Tekst og illustrasjon av Terje Sørensen og KI-vennen

Står USA foran en borgerkrig? Det korte svaret er at USA ikke står foran en borgerkrig i klassisk forstand, men landet befinner seg i en situasjon hvor risikoen for mer hyppig, episodisk og politisk motivert vold er betydelig høyere enn på mange tiår. Dette er et paradoksalt bilde: samtidig som voldskriminaliteten generelt er på vei nedover nasjonalt, og de fleste demonstrasjoner forløper fredelig, har landets politiske retorikk, sosiale polarisering og isolerte voldshendelser bidratt til en utbredt frykt for noe mer dramatisk. Senest ved drapet på Charlie Kirk.

For å forstå dette bildet må vi først avklare hva forskningen mener med begrepet «borgerkrig». I statsvitenskapelig og konfliktforsknings-litteratur brukes en operasjonell definisjon der en konflikt må ha minst 1.000 kamprelaterte dødsfall per år for å kategoriseres som en krig. «Væpnet konflikt» kan derimot betegnes fra 25 drepte og oppover. I tillegg må det være snakk om organiserte aktører – ofte en stat på den ene siden og en eller flere væpnede grupper på den andre. Med disse kriteriene er USA langt unna å oppfylle betingelsene for borgerkrig. Det som derimot finnes, er et mønster av økt trussel mot enkeltpersoner, spredte voldelige episoder og tegn til svekket tillit til demokratiske institusjoner.

USA i dag kan beskrives gjennom tre parallelle sannheter. For det første har politisk motivert vold fått langt større oppmerksomhet de siste årene. Attentatforsøket mot tidligere president Donald Trump i 2024, samt drapet på Charlie Kirk i 2025, ble vendepunkter i den offentlige debatten. For det andre er det et faktum at de aller fleste protester er fredelige. Analyser fra ACLED viste at om lag 97 % av protestene tilknyttet Gaza-konflikten i 2024 ikke resulterte i vold. For det tredje viser statistikken at den generelle voldskriminaliteten har falt betydelig. Men, ankepunktet mot dette er påstanden om at kriminalitet som bl.a. tyveri og mindre voldshendelser ikke blir anmeldt fordi befolkningen opplever at ingenting skjer med anmeldelsene. – Og dette, mindre tillit til at politi og rettsvesen vil straffe lovbrytere, er noe som kan bevirke opprettelsen av borgervern, med følgen at polariseringen mellom grupper i samfunnet øker enda mer.

Dette betyr likevel ikke at situasjonen er ufarlig per nå, men kan bli det. Flere indikatorer trekker i retning av økt risiko for politisk vold. Den polariserende retorikken har bidratt til å undergrave tilliten mellom politiske blokker, og meningsmålinger viser at et mindretall av befolkningen kan forestille seg at vold er legitimt i enkelte situasjoner.

Antallet trusler mot lokale tjenestemenn og folkevalgte har økt, og amerikanske sikkerhetsmyndigheter vurderer innenlandsk ekstremisme som den mest sannsynlige kilden til terrorhandlinger i landet. I tillegg har FBI rapportert høye nivåer av hatkriminalitet de siste årene, noe som gir et bilde av et samfunn preget av økte etniske og politiske spenninger.

Det er likevel viktig å skille mellom enkelthendelser og en koordinert, vedvarende kamp. USA står langt nærmere et scenario med enkeltattentater, voldelige opprør og episoder av masseslagsmål enn en situasjon der organiserte blokker fører en vedvarende borgerkrig. Institusjonelle bremser gjør fortsatt mye for å hindre et slikt utfall. Den føderale maktdelingen, domstolenes rolle, delstatsnivåets autonomi og et profesjonelt sikkerhetsapparat fungerer som mekanismer som begrenser potensialet for en fullskala voldelig konflikt.

Samtidig finnes det historisk informerte risikofaktorer. Forskning på borgerkriger fremhever at faren øker når et land beveger seg fra fullt demokrati til såkalt «anokrati» – et mellomstadium med svekket demokratisk legitimitet og dårlig institusjonell forankring. I tillegg utgjør faksjonalisering – dype sosiale, religiøse eller etniske skillelinjer – en sentral drivkraft. USA viser flere tegn til denne typen faksjonalisering, i form av urban–rural-splittelser, økende mistillit mellom ulike etniske grupper og en politisk diskurs der valgresultater rutinemessig trekkes i tvil.

Tre fremtidsscenarier kan illustrere mulighetene. Grunnscenariet, og det mest sannsynlige, er at landet vil oppleve fortsatt høy politisk temperatur, med enkelte attentater og voldelige episoder, men uten at dette utvikler seg til en varig væpnet konflikt. Et negativt scenario innebærer at en valgkonflikt eller domsavgjørelse utløser mer systematisk og koordinert vold, muligens med fremvekst av paramilitære grupper som utfordrer statlige institusjoner. Et positivt scenario er at sivilsamfunn, politiske ledere og institusjoner klarer å deeskalere gjennom tydelig normpress mot vold, mer konsistent sanksjonering av trusler og en gjenoppbygging av tillit til valgprosesser.

Hva bør vi se etter som varsellamper for dette? Normalisering av trusler mot tjenestemenn er en av de tydeligste indikatorene. Andre faresignaler inkluderer forsøk på å delegitimere valg før de avholdes, koordinert paramilitær aktivitet rundt valgsteder eller offentlige bygninger, rask spredning av copycat-angrep etter nye voldshendelser, og ikke minst retorikk fra toppledere som rettferdiggjør bruk av vold snarere enn å fordømme den. Så lenge majoriteten av befolkningen fortsatt avviser vold, finnes det imidlertid et solid fundament for å motvirke eskalering.

Konklusjonen er derfor at USA ikke står foran en ny borgerkrig, men lever med en betydelig risiko for vedvarende politisk motivert vold i årene fremover. Fremtiden avhenger i stor grad av lederes evne til å dempe retorikken, styrke valginstitusjoner og håndheve loven konsekvent mot trusler og vold – alt uten å gå i fellen med å stemple hele grupper av borgere som fiender. Det er i dette spennet mellom robusthet og sårbarhet at USAs politiske fremtid nå formes.

Referanser

UCDP/PRIO Armed Conflict Dataset – definisjoner av væpnet konflikt og krig.

ACLED (2024–2025): Data om protester og vold i USA.

DHS Annual Threat Assessment (2024–2025): Innenlandsk ekstremisme.

GAO-rapport (2024): Føderal innsats mot innenlandsk terrorisme.

Pew Research Center (2024): Holdninger til politisk vold og retorikk.

Barbara F. Walter (2022): How Civil Wars Start – and How to Stop Them.