ARNFINN NESSET – OFFER FOR ET JUSTISMORD?
Av Steinar Åge Brenden
En av Norges mest omtalte drapssaker reiser fortsatt alvorlige spørsmål. Manglende tekniske bevis, uklart motiv og kontroversielle avhørsmetoder gjør at tvilen rundt dommen mot Arnfinn Nesset lever videre.
En av Norges mest omtalte straffesaker
Arnfinn Nesset ble bestyrer for Orkdal alders- og sykehjem i 1976. Fem år senere ble han anholdt av politiet, anklaget for drap på pasienter ved institusjonen. Han ble sittende i mange og lange avhør. Dette er til denne dag en av de mest omtalte drapssakene i Norge. Nesset, som var utdannet sykepleier, ble kjent skyldig i drap på 22 mennesker. I 1983 ble han dømt til lovens strengeste straff: 21 års fengsel og 10 års sikring.
Journalisten som gravde videre
Etter dommen ble det stille om saken. Men ikke alle glemte den. Journalisten Simen Sætre glemte ikke; han interesserte seg for saken i mange år. Han leide seg hybel i Orkdal for å finne ut mer. Han prøvde å få kontakt med folk i bygda for å få flere opplysninger. Dette viste seg vanskelig. Mange frarådet å begynne å grave i den gamle saken. Det var tydelig lagt et lokk på det hele. Mange ville nok gitt opp, sett det som håpløst. Men ikke Simen Sætre.
I 2018 fikk han et treårig stipend fra Det faglitterære fond for å skrive om saken. Sætre satt i 1 ½ år på Riksarkivet i Oslo. Der gjennomgikk han grundig alle sakens akter. Få, om noen, kjenner saken bedre. Høsten 2025 ga Sætre ut dokumentarboka «Den usannsynlige seriemorderen – Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser».
Curacit – det sentrale punktet
Stikkordet i Nesset-saken er Curacit. Dette er et medikament som brukes i kirurgien under operasjoner, slik at pasienter kan ligge helt stille. Men ved større doser kan det lamme åndedrettet og medføre døden i løpet av få minutter. Curacit etterlater ingen spor – heller ikke i avdøde kropper.
Derfor ble ingen graver åpnet i Orkdal. Dette er selvsagt et av de store spørsmålstegnene i Nesset-saken.
Arnfinn Nesset ble tiltalt for å ha drept pasienter ved å sette Curacit-sprøyter i dem.
Tilståelser – og tilbaketrekning
I februar 1981 kontaktet fylkeslegen i Sør-Trøndelag politiet. I mars ble Nesset innkalt til de første avhørene. Etter hvert begynte sykehjemsbestyreren å tilstå drap. Etter som tiden gikk, tilsto han i alt 27 drap. Dette skjedde fra våren 1981 til høsten samme år.
Men så snudde det hele. I samråd med sine forsvarere, Morten Gunnes og Alf Nordhus, trakk Nesset alle sine tilståelser. Han erklærte seg, før saken kom til behandling i retten, som ikke skyldig.
Vitner og svak bevisføring
En dag, mens journalist Sætre bodde på sin hybel i Orkdal, dro han til Trondheim. Der møtte han Skjalg Fremo. Under rettssaken mot Nesset var han journalist i NTB. Han fulgte hele saken og sendte daglig sine artikler. I tillegg førte han nøyaktige skjema for hvert vitne.
Det er to avgjørende mangler i saken mot Arnfinn Nesset: tekniske bevis og motiv.
I en artikkel Fremo sendte til NTB, står det:
«Statsadvokat Olaf Jakhelln synes å ha tynne beviser. Statsadvokatens problemer med bevisførsel er åpenbare etter at Frostating lagmannsrett har avhørt de viktigste vitnene.»
Curacit var i omløp, men det lot seg ikke gjøre å knytte stoffet til pasientene som tiltalen omfattet. Fremo uttalte:
«Hvis du gjennomgår notatene mine, vil du til slutt stusse over at Nesset i det hele tatt ble dømt.»
Forhåndsdømming og pressens rolle
Det var mye tvil i Nesset-saken. Likevel kom ikke tvilen tiltalte til gode.
Pressen slo alle tidligere rekorder i forhåndsdømming. Det ble spekulert og gjettet, blant annet om Nessets personlige forhold. Dette ble imøtegått av rettspsykiatrisk sakkyndige, som beskrev et normalt familieliv.
Denne typen mediedekning kan påvirke mange – også en jury.
Indisier – men ingen klare bevis
Det savnes både motiv og tekniske bevis mot Arnfinn Nesset.
Det eneste som kan kalles et teknisk spor, er knyttet til Curacit. I medisinprotokollen finnes tre bestillinger gjort av Nesset. Stoffet hørte egentlig ikke hjemme ved institusjonen. Nesset ga selv vage forklaringer – blant annet at det skulle brukes til å avlive hunder.
Dette er indisier, men ikke bevis.
Avhør og press
Avhørene av Nesset var lange og intense – opptil 14 timer om gangen. Han var deprimert og fikk psykofarmaka. I perioden gikk han ned fra 78 til 53 kilo.
Det ble 130 avhørsdager, totalt rundt 760 timer. Ofte uten forsvarer til stede. Han satt også 30 uker i isolasjon.
Dette brøt Nesset ned – og kan ha påvirket tilståelsene.
Avhørsmetoder og tilståelser
Avhør gjennomføres med mål om å få en tilståelse. Norske etterforskere er blant annet kurset i metoder fra USA, hvor man bygger tillit over tid.
Slike metoder kan føre til tilståelser – også fra personer som ikke er skyldige.
Nesset utviklet et nært forhold til en av etterforskerne. Tilståelsene kom etter hvert på løpende bånd. Totalt tilsto han 31 drap.
Vitnemål og etterpåklokskap
Pasientene ved institusjonen var i livets siste fase, og dødsfall var vanlig. Mistanker mot Nesset oppstod tidlig, men ingen ble nedtegnet skriftlig.
Vitner forklarte seg først flere år senere. Dette svekker troverdigheten.
Mulige forklaringer – og spekulasjoner
Noen har pekt på barndom eller misunnelse som forklaringer. Nesset kom fra enkle kår, men arbeidet seg opp.
Det er også blitt spekulert i «bygdedyret» – misunnelse mot en som kom utenfra og lykkes.
Dette er likevel spekulasjoner.
Soning og livets slutt
Arnfinn Nesset ble dømt i 1983. I 1993 ble han overført til fri soning. I 2004 ble han løslatt etter fullført straff.
Han viste aldri interesse for å få saken gjenopptatt. Nesset døde i desember 2025, 89 år gammel.
En dom som fortsatt reiser tvil
Ingen har sett at Arnfinn Nesset satte Curacit-sprøyter. Stoffet kan ikke spores, og graver ble ikke åpnet.
Det hviler fortsatt stor usikkerhet over saken.
Simen Sætre omtaler ham som «den usannsynlige seriemorderen».
Om Norge har full rettssikkerhet i slike saker, kan diskuteres. Dommen mot Arnfinn Nesset overbeviser ikke. Spørsmålet står igjen: Lot man tvilen komme tiltalte til gode?
Det virker ikke slik.
Forsidebilde: KI-generert
