Av Dr. Paul Craig Roberts
Oversatt av Northern Lights

Som jeg understreket fra begynnelsen, var Russlands intervensjon i Ukraina altfor begrenset og altfor sen. Jeg er ikke i tvil om at Kreml vil nå sitt mål om å rense Donbass-republikkene for den vestlig støttede nazistenes Azov-brigade og den ukrainske hæren, men Kreml har forspilt den langt viktigere muligheten til å få slutt på alle vestlige provokasjoner av Russland.

Hvis Russland hadde gått inn i Ukraina med et ødeleggende konvensjonelt altomfattende angrep, ville krigen ha avsluttet før den startet. Ingen medlemmer av det ukrainske marionett-regimet ville være i live. Det ville ikke være noen kommunikasjons-og transport-kapasiteter i Ukraina bortsett fra russiske militære. En rå demonstrasjon av hva som skjer når du overprovoserer en overlegen militærmakt ville fått europeiske land til å komme seg ut av NATO, og ikke bli med som Finland og Sverige tydeligvis vil. I stedet for å skremme bort potensielle provokatører, har Kremls lite gjennomtenkte, sakte begrensede intervensjon oppmuntret til mer omringing av Russland og mer aggresjon fra Washington, NATO-medlemmene og Ukraina.

Dermed har Kreml gitt Washington god tid til å lage en fortelling som er til stor ulempe for Russland og som oppmuntrer andre til å ta en mer åpen og hardere linje mot Russland. Europeere er villige til å lide selv for å påføre russerne noe motgang. NATO-medlemmene gir Ukraina ikke bare moralsk støtte, men også våpen. Washington har annonsert omfattende leveranser av tunge våpen til Ukraina og enda mer provoserende, å gi etterretningsinformasjon og informasjon om russiske militære mål for ukrainske missilangrep på Krim.

Ettersom Krim nå er en del av Russland, er planlagte angrep på Krim et direkte bevis på at Washington har til hensikt å utvide krigen. Det er åpenbart som det var planen fra begynnelsen, at Russland må utvide militæroperasjonene til hele Ukraina og ikke bare Donbass. Tanken Kreml hadde om at det kunne være en begrenset operasjon med et begrenset mål var absurd.

Faktisk må Russland utvide militæroperasjonene til områder langt utenfor Ukrainas grenser. Den forrige russiske presidenten, for tiden nestleder i det russiske sikkerhetsrådet, Dmitrij Medvedev, advarte om at en eskalering mot atomkrig vil være konsekvensen av Finlands og Sveriges inntreden i NATO.

Som jeg sa ville skje, at Russland unnlot å imponere Vesten med en overveldende utøvelse av militærmakt i Ukraina betyr at enda et skritt er tatt mot atom-armageddon. En rask eskalering til atomkrig er ikke først og fremst Russlands feil. Det er Vesten som har provosert frem dette, ikke Russland. Vesten snudde en kald skulder til Russlands sikkerhetsbekymringer. Vesten bevæpnet og trente den ukrainske hæren og nazimilitsen og ledet dem til krig mot russerne i Donbass. Vesten plasserte amerikanske missiler i Romania og Polen og nå i Slovakia. Det er Washington som jakter på hegemoni, ikke Kreml.

Kremls ansvar ligger i å gi for svake svar på Vestens provokasjoner. Først å ignorere dem i årevis, og bare gjort meningsløse diplomatiske protester. Så når de endelig ble tvunget til å gripe inn i Ukraina, gjør det på en så begrenset måte som mulig og på en tidkrevende måte som gir Washington får tid til å utforme fortellingen som de vil og mulighetene til å utvide konflikten utover grensene for Kremls begrensede operasjon.

The Saker og Andrei Martyanov understreker overlegenheten til russisk militær taktikk og våpensystemer, men disse viktige kapasitetene gir ikke seiersmargin når Kreml for alltid reagerer for svakt på initiativene fra Washington. Kremls manglende evne til å være først til å handle og manglende vilje til å fjerne Washingtons femte kolonne ut av Russlands regjering, vil være kjennetegnet på et russisk nederlag.

Fra Dr. Paul Craig Roberts blogg, publisert 14 April 2022.
Oversatt fra engelsk, noe redigert. Linker i orginalartikkelen.