Myndigheter som hermer etter hverandre: Hvordan verden gikk i lockdown.

«Ape ser, ape gjør.»

Av Jeffrey A. Tucker

Det er et mysterium hvordan myndigheter i så mange land over hele verden innførte de samme, eller nesten identiske, absurde tiltak uavhengig av virusets trusselnivå og uten håndfaste bevis på at tiltakene hadde noen effekt. 

I løpet av to uker i andre halvdel av mars 2020 ble ordinære borgerrettigheter avskaffet i nesten alle i-land. På en bisarr måte ble til og med de mest toskete tiltak kopiert – nesten som et virus – i land etter land. Noe liknende har aldri skjedd som svar på et nytt virus. 

Eksempelvis kunne man ikke prøve klær i klesbutikker verken i Texas, Melbourne, London eller Kalamazoo. Hvorfor det? Vi har alltid visst at Covid-virus har svært liten overlevelsesevne i tekstiler unntatt dersom personen har symptomer, snyter seg i lommetørkleet og så stapper det i munnen på en annen person. Hele saken er en mysofobisk overreaksjon, akkurat som de fleste andre av reglene vi har levd under i 20 måneder.

Så var det innendørs/utendørs-forvirringen. Først ble alle tvunget innendørs og folk ble arrestert for å være utendørs. Da restauranter og liknende senere åpnet ble folk ikke tillatt å oppholde seg innendørs, så serveringsbedrifter satte i gang med uteservering i mange former. Skal vi da tro at viruset først bodde utendørs og at det senere bestemte seg for å flytte innendørs? 

Deretter var det dette med maskene, som er et eksempel på det amerikanske kommentatorer kaller en «kabuki-dans», altså en form for politisk posering. Svært få tror i realiteten på at maskene stopper noe som helst når du må ha dem på mens du står, men kan ta dem av når du sitter unntatt om du er på buss, tog eller fly. Å bruke maske er bare et signal om at vi etterlever reglene, en slags posering, enten fordi vi er tvunget til det eller fordi vi ønsker å vise frem hvor vår politiske lojalitet ligger. Det har ingenting med folkehelse å gjøre.  

Så har vi dette med pleksiglass. Her er det noe som alle vet er idiotisk. Det er utrolig irriterende, men det får fram det symbolsk viktige; holde deg unna andre mennesker! Litt av en beskjed å få fra myndighetene….

Portforbudene, ja. De ble innført veldig mange steder, til tross for en total mangel på bevis for at Covid sprer seg lettere om natten enn om dagen. Jeg antar at formålet var å sette en stoppe for at folk skulle ha det moro og komme sammen om kveldene? Det er som om myndigheter verden over bestemte seg – på samme dag –for at Covid sprer seg gjennom smil og latter, så begge må forbys.  

2-metersregelen er også temmelig mistenkelig. Den ser ut til å innebære at dersom du kommer nærmere andre mennesker enn 2 meter, dukker plutselig Covid opp som troll i eske. Tross alt så ser det ut som at en del faktisk tror det

Australia kom opp med et slagord og en tilhørende kjenningsmelodi. “Staying Apart Keeps Us Together,” sier Orwell, øh.., jeg mener Victoria.

Sosial avstand! Ikke være en stille smittespreder! Tross at den til nå største studien viser at «asymptomatiske tilfeller hadde minst sannsynlighet for å smitte nærkontakter» , som er det samme som å si at dette er regelrett nonsens. 

De fleste steder måtte en gå i karantene i opptil 2 uker dersom man kom langveis fra, tros at det er svært sjeldent av inkubasjonsperioden for viruset er så lang.  Gjennomsnittlig inkubasjonstid er 6 dager, og er det man forventer fra et Coronavirus, som for eksempel alminnelig forkjølelsesvirus.  

Det må også nevnes at man på kjøpesentre ikke kan spraye parfyme for å prøve den, fordi det «sprer Covid». Det er selvfølgelig ikke et snev av bevis for dette. Det ser ut som det er et påfunn, men likevel har det vært et tiltak mange steder. 

Lista er lang. Forbud mot forsamlinger utendørs på mer enn 50 mennesker og innendørs på mer enn 25, nedstenging av teatre, kinoer, bowling-baner. Stenging av treningssentre i en tid der folk bør holde seg sunne og friske. Likevel holdes kjøpesentre åpne. Disse tiltakene er nærmest allestedsnærværende og de støttes ikke av noen vitenskap. Dette har vi visst i månedsvis, helt siden medienes skrekkpropanda etter Spring Break i Florida i 2020, en begivenhet som ikke resulterte i et eneste dødsfall som kunne spores til den.  

Det verste var å stenge skolene. De ble stengt på nesten samme tid verden over, tross tilgjengelig informasjon og bevis siden januar 2020 for at Covid-trusselen mot barn er tilnærmet lik null. Sverige var unntaket og barna der er helt friske og fine

Jada, nesten alle skoleelever som får Covid, får asymptomatisk Covid. Det betyr at de ikke blir «syke» i den tradisjonelle betydningen av ordet. I tillegg er det høyst usannsynlig at de sprer det til voksne, nettopp fordi de ikke har symptomer. Dette er bredt anerkjent.

