme gærning holde kontroll med Norges oljefond. Sikkert etter ordre/manipulasjon fra samme.
Takk for interessant innlegg.
Det står betydelig verre ut enn hva jeg fryktet.
Hvem som står i skyggene å trekker i trådene, lurer man alltid på. Mye peker på at Rotschieldene absolutt ikke er alene. Antagelig er de på trinn 2 og ikke øverst.
Det kan være de alene som befinner seg på trinn 2, eller det er flere der.
Ikke minst undres en over hvorfor de vil utrygge menneskeheten, rasere kontinent osv. De vil til syvende og sist mangle kvalifiserte og intelligente mennesker til å opprettholde denne elitens livsstil.
Ikke bare er de onde. De sprer sine tanker videre nedover i rekkene til politikere og overraskende mange sivile.