Av RT.com

Den avsatte presidenten sier han har funnet et «trygt sted» etter at militæret støttet krav om hans avgang.

Madagaskar havnet i en maktkamp denne uken da landets leder, president Andry Rajoelina, flyktet fra landet, med henvisning til påståtte dødstrusler mot ham. Hans avgang kom etter at en elitestyrke i hæren sluttet seg til ungdomsledede protester mot kroniske vann- og strømbrudd, og som hadde utviklet seg til sinne over fattigdom og korrupsjon. Presidenten har fordømt situasjonen som et ulovlig forsøk på å gripe makten.

Hva utløste uroen?

Landet plassert i Det indiske hav utenfor Mosambik har vært et åsted for demonstrasjoner siden 25. september. Demonstrasjonene, ledet av «Generasjon Z Madagaskar»-bevegelsen, som startet i hovedstaden Antananarivo, har siden spredt seg til andre byer, drevet av hyppige kutt i strømforsyningen og økte levekostnadene. FN sier at minst 22 mennesker er drept, et tall som regjeringen bestrider. Nattlige portforbud er fortsatt i kraft i hovedstaden og andre knutepunkter.

Gruppen krever president Rajoelina sin avgang, ansvarlighet for demonstrantenes død og påståtte overgrep, og oppløsning av institusjoner de anser som ulovlige. I løpet av helgen strømmet folkemengder for første gang til 13. mai-plassen, et symbolsk proteststed i sentrale Antananarivo, sammen med elitesoldater fra CAPSAT-enheter i militærkjøretøy. (CAPSAT = Corps d’administration des personnels et des services administratifs et techniques)

Regjeringsomrokkeringer klarte ikke å roe ned sinnet i gatene

Den 29. september oppløste Rajoelina regjeringen sin i et forsøk på å roe ned det offentlige sinnet, og erkjente at «medlemmer av regjeringen ikke har utført oppgavene de er tildelt». Den 6. oktober utnevnte han general Ruphin Fortunat Zafisambo til statsminister, og erstattet Christian Ntsay, som hadde hatt stillingen siden 2018. Dette klarte ikke å stoppe protestene, som tvert imot intensiverte seg.

Kuppforsøk på gang

Rajoelina kunngjorde søndag at et forsøk på å gripe makten med opptøyer var i gang, og han oppfordret alle «nasjonale krefter» til å forene seg i forsvaret av den konstitusjonelle ordenen og den nasjonale suvereniteten. Uttalelsene hans fulgte etter at CAPSAT-soldater, enheten som bidro til å bringe ham til makten i et kupp i 2009, oppfordret andre militære styrker til å ikke adlyde ordre fra presidenten og heller bli med i opprøret. Rajoelina, en tidligere Disc Jockey, ledet en overgangsmyndighet i nesten fem år før han vant presidentvalget i 2018. Han ble gjenvalgt i 2023 etter flere uker med protester og boikotter fra flere opposisjonskandidater.

Presidenten flyktet fra landet

I en videotale som ble lagt ut på Facebook sent på mandag bekreftet Rajoelina at han hadde blitt fløyet ut av landet av det franske militæret midt i eskalerende protester og et mytteri. Han sa at han hadde «funnet et trygt sted å beskytte livet sitt», oppfordret til dialog og insisterte på at grunnloven skulle respekteres. Han skulle etter planen tale til nasjonen tidligere på mandag, men kontoret hans sa at sendingen ble utsatt etter at «en gruppe væpnede styrker forsøkte å ta kontroll over statseide medier».

Presidentens nøyaktige plassering er fortsatt ubekreftet. Flere medier rapporterte at Rajoelina forlot Madagaskar med et fransk militærfly. Det franske mediet RFI rapporterte at han kan ha vært på vei til Dubai.

Hæren splittes når CAPSAT utnevner ny sjef

Offiserer fra CAPSAT erklærte at de koordinerte alle grener av de væpnede styrkene i den tidligere franske kolonien og utnevnte general Demosthene Pikulas til ny hærsjef. Deler av gendarmeriet brøt offentlig rekkene og sa at makt ikke skulle brukes mot demonstranter. AP rapporterte at landets forsvarsminister aksepterte den CAPSAT-støttede utnevnelsen i presidentens fravær. CAPSAT-kommandører har angivelig nektet for å ha iscenesatt et «kupp», og sagt at de svarte på «folkets krav».

Hvordan verden reagerer

Den afrikanske union har oppfordret til ro og tilbakeholdenhet, mens FN har oppfordret til respekt for menneskerettigheter og ansvarlighet for å unngå vold. Air France har avlyst flyvninger på ruten Paris-Antananarivo med henvisning til sikkerhetsbekymringer. «Det sørafrikanske utviklingssamfunnet» (SADC) har kalt situasjonen «uheldig» og oppfordret til «konstruktivt engasjement og fredelig løsning av eventuelle uenigheter». Russland har sagt at de håper krisen vil bli løst med fredelige midler.

Risikoer og veien videre

Madagaskar har en historie med militærstøttede politiske omveltninger. Mer enn 75 % av de rundt 30 millionene i den tidligere franske kolonien er fattige, ifølge Verdensbanken. Den nåværende krisen er den mest alvorlige utfordringen for Andry Rajoelinas administrasjon siden han ble gjenvalgt i 2023, og den vil teste om regional diplomati kan avverge et nytt kupp.

Vsevolod Sviridov, en ekspert ved Senter for afrikanske studier ved Moskvas høyere økonomiskole, uttalte seg til RT om urolighetene på Madagaskar og sa at Generasjon Z-oppsvinget «bekrefter den tradisjonelt fremtredende rollen unge mennesker har i gateprotester». Han tror slike bevegelser vil «bli en hyppig forekomst i afrikanske land» etter hvert som ungdomsbefolkningen vokser og kravene om bedre levestandard øker i omfang.

Fra RT.com, publisert 14. oktober 2025
Originalartikkel: Gen Z revolt and military mutiny in Madagascar: What we know so far