Likevel valgte styresmaktene å ødelegge barnas liv i opptil et år eller to.

Timingen på det hele er svært mistenkelig. All landene og statene som implementerte dette obligatoriske klovneriet, innførte det på samme tid, uavhengig av om det var store eller ingen forekomster av Covid. 

I USA var det fascinerende å iaktta dette. Nedstengingene skjedde over hele landet. I nordøst hadde viruset allerede spredt seg. I sydstatene fantes det ikke virus, men de stengte likevel ned. Da viruset faktisk kom dit, så hadde de fleste sydstatene allerede gjenåpnet. Viruset så ikke ut til å bry seg om dette.

Når man betrakter dette, så er det veldig fristende å forklare det med konspirasjoner. Der er nok en eller annen «usynlig hånd» et sted som styrer alt dette, er det vanlig å tenke. Hvordan kan så mange av verdens myndigheter miste fatningen og avskaffe folks frihet og borgerrettigheter på en så ondsinnet måte?

Vanligvis avviser jeg store konspirasjonsteorier på dette området simpelthen fordi jeg tviler sterkt på at myndighetene og deres representanter er intelligente nok til å implementere noe sånt. Etter hva jeg kan se, så ser det ut som om våre ledere rett og slett fant på dette i panikk og etterpå holdt de fast på det rett og slett fordi de ville at det skulle se ut som om de visste hva de gjorde. Den dag i dag holder de seg til manus og mediene gir dem ryggdekning. 

Hvordan kan vi så gjøre rede for hvordan så mange latterlige regler ble påtvunget oss på samme tid, på så mange forskjellige steder i verden? 

Det finnes en studie som jeg oppfordrer dere til å lese. Studien ble utgitt av National Academy of Sciences (Det Nasjonale Vitenskapsakademiet i USA)  “Explaining the homogeneous diffusion of COVID-19 nonpharmaceutical interventions across heterogeneous countries.”

En bedre tittel kunne ha vært «hvordan så mange lands myndigheter oppførte seg så dumt på samme tid.» Hovedteorien i studien ser realistisk ut: 

«Vi analyserer bruken av ikke-farmasøytiske intervensjoner i OECD-landene i tidligfasen av coronavirus-pandemien (Covid-19). Gitt kompleksiteten assosiert med pandemi-avgjørelser, står myndighetene ovenfor dilemmaet om hvordan de skal handle kvikt når de grunnleggende avgjørelsesprosessene baseres på vurderinger som balansererer politiske avveininger. Våre funn tyder på at i krisetider så følger myndighetene bare etter andre lands myndigheter og grunnlaget for hva de gjør er nettopp hva andre land gjør. Myndighetene i land med sterke demokratiske strukturer er tregere til å handle når de står ovenfor pandemien, men er mer følsomme for andre lands innflytelse. Vi gir et grunnlag for forskning på internasjonal spredning av retningslinjer og grunnlag for forskning på de politiske konsekvensene av Covid-19 pandemien.»

Dette ser ut til harmonere godt med mitt anekdotiske postulat. 

De som sitter i ledelsen er oftest advokater, spesialisert i å bedra velgerne. De offentlige «helsemyndighetene» som gir dem råd, kan bli anerkjent på feltet uten noensinne å ha studert eller praktisert medisin. Så hva gjør de? De kopierer andre for å dekke over egen ignoranse.

Som studien sier:

All den tid studien vår ikke kan bedømme hva en «optimal» timing for å ta i bruk noe vil være, så følger det av funnene våre at det ser ut til å være en internasjonal kopiering av intervensjonsimplementeringen, at noen land kan ha kopiert og implementert strenge tiltak tidligere enn nødvendig. Dersom det er tilfellet, så kan slike land ha pådratt seg altfor høye økonomiske og sosiale kostnader og kan få problemer med å holde på restriksjonene så lenge det er nødvendig på grunn av lockdown-trøtthet.

Dette betyr altså at nedstegningene, lockdown og strenge regler ikke var vitenskapelig fundert. Det var rett og slett «ape ser, ape gjør». Copycat-politikk. De sosialpsykologiske eksperimentene på konformitet kan hjelpe oss å forklare dette bedre enn noe annet. Myndighetene ser at andre lands myndigheter gjør ting and bestemmer seg også for å gjøre dette fordi det er en måte å unngå politisk risiko på, uansett hva det koster.  

Alt dette bare øker respekten for de lands myndigheter som ikke stengte ned, som ikke stengte næringslivet, som ikke stengte skolene, som ikke innførte maskepåbud, og som ikke av politiske poseringsgrunner pushet sosial distansering i all evighet.Sør-Dakota, Sverige og Hviterussland, blant andre. Det kreves en uvanlig og sjelden grad av skepsis for å unngå flokkmentalitet av denne typen.  

Så hvorfor gikk så mange lands myndigheter bananas på en gang; uten hensyn til egne lover, tradisjoner og verdier ved å oversvømme og lure sine egne folk med «vitenskap» som har vist seg å være nesten fullstendig usant? Noen hevder at det må være konspirasjon, men et mye enklere svar er at de i sin kunnskapsløshet og dumhet rett og slett bare kopierte hverandre på grunn av frykt. 

Kilde: Brownstone Institute

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Paulette Vautour